Mer av det som fungerer dårlig har aldri vært noen god løsning. Nei, høyrepolitikere, det er ikke for lite matematikk i norsk skole – det er for lite meningsfylt praksis og for lite fokus på hva som må til for at barn og unge skal ha kapasitet og motivasjon for boklig læring, skriver Edvin M. Eriksen. Foto: Scanpix

Mattestraff, en dårlig idé

Høyre har oppdaget at litt for mange elever sliter i mattefaget. Derfor foreslår Høyre nå at de elevene som er luta lei matematikk skal få enda en mattetime. Elevene som har lært at de ikke forstår matematikk skal etter Høyres forslag «straffes» med enda mer av det de ikke får til.  Dette forslaget illustrer på en god måte hvordan Høyre tror at barn og unge lærer. De tror at det kun er et spørsmål om å trykke på og holde på lengst mulig. Høyre har lenge vært opptatt av at det som omtales som «læringstrykket» er for svakt. For svakt overfor elever som sliter, sier Høyre. De sliter kanskje både med seg selv – og faglig. Da må de utsettes for et stadig økende trykk om å lære mer og bedre, mener åpenbart Høyre. Dette er en kunnskapsløs skolepolitikk.

Den store utfordringen i norsk skole – spesielt på ungdomstrinnet, er at opplæringstilbudet over altfor lang tid er blitt styrt av teori og teoretiske kompetansemål.  Altfor mange elever – spesielt gutter, opplever skoledagen som meningsløs og frustrerende. All motivasjon for boklig læring forsvinner tidlig på ungdomstrinnet samtidig som det teoretiske læringstrykket øker.

Spesielt matematikken oppleves som løsrevet fra all hverdag og virkelighet. Avstanden mellom teoretisk matematikk og praktisk arbeidsliv er altfor stor. I tillegg er kravet om stillesitting og fysisk ro på permanent kollisjonskurs med unge kroppers behov for aktivitet og bevegelse.  Da blir stadig flere stillesittende mattetimer med teoretisk innhold direkte skadelig. Høyres skolepolitikk er ikke bare feil kurs, men skadelig.

De seinere årene har norsk skole på feile premisser hatt et altfor ensidig realfagsfokus. Mens ungdomstrinnets elever sliter med «å finne opp ned på seg selv» og altfor mange unge strever med psykiske og sosiale vansker er lærerne på kurs for å lære seg matematikk. Høy matematikkfaglig kompetanse hos lærere er viktig, men langt viktigere er det at de forstår elevene og vet hvordan de kan tilrettelegge skoledagen slik at elevene er reelt til stede i klasserommet og motiverte for faglig læring.

Unge mennesker er ikke maskiner eller åpne krukker som det kan pøses kunnskap inn i. Læringstrykk har ofte negative konsekvenser fordi elevene allerede er utsatt for både indre og ytre trykk som er større enn det de kan klare uten å reagere med usunt stress. Dersom hodet er opptatt med negative tanker er det lite plass for faglig kunnskap –uansett hvor mye det trykkes på- og uansett hvor faglig dyktig lærerne er.  

Mer av det som fungerer dårlig har aldri vært noen god løsning.  Nei, høyrepolitikere, det er ikke for lite matematikk i norsk skole – det er for lite meningsfylt praksis og for lite fokus på hva som må til for at barn og unge skal ha kapasitet og motivasjon for boklig læring.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse