Annonse

Media fyrer opp til samisk konflikt

Når klikk blir viktigere enn etikk.

Jeg husker den hatske retorikken fra Tromsø, da «samesaken» verserte i media for et par år tilbake.

Lager du ei overskrift med for eksempel «samisk» i nettutgaven av mediet ditt, og lar kommentarfeltet være åpent, er det en ganske stor sannsynlighet for at du får en del ”klikk” og kommentarer. Handler saken om penger, samiske språk på skilt, makt eller rein som spiser stemorsblomster, øker nok klikkprosenten. Legger du til en meningsmåling, der en kan være enten for eller imot, kan klikkprosenten nå uante høyder. Folkeskikken står derimot i fare for å nå et tilsvarende lavmål. 

I hjemkommunen min finnes et ni år gammelt kommunestyrevedtak som fastslår at det skal settes opp skilt på tre språk (norsk, samisk og finsk) på de stedene som har navn på disse språkene. I hele kommunen. Alt i henhold til loven om stedsnavn, selvsagt. Fordi de tre språkene brukes – og har vært brukt – i kommunen. (Det vil si, egentlig fire språk, siden det gjelder  både nordsamisk og skoltesamisk, men det kan vi komme tilbake til.)    

Jeg skal ikke gå inn på saksbehandlinga (NI ÅR!), men etter hvert sa rådmannen noe til ei lokalavis om potensielle kostnader.  
En journalist hev seg over saken.  «Det vil koste tredve tusen per skilt! Synes du at dette er en god idé? Stem her: JA eller NEI

Jeg ble skremt. Fordi jeg husker den hatske retorikken fra Tromsø, da «samesaken» verserte i media for et par år tilbake. Jeg husker oppslagene om barn som ble mobbet på skolen, fordi de andre ungene på skolen åpenbart hadde fått med seg foreldrenes utsagn og holdninger hjemmefra. Jeg husker saken i Bodø, og jeg husker at det nesten gjentok seg i Alta. 

Jeg ble også forbannet. Fordi det var en lettvint artikkel, og jeg tolket den som et forsøk på å fyre opp til konflikt. For å øke klikkprosenten på nettutgaven? Og fordi jeg mistenkte at det lå lite eller null vurdering bak publiseringa. 

For det må det være. Såkalt superenkel forskning, ofte erfaring, viser at media har enorm makt, og særlig i slike saker får media makt over hverdagen til de personene, den gruppa eller det folket som omtales. Når noen raser i kommentarfelt, eller media plukker opp et illsint blogginnlegg, er veien kort til pauserommet, til middagsbordet, til skolegården. 

Derfor håper jeg alle medier foretar ei (ekstremt) nøye vurdering av dekning av tilsvarende (og andre) saker. Vi voksne kan nok beskytte oss sjøl mot dritt som kommer vår vei, men barna skal ikke måtte det. Vær varsom-plakaten avsluttes visst med følgende: Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! 
Samfunnsansvaret må gå foran klikkprosenten. 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse