Annonse
Konklusjonen min er at det ikke er grunnlag for kritikk mot Marianne Telle for brudd på noen lovregler i anledning saken om luftambulansetjenesteanbudet. Det fritar henne ikke for en mer forretningsmessig basert kritikk knyttet til at hun ikke opplyste om den inngåtte avtalen i forbindelse med styrebehandlingen, skriver universitetslektor og jurist Thor Arne Angelsen. Foto: Øystein Nygård, NRK

Marianne Telle var ikke inhabil i luftambulansesaken

Mediene har i flere dager skapt et inntrykk av at styreleder i Helse Nord RHF, Marianne Telle, har vært inhabil i behandlingen av luftambulanse-anbudssaken. I dette innlegget forklarer jurist og universitetslektor Thor Arne Angeslen hvorfor han mener dette er feil.

Jeg har registrert at særlig personer som angrep Telle sterkt i forbindelse med PCI-saken har brukt Dagbladets artikkel som sannhetsvitne for å angripe Telles rolle som styreleder Helse Nord, og har i denne teksten forsøkt å vise hvorfor det er feil angrepsvinkel.

Dagbladet.no publiserte onsdag 9. mai i år en artikkel hvor tre av Norges fremste juridiske eksperter på offentlige anskaffelser og forvaltningsrett, og habilitet i forbindelse med disse, uttrykker at de mener det er utvilsomt at Marianne Telle var inhabil i behandlingen av en styresak i Helse Nord i mai 2017 (sak 67-2017). Flere publikasjoner har gjengitt både denne artikkelen og har egne artikler med samme konklusjon. Jeg deler ikke deres syn på saken.

Årsaken til at jeg er uenig er at de tre nevnte ekspertene (og et stort antall journalister og kommentatorer) etter mitt skjønn har hoppet bukk over ett av vilkårene for at Telle skulle vært inhabil ved behandlingen av spørsmål knyttet til luftambulansetjenesteanbudet.

Grunnvilkåret for inhabilitet i forvaltningslovens § 6, andre ledd er at det må foreligge et «særegent forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til [tjenestemannens] upartiskhet». Telles posisjon som administrerende direktør i et selskap (Bedriftskompetanse AS) som ville få et stort oppdrag hvis Babcock Scandinavian Air Ambulance AB vant anbudet er åpenbart et slikt «særegent forhold».

«Egnet til å svekke tilliten til [hennes] upartiskhet»?

Men dette er ikke det eneste vilkåret for å konkludere med at Telle var inhabil. Spørsmålet er videre om det særlige forholdet er «egnet til å svekke tilliten» til hennes «upartiskhet» i avgjørelsen av saken.

Denne delen av bestemmelsen uttrykker det de fleste oppfatter som det mest sentrale hensynet bak habilitetsreglene; at allmennheten kan ha tillit til at de avgjørelser som fattes av forvaltningen skal være styrt av objektive vurderinger av sakens meritter, ikke av subjektive ønsker om et gitt resultat. Bestemmelsen krever ikke at det skal påvises slike subjektive ønsker. Det er tilstrekkelig at forholdet «er egnet til» å svekke tilliten til tjenestemannen. Umiddelbart kan dette oppfattes som en svært lav terskel som bare krever at det er mulig å konstruere en realistisk situasjon som svekker tilliten. Men samtidig ser man av det som følger videre i bestemmelsen at ikke ethvert teoretisk påstått inntrykk av mulighet for subjektiv påvirkning av en beslutning medfører inhabilitet.  

«Særlig fordel»?

I vurderingen av om noen er inhabile etter forvaltningslovens § 6, andre ledd skal det nemlig tas hensyn til om «…avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.» Lovteksten peker altså på at det er den aktuelle «avgjørelsen» som skal vurderes, og om den kan medføre en «særlig» fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen han har nær tilknytning til. Bisetningen om særlig fordel, tap osv. kom inn i forvaltningsloven i 1977 for nettopp å motvirke tvil og prosesser omkring hva som skulle være «egnet til å svekke tilliten» til en tjenestemann. Av forarbeidene kan man også lese at det skal «forholdsvis mye til for at en tjenestemann er ugild [inhabil]».

Det er enkelt å fastslå at Telle har en «nær personlig tilknytning til» sin arbeidsgiver Bedriftskompetanse, som altså (via Babcock) har potensiale til å tjene mye penger på kontrakten. Denne delen av vurderingen kvalifiserer altså.

Men bestemmelsen krever også at man må vurdere om Bedriftskompetanse/Babcock får noen «særlig fordel» av avgjørelsen. Med «særlig fordel» må forståes en fordel som andre (her konkurrenter i anbudskonkurransen) ikke oppnår. Dersom det ikke foreligger noen «særlig fordel» vil det særlige forholdet allikevel ikke være egnet til å svekke tilliten til Telle.

Den aktuelle avgjørelsen har to ledd. Det første er at styret tar til orientering det saksfremlegg som er gitt, og som inneholder opplysninger om bl.a. de forventede kostnadene i avtalen. Å ta et saksfremlegg til orientering kan ikke under normale omstendigheter sies å gi noen fordel til Bedriftskompetanse/Babcock. Det er ikke noe unormalt med saksfremlegget i denne saken, og uten noen slik fordel er det ikke mulig å hevde at Telle er inhabil.

Hva så med den andre delen av vedtaket. Her vedtar styret i Helse Nord at administrerende direktør får fullmakt til å «sluttføre kontrakten for anskaffelse av ambulanseflytjenester». Kan dette på noen måte sies å gi «en særlig fordel» til Bedriftskompetanse/Babcock?

Så langt jeg vet finnes det ikke opplysninger om at Telle på dette tidspunktet engang visste at Babcock lå an til å vinne konkurransen, men selv om saken skulle ligge slik an har det ingen betydning.

Vedtakets del 2 er i realiteten bare et formalvedtak (sandpåstrøing) som skulle gi nødvendige fullmakter til å gjennomføre den avtalen som kontraktsparten på offentlig side – Luftambulansetjenesten HF (ikke Helse Nord RHF) – skulle inngå. En kontraktstildeling som, så vidt jeg forstår tidslinjen i anbudssaken, allerede var ferdig saksbehandlet i styremøte i Luftambulansetjenesten HF 15. mai 2017 (8 dager tidligere). Vedtaket fra Helse Nord var altså fullstendig uegnet til å påvirke resultatet (avgjørelse av leverandør av luftambulansetjenester), og var derigjennom fullstendig uegnet til å gi Bedriftskompetanse/Babcock noen «fordel».

I tillegg er det verdt å merke seg at vedtaket som ble fattet i Helse Nord den 23. mai 2017 er identisk med et vedtak som ble fattet av Helse Sør-Øst RHF 8. juni samme år. Det er all grunn til å tro at også Helse Vest RHF og Helse Midt RHF har fattet slike vedtak, men jeg har ikke klart å finne publiserte protokoller på dette. Disse tre foretakene utgjør, sammen med Helse Nord RHF, eierne av Luftambulansetjeneste HF, og har etter all sannsynlighet opptrådt på samme måte i saken nettopp fordi det i realiteten ikke forelå noe alternativt vedtak. Det er ikke utøvd noen form for realitets-/skjønnsvurdering i saken som kunne påvirket Bedriftskompetanse/Babcocks posisjon i verken den ene eller andre retning, og i alle fall ikke på bekostning av (i dette tilfellet) Lufttransport AS. Det var altså ikke mulig å gjøre noen realitetsvurdering som medførte at Bedriftskompetanse/Babcock fikk noen form for «særlig fordel» av avgjørelsen.

Lufttransport AS påklaget tildelingen 27. juni 2017, og det følger av fvl § 6, andre ledd siste punktum at det skal «legges vekt på om [inhabilitetsinnsigelse] er reist av en part». Jeg finner ikke at dette poenget i seg selv kan tilsi at Telle var inhabil i avgjørelsen 23. mai. Uten at det foreligger noen «særlig fordel» er det ikke grunnlag for å hevde at det særlige forholdet at Telle var ansatt i et selskap som stod i posisjon til å vinne en milliardkontrakt var «egnet til» å svekke tilliten til henne i den aktuelle avgjørelsen. At en part som har tapt en konkurranse påberoper seg ethvert teoretisk grunnlag for å få en ny sjanse til å vinne frem er neppe hva lovgiver hadde i tankene da de lagde denne bestemmelsen.

Basert på dette er det min klare overbevisning at Marianne Telle ikke var inhabil da hun ledet styrebehandlingen av sak 67-2017 den 23. mai 2017.

Hva betyr dette?

Konklusjonen min er at det ikke er grunnlag for kritikk mot Marianne Telle for brudd på noen lovregler i anledning saken om luftambulansetjenesteanbudet.

Det fritar henne ikke for en mer forretningsmessig basert kritikk knyttet til at hun ikke opplyste om den inngåtte avtalen i forbindelse med styrebehandlingen. Men kritikken bør da handle om at Telle, gjennom sin unnlatelse av å opplyse, ga grobunn for spekulasjoner om hennes upartiskhet i ikke bare denne, men også andre saker. Som styreleder følger det med et ekstra ansvar for å sikre åpenhet og tillit.

Om hennes opptreden av denne grunn bør få konsekvenser for hennes stilling som styreleder må ligge til helseministeren å vurdere. For min egen del håper jeg han først og fremst fokuserer på å holde luftambulanseflyene i beredskap og aktiv tjeneste. Det er tross alt det viktigste for oss som bor i nord.

Avsluttende ord

Min interesse i saken er av ren juridisk art. Jeg har ingen forbindelse med verken Telle, Helse Nord eller andre i tilknytning til saken. Jeg har registrert at særlig personer som angrep Telle sterkt i forbindelse med PCI-saken har brukt Dagbladets artikkel som sannhetsvitne for å angripe Telles rolle som styreleder Helse Nord, og har i denne teksten forsøkt å vise hvorfor det er feil angrepsvinkel.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse