Annonse
Matematisk teori er utilstrekkelig for å forklare menneskelig atferd - derfor benyttes den sjelden alene, men ofte sammen med for eksempel psykologi og sosiologi, skriver Per Erik Kristensen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Matematikkens grimme ufullkommenhet

For å si det kort og folkelig: Matematiske predikasjoner ut fra materiell teori forutsetter at vi er dumme individer. Hele gjengen.  

Professor i anvendt matematikk ved UIT Kristoffer Rypdal har svart på min kronikk denne uken, hvor jeg etterlyste en debatt om hvorvidt kostnadene ved en nedstenging av samfunnet nå er større enn skadene COVID-19 isolert sett påfører oss. Rypdal tar også opp en rekke andre spørsmål som jeg i min artikkel ikke berørte, men hvor jeg gjerne tar opp hansken og benytter anledningen til å kommentere.

Jeg klarer ikke helt å få tak på hva Rypdal mener jeg mangler forståelse for, eller benekter. Det jeg med min beste mening kan lese ut fra hans tekst, er at han kobler situasjonen i Italia til min kronikk – noe jeg ikke kom inn på - og kaller min situasjonsforståelse for grim; underforstått - så farlig er viruset, se til Italia! Jeg ber om forståelse dersom jeg har tolket deg feil.

Hva vi vet om tilfellet Nord Italia. Forskere samler inn og vet mer om koronaviruset fra dag til dag. I dag vet vi dette om utbruddet i Italia ut fra demografiske og andre data, og hvordan utviklingen kunne bli så ille:

Italia har Europas eldste befolkning og ofte deler flere generasjoner bolig. Andelen røykere i landet er nær 30 %, med påfølgende stor utbredelse av røykerelaterte sykdommer i luftveier og hjerte. Italia har i tillegg underkapasitet på akuttsenger(under 1/3 av kapasiteten til naboene i nord) og disse sengepostene er hver vinter fylt til randen av influensapasienter.

Som det første rammede landet i Europa, og fullstendig uforberedt, valgte Italienerne å sende de første koronapasientene med få og milde symptomer på sykehus. Der fikk smitten lenge fritt spillerom, og 3000 smittede helsearbeidere overførte viruset rundt på sykehusene, før de selv ble sendt hjem i karantene. Dette tok etter hvert livet av 11.000 eldre mennesker. Med en gjennomsnittalder på 81 år, og nær alle med en eller flere tilleggslidelser. Legger man så til en uhemmet feiring tidlig i virusforløpet etter en Champions League kamp i episenteret Bergano, hvor 1/3 av byen deltok, er det opptakten til den Perfekte stormen som fulgte.  

Kan data fra Italia sammenlignes med Norge - kan det samme skje her? Nei, justert for de forhold som beskrevet ovenfor, er ikke Italia så langt sammenlignbar med noe annet europeisk land. Og i hvert fall ikke med noe land nord for alpene.

Til tross for at jeg er en enkel sjel med kun matematikk fra videregående skole, så interesserer jeg meg for statistikk og grafer. Og jeg vet at matematisk teori er utilstrekkelig for å forklare menneskelig atferd - derfor benyttes den sjelden alene, men ofte sammen med for eksempel psykologi og sosiologi.

Matematikkens instrumentelle predikasjoner – og Rypdals graf med worst cace scenario med 5500 døde innen mai – er dessverre utilstrekkelig som modell for å forstå hvordan vi som individer og samfunn håndterer og overlever kriser. En slik tilnærming til menneskets oppførsel forutsetter at vi ikke er rasjonelle individer, og ute av stand til å ta rasjonelle valg.

For å si det kort og folkelig: Matematiske predikasjoner ut fra materiell teori forutsetter at vi er dumme individer. Hele gjengen!

Det store metodiske problemet hittil har vært at uten et stort antall tester på en ”frisk” normalbefolkning, så vet vi heller ikke hvor utbredt og dermed hvor dødelig viruset er (dødsrate). Jeg er utvilsomt enig med Rypdal når han skriver at viruset er farlig, men hvor farlig er det? Skal noen predikere potensielle skyhøye dødstall og sammenbrudd i helsevesenet, så må man i tillegg til reproduksjonstallet R helst kunne si noe noenlunde presist om dødsrate. 

Dødsraten for COVID-19 har variert og vært synkende fra de første illevarslende beregningene (anvendt matematikk?) fra WHO på 3,4 % til forrige ukes anslag fra FHI på ”under 0,9 %”. Aller siste tall presentert av FHI ved Frode Forfang den 30. mars var dødelighet på 0.6 %. Et tall som trolig synker ytterligere når vi vet sikkert hvor mange i befolkningen som er eller har vært smittet – X faktoren. 

En av verdens fremste epidemiologer, Dr. John Ioannidis på Stanford University, følger pandemien tett og hans anslag forrige uke var en dødelighet på 0,2 - 0,5 %. Vanlig sesonginfluensa har til sammenligning dødelighet på ca. 0,13 %. Dette er svært oppløftende og gledelige tall; kanskje COVID-19 ”bare” tar livet av 2-4 ganger så mange som sesonginfluensaen gjør i land med godt utbygd helsevesen.

Ingen mener at naturen skal få gå sin gang og at vi skal la en rekke eldre mennesker dø - heller ikke jeg. Men jeg gjentar mitt hovedbudskap om at samfunn og helsevesen nå har fått kjøpt seg tid, til ufattelige samfunnsøkonomiske kostnader og under kriselovgivning, til å forberede seg til å ta imot flere akutt syke som vil komme frem mot en smittetopp.

Og at det nå er tid for å åpne opp samfunnet og gjennomføre de tiltak vi ser har fungert i andre åpne samfunn: omfattende testing, smittesporing, isolasjon av smittede og syke samt sosial avstand.  Kombiner dette med ekstra beskyttelse av utsatte grupper, så har vi trolig en virksom, kostnadseffektiv resept for et åpent samfunn.

Ha en optimistisk dag – hele Norge!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse