Annonse

Måser til besvær

Det kan knapt bli mere forutsigbart. Straks noen våger å antyde at de plages av måsene i Tromsø sentrum, kaster måsevennene seg inn i debatten. Måsevennene er min egendefinerte fellesbetegnelse på måsenes menneskelige støttespillere, fra de som ser denne fuglens adferd og etterlatenskaper som en berikelse for byen, til de som kanskje ikke vil formulere seg akkurat slik, men som uansett mener at måsene har rett til å legge premissene ettersom de angivelig var her først. Det siste er et ganske interessant argument som kan fortjene et par kommentarer.

De var her først, ja. Er nå det så sikkert? Ettersom det er bysentrum debatten primært dreier seg om, ikke forholdene ute i havgapet, formoder jeg at man med ‘her’ mener Tromsøya. Så vidt meg bekjent har en funnet spor av menneskelig aktivitet på Tromsøya som kan dateres tilbake til steinalderen. Har man noen dokumentasjon på at disse første bosetterne kom til ei øy dominert av måser? Hvis ikke blir påstanden mer en antakelse enn et uomtvistelig faktum. Men selv om påstanden skulle være sann, og det kan godt tenkes, kjøper jeg ikke uten videre argumentet om at vi mennesker derfor må underordne oss måsenes aktiviteter.

Et herreforhold til dyr er en grunnpilar for hele den menneskelige sivilisasjon. En kan selvfølgelig mene at slik burde det ikke være. Men slik er det, og slik kommer det til å forbli. La meg illustrere poenget med noen eksempler.

Noen dyr har vi gjort til produksjonsdyr i landbruket. Vi aler opp kyllinger for å ete dem, ikke for at de skal få gode liv som høner eller haner. Kuer, sauer og griser synes å leve greit med å være produksjonsdyr så lenge de får godt stell. Men forutsetningen er selvsagt at de ikke kjenner sin endelige skjebne. Hadde de vært seg den bevisst, ville de trolig benyttet første mulige anledning til å stikke av. Andre dyr har vi plassert i kategorien kjæledyr. I vår kultur risikerer ikke hunder å havne på tallerkenen. Men det betyr ikke at vi lar dem utfolde seg i fri dressur. En bonde som har sett resultatet av hva en hund kan forårsake i saueflokken, forstår betydningen av ordet ‘båndtvang’. Men selvsagt er det ikke naturlig for hunder å bli leid i bånd av mennesker. Langt nede på rangstigen finner vi skadedyrene, som sprer sykdommer, gnager i stykker våre installasjoner etc. Det er vel en grunn til at rottereir ikke har samme rettslige status som måsereir. Men heller ikke måsereirenes fredning er absolutt. Mens en bileier som får et måsereir på taket visstnok må finne seg i å la bilen stå inntil måsen er ferdig med sine aktiviteter, så absurd det enn kan høres, så stanser vi ikke flytrafikken for at en måse som måtte ha etablert seg på rullebanen skal få fullføre hekkingen. Men et snappet pizzastykke eller et lite visittkort på et ny-frisert hode er jo ikke like alvorlig, om enn aldri så utrivelig.

 ‘Ingen er tjent med at dette får fortsette’, skriver Tone Angell Jensen i Nordlys 22.juli. Jeg er mer enn enig. Men det kommer nok til å fortsette. Min spådom er at forholdene i sentrum snarere blir verre i årene som kommer. Men kommunen kan i hvert fall finne noe bedre å bruke 50 millioner kroner på enn å oppruste det mest belastede området. Det vil ikke bli noe triveligere å ferdes der så lenge hovedproblemet ikke løses.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse