Ergoterapi, som blir lovpålagt tjeneste i kommunene i 2020, kan styrke og være en nødvendig del av tilbudet på skolen og i skolehelsetjenesten for å komplementere de eksisterende tjenestene, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB Scanpix

Mangfoldig kompetanse i skolehelsetjenesten

En tverrfaglig sammensatt kompetanse på skolen og i skolehelsetjenesten hvor man tilfører flere faggrupper, som ergoterapeuter, mener vi bedre kan hjelpe ungdommen til å mestre og delta i skolehverdagen ut fra sine forutsetninger.

Lørdag 27. oktober er den internasjonale ergoterapiens dag (World Occupational Therapy Day). Over hele verden arbeider 528.000 ergoterapeuter ut fra visjonen “aktivitet og deltakelse for alle”.

Ergoterapeuter jobber både med somatiske og psykiske helseutfordringer, i Norge ofte i helse- og omsorgstjenester. I mange andre land som USA, England og nå også Sverige, er ergoterapi en del av tjenestene i grunnskolen. Slik er det ikke i Norge, med noen svært få unntak. Hva kan ergoterapeuter bidra med i elevers skolehverdag?

Denne høsten har det vært flere medieoppslag om at norske ungdommer opplever å ha psykiske vansker. I en rapport fra velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, kobles psykiske plager blant ungdom til at de opplever mer stress i hverdagen enn tidligere generasjoner. Rapporten peker videre på at skolerelatert stress kan gi psykiske plager. Tall fra Ungdata undersøkelsen viser at 23% av ungdomsskoleelever i Tromsø er mye plaget av ensomhet. 19% har daglige fysiske helseplager og 18% av ungdom opplever at de er mye plaget av depressive symptomer.  Mange av de psykiske vanskene kobles til kroppspress og skolestress (Nordlys 15.10.18). 36% av ungdomsskoleelever i Tromsø melder at de har skulket skolen. Nordnorske elever topper statistikken med mest skolefravær i hele Norge (NRK 6.9.2018).

Skolen blir utpekt som en arena hvor man må ta tak i problemene. Hvem skal ta tak? Er det lærerne eller skolehelsetjenesten? Elevene selv ønsker mer kunnskap om hvordan de kan mestre livet, og ha fokus på dette inn i skolen. Lærerne har et ansvar for faglig læring, men også et betydelig ansvar for det psykososiale miljøet, altså hvordan ungdommene har det på skolen. En balansegang som noen ganger nok kan oppleves utfordrende. Miljø og læring påvirker hverandre gjensidig og noen ganger kan vansker i det psykososiale miljøet gå ut over undervisningen. Mange lærere klarer likevel å balansere dette delte ansvaret på en utmerket måte. 

Skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste fordi den når ut til mange ungdommer. Helsesøstre er den sentrale faggruppen i skolehelsetjenesten og de gjør en fantastisk jobb. Imidlertid vet vi at flere kommuner sliter med å få ansatt helsesøstre. For eksempel mangler Tromsø kommune 9 helsesøstre i skolehelsetjenesten (Nordlys 31.5.2018). Tjenesten må dermed prioritere mellom oppgaver, noe som medfører at helsesøster ikke alltid er tilgjengelig når ungdommen har behov for det. Det er flere tjenestetilbud til ungdom i kommunen, men få av disse arbeider like tett og nær ungdommen på deres arena som helsesøstre i skolehelsetjenesten. Når tilgangen på helsesøstre verken dekker kommunal norm eller ungdommenes behov, vil vi stille følgende spørsmål: Hva med andre yrkesgrupper – hva kan de bidra med i forhold til ungdommenes helse og skolehverdag?

Ergoterapi, som blir lovpålagt tjeneste i kommunene i 2020, kan styrke og være en nødvendig del av tilbudet på skolen og i skolehelsetjenesten for å komplementere de eksisterende tjenestene. Innenfor psykisk helse vektlegger ergoterapeutene samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser. Ergoterapeutene tar utgangspunkt i ungdommens egne mål og ønsker. Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvordan vil du delta i dine aktiviteter og i skolehverdagen? Vi kartlegger ressurser og hindringer som påvirker mestring av ønskede og meningsfulle aktiviteter. Ergoterapeutene kan hjelpe ungdom til å være aktiv i eget liv ved å analysere, tilrettelegge, støtte, forenkle og trene på de aktivitetene som den enkelte ønsker å opprettholde eller gjenvinne. Det kan for eksempel være å opprettholde skolegang, finne struktur på dagen eller delta på sosiale aktiviteter. Ergoterapeutene bidrar også med å finne balanse mellom ulike aktiviteter i hverdagen. Ergoterapeutene har fokus på helsefremmende arbeid, forebygging, lavterskeltilbud, tidlig intervensjon og behandling.

Å hjelpe ungdommene med sine utfordringer mener vi krever kunnskap fra ulike perspektiver. En tverrfaglig sammensatt kompetanse på skolen og i skolehelsetjenesten hvor man tilfører flere faggrupper, som ergoterapeuter, mener vi bedre kan hjelpe ungdommen til å mestre og delta i skolehverdagen ut fra sine forutsetninger.

En ny nordisk kunnskapsoversikt laget av det svenske ergoterapeutforbundet, viser at ergoterapeutisk kompetanse på skolen og i skolehelsetjenesten kan bidra til å skape et mer tilgjengelig lære- og psykososialt miljø for elevene. Tilgjengeligheten gir elevene lettere tilgang til støtte og tjenester som er sentrale for å forebygge så vel fysiske som psykiske vansker.  Vi snakker her om tiltak som også norske elever har krav på, og som retter seg mot områder som et trygt psykososialt miljø, tilgjengelige skolebygg og utearealer, rett til individuell tilpasning av skolehverdagen og så videre. 

Et godt psykososialt miljø på skolen er viktig, og kjennetegnes ved at ungdommene opplever tilhørighet og inkludering. Å være en betydningsfull del et av fellesskap forebygger mobbing. Deltakelse og inkludering på skolen innebærer at alle elever, uansett funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer, har mulighet til å lære både teoretisk og sosial kunnskap som er forventet ut fra skolens mål og fra sosiale forventinger i nærmiljø og samfunn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anser at muligheter til å delta på skolen også er viktig for å oppnå god helse.

Sosiale utfordringer påvirker læring og kan ha konsekvenser i utdanning og arbeidslivet. Sosial deltakelse er viktig for all ungdom, også for ungdom med funksjonsnedsettelser. Forskning viser at ungdom med funksjonsnedsettelser opplever at nettopp sosial deltakelse er det vanskeligste å oppnå. For eksempel kan dårlig fysisk tilgjengelighet i skolen hemme sosial deltakelse i stor grad. Ergoterapeuter har kompetanse i tilrettelegging av fysiske omgivelser som lokaler og utstyr som elevene anvender i skolehverdagen. Tiltakene kan blant annet være velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler.

Ergoterapeuter kan også kartlegge og veilede om psykososiale forhold som påvirker elevenes muligheter for inkludering og deltakelse. Men sosial deltakelse krever også at ungdom forstår sosiale koder og forstår hva som forventes av dem. Sosial trening, både individuelt og i grupper, kan også være en del av ergoterapeutiske tiltak.

Mange ungdommer opplever stress som er forårsaket av høye forventninger fra ungdommen selv eller fra omgivelsene. Noe er skolerelatert, noe er relatert til ønsket om å prestere høyt på flere eller alle arenaer. Stress kan man gjøre noe med. De fleste vil trenge konkret hjelp og veiledning for å kunne gjøre prioriteringer og ta viktige valg i livet sitt. Hva gir ungdommen energi? Hva tapper ham/henne for energi? Hvilke aktiviteter er betydningsfulle og viktige å prioritere? Hvilke aktiviteter kan prioriteres ned? Balansen mellom ulike aktiviteter og krav er viktig å finne. Behovene er individuelle. En ungdom trenger kanskje å bli stilt høyere krav til, mens en annen trenger støtte til å tolerere å ikke alltid yte 110% i alle oppgaver og aktiviteter. Det er vesentlig å finne et aktivitetsnivå som ungdommen kan mestre, både når det gjelder skole, fritidsaktiviteter og hjemmesituasjon. Ergoterapeuten hjelper ungdommen til å finne en aktivitetsbalanse som etablerer gode vaner og sikrer god helse.

Forskning viser at ergoterapeuters tilnærming og arbeidsmetoder som tar hensyn til ungdommens helhetlige situasjon, skaper forutsetninger for elever til å være aktive og deltakende på skolen, økt tilstedeværelse og bedre måloppnåelse. Skoletiden har stor betydning. Det ungdommene lærer her, tar de med seg inn i videre utdanning og i voksenlivet.

Ergoterapeuter har kompetanse på individuell tilrettelegging av IKT og velferdsteknologiske løsninger. Slike løsninger kan bidra til økt trygghet og struktur i skoleværedagen for ungdommer med for eksempel lærevansker og manglende konsentrasjon. I tillegg til en mer håndterlig læresituasjon og økt måloppnåelse for den enkelte elev, viser forskning en sosioøkonomisk gevinst ved bruk av kognitive- og kommunikasjonshjelpemidler på skolen.

Vi har her forsøkt å vise hvordan ergoterapeuters kompetanse kan brukes for å komplementere det skolehelse- og skolemiljøtilbudet som gis til ungdom i dag.

Neste år er det kommunevalg. Hvordan vil politikerne i Tromsø og andre kommuner i landsdelen sette ungdommenes skolehverdag og tilbudet i skolehelsetjenesten på agendaen i partiprogram og valgkamp? Vi sender en utfordring til alle nordnorske politikere; vil ditt politisk parti løfte fram ungdommens helse og melder seg som et parti som vil være med på å løse utfordringen med å åpne for flere faglige muligheter til å ivareta barn og unges helse og sikre dem best mulig fremtid?

Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig – også skolehverdagen.

  • Mari Hepo-oja, Ergoterapispesialist i barns helse, Tromsø
  • Kati Langhaug, Ergoterapispesialist i barns helse, UNN Tromsø
  • Charlotte Gabrielsen, Spesialergoterapeut, UNN Tromsø
  • Astrid Vekve Nymo, Universitetslektor, Bachelorprogram i ergoterapi, UiT-Norges arktiske universitet, Tromsø

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse