På sosiale medier, i aviser, blader, blogger og på tv finner man en rekke ulike råd. Proteinpannekaker, supergluten, pulverdietter, lavkarbo og detox er bare noen stikkord som florerer. Det er ikke akkurat lett å vite hva man skal stole på, skriver Kristin Brinchmann Lundestad. Foto: Colourbox

Mat for toppidrettsutøvere og hverdagshelter. Hva skal man stole på?

Selv innenfor toppidretten handler mat om mye mer enn bare næringsstoffer og drivstoff. Mat er tradisjon, det er sosialt og det bidrar til trivsel og glede.

I Olympiatoppen Nord jobber vi for at det skal være mulig å bli best i verden å bo i Nord-Norge. Vi følger opp utøvere tverrfaglig på fagområder som helse, teknikk/motorikk, utholdenhet, kraft/styrke, skadeforebygging, idrettspsykologi og ernæring. Vårt mål er å sikre kvalitet i det daglige treningsarbeidet, bidra i konkurranseforberedelser og vi har hele tiden fokus på de gode relasjonene og et tett samarbeid med utøver. Vi jobber for å holde oss faglig oppdatert og jobbe forskningsbasert. Men idrettsutøvere er mennesker, og som oss andre påvirkes de også av en jungel av råd knyttet til kosthold, trening og helse som daglig frontes i media.

Når det gjelder ernæring er det stadig ulike meninger om hva og hvordan man bør spise. På sosiale medier, i aviser, blader, blogger og på tv finner man en rekke ulike råd. Proteinpannekaker, supergluten, pulverdietter, lavkarbo og detox er bare noen stikkord som florerer. Det er ikke akkurat lett å vite hva man skal stole på. Ernæring har blitt et fagfelt som alle kan utale seg om, for alle spiser jo mat. En ernæringsfysiolog ville aldri gitt råd innen skadeforebygging eller medisinering, men man ser ofte at både leger og fysioterapeuter uttaler seg som ”kostholdseksperter”. Det er viktig å huske på at en del av de som uttaler seg om kosthold i media ikke alltid har utdanning innenfor ernæring, men snakker ut i fra egne erfaringer og personlige meninger.  De kan være både flinke til å snakke for seg og gode selgere. Men det lønner seg å være kritisk til det du leser, og sjekk alltid hvem som er kilde.

Som fagansvarlig for ernæring i Olympiatoppen Nord får jeg mange spørsmål om mat, og ofte er det spørsmål om vekt, dietter og muskelvekst folk lurer på. Jeg skulle ønske at man kunne flytte fokuset over på kosthold og helse i stedet. Og trivsel og matglede, ikke minst. At man kunne se viktigheten av å få i seg alle de forskjellige næringsstoffene kroppen trenger å få tilført gjennom maten, for å holde seg frisk og fungere optimalt. Ikke for å slanke seg. Selvfølgelig er det viktig for helsa å holde en sunn vekt, men spiser man smart mat som kroppen trenger, i passelige mengder, og holder seg aktiv, vil det også bli lettere å holde ei sunn vekt.

Hvordan man bør spise er veldig individuelt. Det er stor forskjell på hvordan kostholdet til en ung idrettsutøver i vekst bør være sammenlignet med en voksen person som ikke trener, eller en eldre person. Behovet for næringsstoffer og energi varierer fra person til person, vi er alle ulike, og kostholdet må tilpasses deretter. Noen trenger mye mat, andre trenger mindre.

I media ligger mye av fokuset på mat og vekt, og såkalt «slankemat». Dette er ikke noe de fleste idrettsutøvere bør tenke på. For dem bør fokuset heller ligge på å få i seg nok energi og spise regelmessig, næringsrikt og variert for å få optimal effekt av arbeidet de legger i treningen, og for å tåle store treningsmengder. Sunn mat for idrettsutøvere er ikke «slankemat»! Når man trener mye trenger man mye energi, og da kan man ikke leve på salat og knekkebrød. For unge idrettsutøvere som har store treningsmengder og som i tillegg vokser, kan det noen ganger være en utfordring å dekke energibehovet sitt. Da må man huske på at de trenger større porsjoner, hyppigere måltider og mer energirik mat enn andre familiemedlemmer og venner med lavere aktivitetsnivå. En ung utøver kan lett bli påvirket av en mor eller far som slanker seg, og ende opp med å få i seg alt for lite energi.

Marginene i toppidretten er små, og det er ingen tvil om at gode rutiner med kosthold kan bidra til å skille de nest beste fra de beste. Et eksempel er 5 mila på ski, konkurransen kan vare flere timer, men ofte avgjøres det hele i en spurt. Da har det mye å si hvem som har krefter nok igjen mot slutten, og klarer å gi det lille ekstra. Da spiller mat- og drikkerutiner før og under konkurransen, samt kostholdsvaner i treningshverdagen en vesentlig rolle. Toppidrett handler om kvalitet i det daglige treningsarbeidet. For å få maksimal effekt av hver enkelt treningsøkt og god restitusjon trenger man riktig og nok næring. Til syvende og sist er det mye trening med god kvalitet over mange år som er en forutsetning for å nå toppen innenfor en idrett, men da må man også ha drivstoff til treningen.

Selv innenfor toppidretten handler mat om mye mer enn bare næringsstoffer og drivstoff. Mat er tradisjon, det er sosialt og det bidrar til trivsel og glede. På samling med landslagene er fellesmåltidene et viktig samlingspunkt. Og det er selvfølgelig lov å unne seg litt usunn mat innimellom. Idrettsutøvere med store treningsmengder er faktisk helt avhengig av litt usunn mat på toppen av et næringsrikt kosthold for å dekke energibehovet sitt. Ingen mat er forbudt i et normalt smart kosthold, det handler bare om hvor mye og hvor ofte du spiser de ulike matvarene, og at du spiser ut ifra ditt eget behov. Mat skal nytes uten å analysere kalorier og næringsinnhold.  Enten du er toppidrettsutøver eller hverdagshelt.

Med sportslig hilsen

Kristin Brinchmann Lundestad

Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord-Norge

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse