Annonse
TIL SALGS: Landbruksminister Sylvi Listhaug har foreslått å fjerne konsesjonsloven og boplikten i landbruket. Her høyonn i Steigen. Samtidig legger Sjømatindustriutvalget opp til kamp om deltakerloven og fiskesalgsloven. Både matjorda og fiskeressursene er satt ut i spill. arkivFoto: Kyrre Lien / SCANPIX

Markens brøde

Når vi går inn i 2015 er både norsk matjord og norske fiskeriressurser satt ut i spill og kan ende som papirlapper på gulvet i meklerhusene.

Hva skal vi egentig med potetåkre når vi eier Regent Street?

Landbruksminister Sylvi Listhaug har lagt opp til en våronn uten like. I høst ble et forslag om å fjerne konsesjonsloven og boplikten i landbruket sendt ut på høring. Fristen går ut denne måneden, og med litt effektiv jobbing i departementet kan vi ha et lovforslag i Stortinget før sauene slippes til fjells.

Fylkeskommunene i både Nordland, Troms og Finnmark har sagt tvert nei til å legge ned konsesjonsloven. Det samme gjelder et klart flertall av norske kommuner, viser en oversikt Klassekampen publiserte nyttårsaften. Men mange går inn for en forenkling. Og blant velgerne har aldri så mange hatt råd til å realisere drømmen om et lite stykke av det norske kulturlandskapet. Samtidig har aldri så mye dyrket mark ligget brakk.

At vi overhodet kan drive jordbruk av noe format her i landet, kan vi takke Sam Eyde for. Han ble styrtrik blant annet etter utviklingen av kunstgjødselproduksjon. Og jordsjuk. Han nøyde seg ikke med Semb hovedgård, men startet oppkjøp av flere naboeiendommer. Dette fremskyndet loven om konsesjonsplikt for å hindre at kapitalister kjøpte opp jorda til fattige bønder. Boplikten har sine aner på 1800-tallet. Da var frykten at utlendinger skulle ende opp med norsk jord.

Nå ropes det opp om matjord som går tapt og selvforsyningsevne som svikter, som vi levde i 1939 og verdenskrigen sto for døra. Det kan høres ut som konspirasjonsteorier fra de indre gemakker av Senterpartiets årsmøte. Hva skal vi egentlig med potetåkre når vi eier Regent Street? Det er også vanskelig å se for seg at utenlandske investorer ved sine fulle fem skal kaste penger etter skrinn, norsk matjord. Men internasjonalt er det i dag en tendens til at jordbruksland selges ut. Kina har kjøpt opp enorme arealer på det afrikanske kontinentet. Og en kinesisk investor har for den saks skyld sikret seg et pent stykke av Lyngen – selv om han neppe har tenkt å dyrke poteter. 

Tanken på at bølgende norske åkre skal være eid av Nestle rører innerst i nasjonalfølelsen. Sett at vi hadde samme omsorg for den blå åkeren utenfor kysten, og i de enorme arealene av Barentshavet vi forvalter. Da måtte man bygget og bodd i Berlevåg og Kjøllefjord for å høste av kongekrabbe og snøkrabbe. Aldri ville vi tillatt at – for å ta et tilfeldig eksempel – en eksentrisk milliardær uten sokker gikk hen og fikk kontroll over mesteparten av torsken som sopes opp. Det hadde ikke vært sånn at de rikeste bare kunne kjøpe flere båter når de ikke syntes de hadde nok.

Men slik er det jo. Og nå har vi fått NOU 2014:16 fra Sjømatindustriutvalget ut på høring. Der legges det opp til sjøslag om deltakerloven og fiskesalgsloven. Det vil bety at trålernes kvoter ikke trenger følges av en leveringsplikt. Og andre enn fiskere kan eie fartøyene kvota er knyttet til. For eksempel kinesiske investorer. For å si det enkelt: Fiskebåtene har ikke boplikt og fiskerne trenger ikke være fiskere.

Når vi går inn i 2015 er både norsk matjord og norske fiskeriressurser satt ut i spill og kan ende som papirlapper på gulvet i meklerhusene. Det trenger ikke være en ulempe for to næringer som begge trenger tilgang på kapital for å utvikle seg. Men både jordbruk og fiskeri handler om mer enn driftsmarginer. Det er næringene som formet landet slik vi kjenner det i dag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse