Annonse

«Mannen min har en regel som sier at han ikke reiser seg fra potta før han er nummen i beina»

Det siste fristedet finnes på dass.

Ingen argumenter biter på bæsjlukt. Tilbake sitter mannen og triumferer i sin egen stank.

- Hva skal du egentlig nå?

Hun: I bredbeint stilling, en unge skrudd på maks volum under en arm, en dunge med vinterklær under den andre, i yttergangen, på vei ut.

Han: Håpefullt uttrykk i ansiktet, nytraktet kopp med kaffe i en hånd, iPad under armen, andre hånda på dørklinka til toalettet.

- Hæ? Hva skal du egentlig nå?

- På do. Jeg må på do.

Han må på do. Og, hvis alt går som planlagt, der har han tenkt til å bli. Åpenbart. Han har kaffe, lesestoff, muligens en snus i baklomma. Hyggetid.

I begynnelsen trodde jeg at jeg var alene. Det var jo ikke nødvendigvis det første jeg tok opp med familie og venner. At jeg var do-enke. At mannen min brukte uforholdsmessig lang tid på do. Gjerne en halvtime. I snitt en halvtime. Hvert besøk. Mange besøk. Jeg spurte han hva han gjorde der inne. For det kan umulig ta en halvtime å gjøre fra seg hver eneste gang. Greit nok hvis du har forstoppelse, men det har man jo ikke hver dag. Tenkte jeg.

- Jeg bæsjer.

- I en halvtime? Flere ganger om dagen?

- Ja.

Det var vanskelig å forstå. Så på en jentekveld brast jeg.

- Jeg må spørre dere om noe. Det er litt rart.

Jentene satt som tente lys. Nå kommer det gull. Det kom bæsj. Men responsen var upåklagelig.

  • Mannen min har egne bøker han kun leser på do. Og det er de bøkene han blir først ferdig med.
  • Mannen min har en regel som sier at han ikke reiser seg fra potta før han er nummen i beina.
  • Mannen min ble forsinket til et jobbintervju fordi han var på do.
  • Mannen min gjør sine beste internett-kjøp på toalettet.
  • Mannen min har træler midt på lårene fordi han lener albuene der mens han surfer på nettet på dass.

Når slusene først åpnet seg, så rant det ut. Og jeg plukket opp signalene ellers i samfunnet også. Problemet ble omtalt på radio. Skavlan selv pirket borti temaet sist fredag (da i form av effektivisering av prosedyren, i samtale med fantastiske Giulia Enders, forfatter av «Sjarmen med tarmen»). Men å finne noe seriøs forskning på temaet viser seg å være vanskelig.

Googler du «Why do men use so long in the bathroom?» eventuelt “Why does it take men ages to poop?” viser det seg kjapt at problemet er verdensomspennende. Det er egne debattforum hvor det diskuteres og spekuleres. Men det er visse fellestrekk:

  1. Mannen tar alltid med seg et digitalt verktøy på toalettet. Mest vanlig: Mobil/lesebrett
  2. Mannen forsvinner ofte på do hvis det er mye støy, eventuelt husarbeid som skal gjøres
  3. Toalettid og –hyppighet øker parallelt med antall barn i husholdningen
  4. Mannen gir uttrykk for psykisk og fysisk tilfredsstillelse i etterkant av et toalettbesøk

- Dassen er den eneste plassen jeg har ordentlig fri.

Jeg gikk rett til kilden. Feltarbeid. Jeg snakket med min mann, med mannlige venner, bekjente og kolleger. Og om ikke svaret alltid var direkte, så var bakgrunnen gjerne den samme. Når du lukker døra til do, så er du alene. Det er ingen som vil diskutere noe med en som bæsjer. Jeg har selv opplevd å forfølge min mann inn på toalettet midt i en viktig samtale, for så å storme hylende ut etter kun kort tid. Ingen argumenter biter på bæsjlukt. Tilbake sitter mannen og triumferer i sin egen stank.

- Sitter de faktisk der inne og koser seg i etterkant av utslippet?

En venninne spør et høyst betimelig spørsmål. Eller forutser de at noe vil skje om rundt et kvarter, og går da inn for å forberede seansen? Begge deler er rimelig ubegripelig.

- Av og til sitter jeg der lengre for å la lukten tynnes litt ut, sier en hensynsfull sjel, som forlanger å bli trodd.

Jeg tror han ikke.

Kan forklaringen ligge i anatomien? Er kroppene våre bygget slik at menn reint fysisk bruker lengre tid på å bæsje? Jeg kontakter en lege.

- Da burde det for så vidt ha vært omvendt. Kvinner har større bekken, og dermed potensielt større lagringsplass for avføring, svarer den meget nylig kvalifiserte fagmannen.

- Et annet poeng kan være tarmlengden. Tarmlengden henger sammen med høyde, og menn er jo ofte høyere enn kvinner, fortsetter han, kredibiliteten stigende. Men så legger han til:

- Egentlig har det vel mest med kos å gjøre.

Noen drar tanken med kos lengre enn andre. En venn av en venn sier han ikke er fremmed for å ta med seg et lite måltid inn på do. Rigge opp en god TV-serie. La trusa henge fritt rundt anklene. Nyte stunden.

- For det er jo noe fascinerende med å drite og spise samtidig.

Favoritten er etter sigende potetgull og dipp. Som nevnt, det er vanskelig å forstå. Men kanskje er løsningen av det enkleste slaget:

40 minutter senere.

Hun: På vei inn døra, snørrete, bæljende unge under ene armen, rattkjelke uten ratt under andre, to fulle handleposer dinglende fra høyre pekefinger, sammenbruddets time er nær.

Han: På vei ut fra toalettet, tom kaffekopp med brukt snuspose oppi i en hånd, iPad under armen, fremdeles åpen Ebay-side «You are the bidding winner!», bilde av et sett med skrujern i karbon, salig post-bajs-uttrykk i ansiktet.

- Har du vært der inne hele tiden? Hva gjør du egentlig der?

- Jeg har kjent på friheten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse