Annonse
MATGLEDE: Disse sjarmtrollene på Reinen skole i Tromsø koste seg med matpakken mens SFO-leder Gøril Indrevoll skjenket melk, da Nordlys var på besøk der i 2010. Foto: Ole Åsheim

Men mat skal de ha

Det er det barnet som ikke får med seg matpakke hjemmefra som trenger politikere som ser dem.

Varm skolemat, frukt og grønt kontra læring. Åpenbart to uforenlige størrelser i det tilbakeliggende og fattige landet Norge.

En av de merkeligste politiske debatter i kongeriket ser ut til ingen ende å ha. Den har pågått i tiår og lite eller ingenting har egentlig skjedd, bortsett fra at den politiske eliten skifter standpunkt og argumenter etter som det passer dem.

Nå har den igjen blitt aktuell siden det nærmer seg et nytt stortingsvalg. Temaet er – av alle ting – mat! Nærmere bestemt skolemat.

I SV er de veldig gode på engasjement. Debatten om skolemat ble for noen valgkamper siden hjertebarnet til Kristin Halvorsens parti og hun og hele partiapparatet førte en hel valgkamp med gratis skolemat som prioritert hovedsak.

Antakelig kunne noe sånt bare skje i et land som flyter over av melk og honning og i tillegg har et parti som SV. Den lett surrealistiske forestillingen som utspant seg i denne valgkampen ble ingen suksess for venstresosialistene.

Høyresiden kontret med at det måtte være mye viktigere å banke mer lærdom inn i skallene på nasjonens barn og unge enn å prioritere dette skrekkelig dyre forslaget fra uansvarlige sosialister.

Sånn holdt de på: Varm skolemat, frukt og grønt kontra læring. Åpenbart to uforenlige størrelser i det tilbakeliggende og fattige landet Norge. 

Og nå er vi piskadausen i gang igjen. I denne ukas første «Politisk kvartér» på NRK stilte stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (Høyre) fra Troms til debatt med Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol.

Av en eller annen grunn ser det nå ut til at Ap er blitt veldig for at det skal bli bedre tilgang på mat til elevene. Det er jo påfallende og pussig at de ikke kom på denne tanken i løpet av de åtte årene de satt med regjeringsmakt. Men det kan muligens ha noe  å gjøre med at det er stortingsvalg om ett år.

Gudmundsen derimot, er like mot den slags prioritering som Høyre hele tiden har vært. Som Troms-representanten så treffende uttalte (sitert etter hukommelsen): «Det er jo sånn at ni av ti foreldre klarer å sørge for at ungene har med seg matpakke på skolen».

Derfor er det ifølge Høyres resonnement ingen oppgave for det offentlige når den private sfæren løser dette aldeles utmerket. Ni av ti er jo strålende.

Sannsynligvis har det aldri slått Gudmundsen at han burde være den som representerte den tiende ungen. Det er det barnet som ikke får med seg matpakke hjemmefra som trenger det offentlige Norge, som trenger politikere som ser dem og sørger for et sosialt sikkerhetsnett for de svakeste.

Hvordan var det, Kent, det slagordet Høyre hadde for noen år siden: «Mennesker, ikke milliarder». Var det ikke det dere sa? Er det nå gått av moten i Høyres hus? Siden du sitter i NRK og snakker om at mat til skoleelever   er feil prioritering fordi det blir for dyrt?

Som skolepolitiker som sitter i Stortingets kirke, utdannings og forskningskomité burde Gudmundsen snakke litt mer med dem som har sitt daglige virke f.eks. i Tromsø-skolen.

Da vil han kanskje få høre om lærere som hver dag tar med seg ekstra matpakker på jobb. Fordi de vet at det kommer noen elever som ikke har med seg matpakke og derfor risikerer å gå sulten hele skoledagen.

Jeg forstår godt at det kan være vanskelig å sette seg i disse elevenes sted når man daglig har tilhold i et hus med det som må ligge i toppsjiktet når det gjelder kvalitetskantiner i kongeriket.

I stortingsrestauranten er det flust både av varm og kald, nydelig mat. Til en usedvanlig billig penge. Det unner jeg selvsagt sikkert hardtarbeidende stortingsrepresentanter.

Men man kan jo fort bli litt for godt vant, kanskje til og med litt mett og slapp. Derfor er det desto viktigere at de folkevalgte bruker så mye tid som mulig vekk fra Løvebakken, ute blant folk. Det er ofte lærerikt. Og de kommer helt sikkert til å bli tilbudt mat også.

Det er høyst forunderlig at vi her i landet fortsatt sitter og diskuterer skolemat. I en lang rekke andre land, med atskillig svakere statsøkonomi enn Norge, er det en selvfølge at skoleelever trenger mat og like selvsagt at det er en offentlig oppgave å sørge for at ungene og ungdommene spiser sunt og godt på skolen. Alle sammen.

Hva er det som går av norske politikere som har gjort dette til et stridsspørsmål, til en partipolitisk dragkamp, der en fløy roper «mat» og den andre fløyen skriker «kunnskap»? 

I politikken foregår det mye som kan fortone seg meningsløst. Men å argumentere mot skolemat til alle elever, tar virkelig – unnskyld uttrykket – kaka.

Når nå Arbeiderpartiet synes å ha snudd, riktignok av valgtaktiske årsaker, er det å håpe at det kan bli satt en endelig strek for denne merkelige og pinlige forestillingen som igjen har blitt valgkamptema.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse