Annonse

Matfat ikke oljefat i koronakrisens tid

Koronakrisen gir ikke et grunnlag for å true våre framtidige fornybare næringer og en av landets største kilder til stabil matsikkerhet med gammeldags tenkning.

På fredag publiserte Nordlys en kronikk skrevet av Kjell Giæver, fra lobbyorganisasjonen Petro Arctic. I kronikken bruker han koronakrisen som et argument for å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet. Vi skjønner – oljenæringen er i forsvarsmodus. De blir stadig mindre relevant i en verden som forstår at oljen må erstattes med noe annet. Så, i desperasjon, blir disse gamle argumentene dratt fram igjen. La oss besvare argumentene til Kjell punkt for punkt:

«Det er dette en konsekvensutredning skal gi oss flere svar på», sier Kjell og henviser til anslag for arbeidsplasser.»

Men dette har vi allerede svar på. Oljevirksomhet i området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil ikke gi mer enn mellom 400 - 1300 arbeidsplasser i hele Nord-Norge til sammen. I motsetning, kan vi få 5000 nye arbeidsplasser av å satse på marine næringer, biomarin industri og reiselivsnæringen. Skal vi bygge attraktive lokalsamfunn i Nord-Norge, til dagens og kommende generasjoner, er det desidert ikke gjennom å tving våre ungdommer til å følge pengestrømmen til de storbyene lengere sør. 

«I bunnen for dette standpunktet ligger en tro på at det må være fullt mulig med trygt og konstruktivt samvirke mellom reiseliv, fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet, og at det i dette skjæringspunktet ligger grunnlag for videre vekst. I over 50 år har vi som oljenasjon vist at dette er mulig.»

Beklager Kjell, men vi vil ikke bygge våre lokalsamfunn basert på «troen» til Petro Arctic. Det beste vi kan gjøre for framtida til våre lokalsamfunn er å bygge videre på de unike forutsetningene vi har for å leve på våre fornybare naturressurser og kunnskapen til våre folk, ikke å «tro» på olje. Oljen er uansett på vei ut, og den er derfor ikke en relevant løsning for å bygge bærekraftige lokalsamfunn verken nå eller i framtida i nord. Kunnskapen vi allerede har viser tydelig at det er geologiske og logistiske utfordringer for sameksistens mellom fiskeri og reiseliv og oljenæringen som ikke eksistere andre steder langs den norske kysten. Med oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja risikerer vi å ødelegge landets historisk-sett viktigste næring, fiskerinæringa, i en tid der vi burde forstå verdien av lokal matproduksjon og matsikkerhet.

«Noe annet har vi ikke råd til. Vi har samfunn å bygge, arbeidsplasser å sikre og teknologiske nyvinninger å videreutvikle.»

Ja, det har du rett i. Men det kommer ikke av å satse på å ødelegge selve ressursene som gir oss grunnlaget for å leve i denne landsdelen. Vi er lei av å høre folk fra oljenæringen som forteller oss at vi ikke kan stole på våre egne ferdigheter til å bygge morgendagens samfunn. Vi må heller slippe inn oljebaronene for å gi oss en gavepakker med kunnskap og arbeidsplasser som vi ikke klarer å skape selv, sier de. Innenfor fiskeri, andre marine næringer, landbasert industri og reiseliv foregår det en rivende utvikling som sikrer oss både mat på bordet og levende lokalsamfunn.

«Historien viser at en konsekvensutredning ikke nødvendigvis betyr oppstart. Og den betyr definitivt ikke oppstart i morgen.»

Og akkurat her er du inn på problemet. Vi starter en åpningsprosess - «konsekvensutredning» - som tidligst vil bety at produksjonen kan være i gang om omlag 10 år. Om ti år skal Norges utslipp være redusert med 50%. I 2050, når disse potensielle oljefeltene fortsatt står i produksjon, skal verdens utslipp være null. Hvordan det i 2020 fortsatt er relevant å starte en åpningsprosess for oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja som har langsiktige gevinster er et mysterium for oss.

«Ja, menneskeskapte klima- og miljøendringer er en av våre største utfordringer. Nettopp derfor mener vi at Norge er det siste landet i verden som burde slutte med olje – og gassproduksjon.»

Ja, skjønner – fordi dere mener vi produserer mest miljøvennlig med minst klimagassutslipp? Men produksjonsutslipp er ikke det store problemet. Det er utslippene fra forbrenningen er den store elefanten i rommet – mer enn 90% av utslippene faktisk. På samme måte som narkolangeren pusher narkotika til de rusavhengige, så pusher Norge i dag forurensende olje til en oljeavhengig verden. Har ikke vi et ansvar for å kutte i vår produksjon? Hvem andre foreslår Petro Arctic at skal starte?

«Vi har økonomi, ressurser og kompetanse til å være i verdenstoppen når det gjelder utvikling av teknologiske nyvinninger, og der skal vi fortsatt være.»

Akkurat! Og derfor skal vi utvikle de fornybare næringene som ikke går ut på dato! Vi skal se framover og ikke sette oss fast i gamle spor.

Lofoten, Vesterålen og Senja, og Nord-Norge kan være et forbilde for hvordan vi kan bygge framtidas bærekraftige samfunn. Men da har ikke oljevirksomhet en plass i de havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Argumentasjonene dine har gått ut på dato – nå bidrar de kun til støy. Det beste du kan gjøre for å forsvare ansatte i den næringen du representerer er å akseptere at verden endrer seg og bidra til å omstille den næringen du representerer for å bidra til morgendagens utfordringer. Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er verken god krisepolitikk, næringspolitikk, distriktspolitikk eller klimapolitikk. Derfor sier Folkeaksjonen ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja - nå og alltid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse