Det er mer vanlig å ikke komme gjennom sakslista enn å gjøre det – det er min observasjon som folkevalgt gjennom de siste syv årene. Jeg tror derfor ikke løsninga kan være at kvinner må ta ordet like mye som menn. I så fall ville vi måtte doble tidsbruken på møtene, skriver Marta Hofsøy. Illustrasjon: Colourbox / Nordnorsk debatt

Menn må lære seg kunsten å ikke ta ordet

78 menn – 25 kvinner. I et av få kommunestyrer i Norge med kvinneflertall utgjør menn to tredeler av debatten. Hvem sitt ansvar er det å skjerpe seg?

Vi er heldige som har mange engasjerte mannlige kommunestyremedlemmer. Men debatten er ikke representativ, og preges av mange gjentakelser og selvfølgeligheter.

I maimøtet til kommunestyret i Tromsø fikk jeg være settevaraordfører i Jarle Aarbakkes sted sammen med ordfører Kristin Røymo. Av vane fra møter i AUF talte jeg innleggene på talerstolen i to kolonner: hvor mange menn og hvor mange kvinner tar ordet?

Tendensen ble tydelig fra start. Av de 58 innleggene som ble holdt før pause, ble 43 holdt av menn. Selv etter å ha blitt gjort oppmerksom på skjevheta, ble resultatet ved møteslutt 78-25.

Misforstå meg rett: alle skal få si sin mening –  og vi er heldige som har mange engasjerte mannlige kommunestyremedlemmer. Men debatten er ikke representativ, og preges av mange gjentakelser og selvfølgeligheter.

Gubbevelde?

Ved forrige kommunevalg økte kvinneandelen i kommunestyrer over hele landet til ”hele” fire av ti. Det var blant annet et resultat av bevisstgjøringskampanjen ”Kvinner inn” hvor man ble oppfordret til å krysse kvinnelige kandidater for å skape representativitet. Selv om det fortsatt ikke er helt representativt, er det en enorm fremgang fra en kvinneandel på rundt 20 prosent på åttitallet.

Tromsø kommunestyre er nå et av få representative organer med en svak overvekt av kvinner: 22 stykker mot 21 mannlige representanter.

Av norske ordførere er det kun 28 prosent som er kvinner. Bare tre prosent av representanter i kommunestyrer har innvandrerbakgrunn. Sammenligner man med den stemmeberettigede befolkninga for øvrig er det i følge tall fra SSB en klar overrepresentasjon av menn mellom 45 og 66 år i såkalt representative organer i Norge. Kvinner over 66 er svakest representert.

Folkevalgte organer velges for å representere innbyggerne i befolkninga der de bor. Når ”gubber” er overrepresentert kan man anta at det også får konsekvenser for hva slags politikk som føres. Det er et demokratisk problem.

Ved neste kommunevalg blir det igjen mulig å ”stryke” kandidater ved lokalvalg. Mange er bekymra for om dette kan føre til at kvinner og minoritetsrepresentanter kvier seg til å stille til valg og gjenvalg, fordi man risikerer å bli strøket fra listene.  Det er allerede et strukturelt problem at mannlige oftere enn kvinnelige representanter stiller til gjenvalg og derfor i sum har mer erfaring i folkevalgte organer.

«Ja, dokker må jo bare ta ordet»

Det er etter møtet oppfordringa kommer. Synes du det er få damer på talerstolen? Vel så gjør noe med det selv da. Men det er ikke hos kvinnene problemet ligger. Tanken om sjenerte kvinner som ikke tør ta ordet har i alle fall ingenting med virkeligheta i kommunestyret i Tromsø å gjøre.  

Så kan man si det er naturlig at det er flere menn på talerstolen, når nesten alle gruppelederne i kommunestyret i Tromsø er menn. Dessuten er kun en fjerdedel av de faste medlemmene i det største opposisjonspartiet (Høyre) kvinner. Tallene bidrar likevel til å understreke det strukturelle problemet – selv med representativitet i organet, med like mange kvinner og menn i komitéene, med kvinnelig ordfører og administrasjonssjef er det mannfolkene vi hører mest fra.

Det er mer vanlig å ikke komme gjennom sakslista enn å gjøre det – det er min observasjon som folkevalgt gjennom de siste syv årene. Jeg tror derfor ikke løsninga kan være at kvinner må ta ordet like mye som menn. I så fall ville vi måtte doble tidsbruken på møtene.

Tvert i mot fremstår løsninga ganske enkel:

Mannlige folkevalgte må rett og slett lære seg kunsten å ikke ta ordet. Mindre selvfølgeligheter, mindre gjentakelser - mer lytting og mer representativitet.

På den måten får vi frem flere meninger og blir et mer effektivt og demokratisk organ.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse