Annonse
OSLO-DOMINANS: Partileder Une Bastholm får med seg en partiledelse som kun består av mennesker fra samme lokallag i Oslo. Foto: Miljøpartiet De Grønne

Kunsten å stenge Norge ute

I MDG er det Oslo som gjelder. Bare Oslo.

Det sanne MDG trer tydelig fram etter at partiets valgkomite nå har innstilt til ny ledelse. MDG sin valgkomite ønsker FIRE personer - hele partiledelsen – fra et og samme lokallag i Oslo sentrum:

Une Bastholm, Oslo MDG (Leder) Arild Hermstad, Oslo MDG (Nestleder). Lan Marie Berg, Oslo MDG (Nestleder) og Torkil Vederhus, Oslo MDG (partisekretær).

MDG mener at vettet ikke er jevnt fordelt utover landet. Derfor mener MDG at man i Oslo vet det som er verdt å vite om Norge. Derfor er ikke en eneste av partiets tillitsvalgte rundt omkring i landet funnet verdig en plass i ledelsen.

Det mest oppsiktsvekkende er at det skjer i en tid der de fleste forstår at det vi har et behov for å samle befolkningen rundt de lange linjene i klimapolitikken.

I dag skjer det motsatte; klima har stø kurs mot å bli den neste innvandringssaken. Altså bli et dypt samfunnspolariserende sakskompleks. 

For å snu dette må klimakampen ha støtte og legitimitet over hele landet. Det er den eneste måten å få gjennomslag for de store reformene det vil være behov for de neste tiårene.

Den fremste oppgaven for norske politikere de neste årene burde være å finne svar som ikke bare møtes med jubelrop i Oslos indre bydeler. Det trengs tiltak som også har resonans og støtte i distrikts-Norge, der størsteparten av befolkningen bor.

Dersom klimasaken blir sett på som en Oslo-sak vil man ikke lykkes med å skape nasjonal forankring eller å bygge opp under et interessefellesskap.

Det blir stadig mer tydelig at MDG ikke er et parti som ønsker å ivareta en slik forsonende tilnærming. Den mangelfulle viljen til å slippe til synspunkter fra Vestlandet eller Nord-Norge i ledelsen, er et tydelig signal om kursen man ønsker.

MDG fremmer skam og straff i stedet for muligheter og håp, sa fylkeslederen i Rogaland, Rita Kristin Veland, da hun i helgen tok et oppgjør med den økende dogmatismen i partiet. Det blir stadig tydeligere at MDG er en bevegelse for rett-troende. Med en slik strategi blir det også umulig å bygge geografiske og sosiale allianser i et mangfoldig land.

Klimapolitikken kaller på pragmatisme og evne til å fordele byrdene jevnt og rettferdig. Nå er trenden at byene i stor grad får fordelene gjennom elbiler og kollektivutbygging. Mens distriktene ender opp med ulempene: Vindmøller, flere avgifter, avvikling av kjøttproduksjon og dyrere transport.

I dette bildet er MDG en ren polariseringsmaskin. Enhver som ber om å balansere hensynene til livsvilkår i det rurale Norge, risikerer å bli stemplet som klimafornekter. 

Et tydelig distrikts-stempel i ledelsen av MDG kunne kanskje balansert dette inntrykket. Men MDG trer mer og mer fram som et elitistisk og belærende parti uten plass til gråsoner.

Norge har ikke noe annet valg enn å underlegge seg det som klekkes ut av en vennegjeng i hovedstaden. Hva er egentlig Norge for MDG? Ikke mer enn en kulisse når Oslo-logikken skal påtvinges hele landet, uten motstand. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse