Annonse
KRANGLER MED JAGLAND: Professor Terje Tvedt, bildet, er en av vår tids mest spennende samfunnsdebattanter, skriver kommentator Stein Sneve. Foto. NTB

Meget er forskjellig, men det er utenpå

Den norske elitens verdensbilde er at alle mennesker i denne verden egentlig ønsker det samme; frihet, likestilling, demokrati.

Terje Tvedts kritikk av Jagland og resten av norsk elite er beinhard, men rammer stort sett godt.

Meget er forskjellig, men det er utenpå». Slik oppsummeres verdens kulturer i en barnesang fra 50-tallet. Sangen dukket opp i hodet mitt da jeg leste Thorbjørn Jaglands Dagbladkronikk etter terroren i Brussel. Jagland avviser at terroren er ideologisk begrunnet, den er primært en protest mot vår krenking av muslimer. Samme Jagland skrev alt i 2002 at «vi er en del av en felles menneskehet» og at «Fredsskaperne er … inne i hver enkelt av oss». Meget er altså forskjellig, men inni er vi like.

Kronikken startet en heftig disputt med historieprofessor Terje Tvedt. Tvedt mener Jaglands syn er typisk for norske eliters verdensbilde: Alle mennesker ønsker det samme; frihet, likestilling, demokrati. Når noen jobber mot dette, er det fordi Vesten har behandlet dem dårlig. Slutter vi med det, vil de finne tilbake til den rette sti. Tvedt mener dette er et etnosentrisk verdenssyn, der ikke-vestlige mennesker ikke agerer ut fra egne motiver, kun reagerer på det vi gjør. Og det baserer seg på den foran nevnte tanken om at vi alle innerst inne er like.

Tvedt har jobbet i årevis med å dissekere både våre norske selvbilder og hvordan vi konstruerer bildet av «de andre». Hans kritikk av Jagland og resten av norsk elite er beinhard, men rammer stort sett godt.

Tvedt har også vært en av de fremste kritikerne av Norges krigføring i Libya. Der vi skulle bombe fram demokrati og frihet. Eller som statsminister Stoltenberg sa det i Stortinget: «land etter land i regionen… krever respekt for demokrati og universelle menneskerettigheter». Som var de gode nordmenn? Men de var ikke det, påpeker Tvedt, de var islamister med helt andre og mer brutale mål. Det er nøyaktig samme feil Bush gjorde før invasjonen i Irak; han trodde irakerne ville møte USA som en befrier. Historien ble en helt annen.

Dypest sett er dette en krangel mellom to ulike menneskesyn. Ett basert på barnesangens naive credo om at vi alle er like, og et som aksepterer at vi som mennesker er forskjellige. Også – for ikke å si særlig – inni oss. Våre kulturer, tradisjoner og utviklingsløp er så ulike at å postulere et felles indre på mange måter er å ignorere alt historien har lært oss, til fordel for det Tvedt kaller «kosmopolitisk narsissisme». Der vi hevder å snakke for alle, men egentlig ikke evner å se andre enn de som ligner fullt ut på oss selv.

Det som gjør Tvedt ekstra spennende er at hans kritikk er en kritikk fra «venstre». Tvedt baserer for eksempel sin analyse av terroren på en respekt for muslimers egenverd. En egenverd som gir dem et ansvar eliten – og venstresiden ellers – prøver å frita dem for. Det forvirrer hans motstandere, slik sterkt venstrevridde Charlie Hebdo gjør sine. Men det gjør samtidig Tvedt til en av vår tids mest spennende samfunnsdebattanter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse