Annonse
ADVARER: Norge har store utfordringer knyttet til finansiering av velferden i årene som kommer, skriver Ronni Møller Pettersen (bildet).

Mens bomdebatten raser, tårner de virkelige problemene seg opp

Det kan ikke være enkelt å være politiker!

Finansiering av samferdsel har skapt panikk i det politiske etablissementet, og regjeringen rystes. I mens ulmer det i vesentlig større og mer dyptgripende problemer for både politikere, næringsliv og folk flest.

Her er noen eksempler:

  1. Befolkningen blir eldre. Det vil øke utgiftene til helse og omsorg, pensjon og samtidig medføre lavere sysselsetting - som igjen vil svekke skatteinngangen.
  2. Oljealderen er på hell, og etterspørselen etter olje og gass vil avta. Trolig vil ingen næring overta som like lønnsom i fremtiden. Dette svekker statsfinansene både direkte og indirekte.
  3. Den økonomiske veksten vil sannsynligvis avta. En direkte konsekvens av aldringen fordi den arbeidsføre delen av befolkningen blir lavere. I tillegg påvirkes veksten negativt av handelsuro, proteksjonisme og politisk uro. Lavere økonomisk aktivitet svekker skatteinngangen.
  4. Norge har hittil tjent svært godt på globalisering, og Kinas vekst spesielt. Digitaliseringen fører imidlertid med seg nye forretningsmodeller som kan ha konsekvenser for beskatningen etter hvert som de gigantiske teknologiselskapene blir viktigere og viktigere for folk og næringsliv. Selskapene opererer med få ansatte i Norge, har høye inntekter, og bidrar lite til fellesskapet i form av skatt.
  5. Det forventes lavere fremtidig avkastning fra oljefondet.
  6. Konsekvensene av klimaendringer koster dyrt.

At vi har utfordringer knyttet til finansiering av velferden i årene som kommer, er ikke nytt. Men fortsatt like alvorlig.

I motsetning til andre industriland, ofte forgjeldet, har vi kunnet spe på driften av landet med store overføringer fra Oljefondet de siste ti årene. I denne perioden har veksten i de offentlige utgiftene vært dobbelt så høy i Norge som i sammenlignbare industriland. Vi har sittet på den grønne gren der andre har bakset i buskaset. For Norge er annerledeslandet. Men er det bærekraftig?

 

Kan velstanden opprettholdes – og i så fall hvordan?

La det være sagt; for å få råd til de stigende velferdsutgiftene kan vi ikke fortsette som før. Hva kan vi så gjøre?

Først og fremst må vi få flere i arbeid, vi må kutte dagens utøvde praksis med sekstimers arbeidsdag og – ikke minst - vi øke pensjonsalderen.

Industrirevolusjonene 1.0, 2.0, 3.0, 4.0 er alle eksempler på hvordan teknologien har bidratt til økonomisk vekst og velstand på lang sikt. Men produktiviteten må ytterligere opp. I dette ligger kapasitet og effektivitet av arbeidskraft, samt evne til å utnytte ny teknologi, både i offentlig og privat sektor. Kraftig forenklet kan en si at antall arbeidstimer «produsert» i Norge avgjør vår velstand. Flere arbeidstimer produsert = mer velstand.

Med en oljealder på hell går vi sakte men sikkert fra å være et annerledesland til å bli et land som de fleste andre. Veksten i offentlig sektor kan ikke fortsette. Vi må investere mer i fremtidsrettet industri og teknologi. Vi må utvikle vår evne til å konkurrere med andre land på andre områder enn bare olje og fisk. Vi må omstille, investere og re-industrialisere. Vi må skape før vi kan dele. Og vi må prioritere knallhardt.

Men oppi alt dette er det altså bompengedebattene som skaper de virkelig store bølgene i annerledeslandet. Det kan ikke være enkelt å være politiker!

 

Ny teknologi setter det norske samfunnet ytterligere på prøve

Digitaliseringen er i ferd med å endre samfunns-, nærings- og arbeidslivet på flere avgjørende måter. Varer og tjenester blir produsert og omsatt langt mer effektivt enn tidligere, noe som legger grunnlag for reduserte kostnader og priser. Dette er dog ikke nytt. Teknologisk utvikling har til alle tider frigjort ressurser og ført til økonomisk vekst. Men denne gangen er det litt annerledes, som følge av fremveksten av nye globale verdikjeder og dominante teknologigiganter, populært omtalt som G-MAFIA; Google, Microsoft, Apple, Facebook, IBM og Amazon. Og deres likesinnede i Kina. Alle disse selskapene er i dag blant verdens mest verdifulle. De har i stor grad blitt det på grunn av en ekstrem og enestående evne til innovasjon og utvikling. At de i dag utgjør en så sentral del av vår digitale infrastruktur gjør imidlertid bedrifter og samfunn svært sårbare. Vi er blitt avhengig, og alternativene er få. Dette er dårlig nytt for Norge siden inntoget medfører få arbeidsplasser og grenseløse inntektsstrømmer, foreløpig uten «kildeskatt». Konsekvensen for mange bedrifter her hjemme er økt usikkerhet og økte kostnader knyttet til teknologisk omstilling. Vil vi klare å tilpasse oss? Og; har vi evne og vilje til å satse?

Med utviklingen øker behovet for ny og økt kompetanse. Globaliseringen medfører altså at våre unge skal konkurrere om arbeidsplasser innen teknologi og digitalisering med ungdommer fra India, Kina og Sri Lanka og USA for å nevne noen. I disse landene er talentene mange og ambisjonene enorme. De er sultne og legger ned en arbeidsinnsats som kan ta pusten fra de fleste. Dette er en utfordring som står i kontrast til det store frafallet fra videregående skoler her hjemme, og særlig i Nord-Norge, som bekler de tre siste plassene på fylkesoversikten. Problemet blir ikke mindre med en alt for stor andel av de unge uten både arbeid og utdanning – med den faren at de over tid blir en byrde for samfunnet (NAV) i stedet for en verdiskapende kraft. Utfordringen for denne gruppen blir ikke enklere – ettersom det stadig blir færre jobber uten krav til formell kompetanse. At vi samtidig sliter med rekrutteringen til læreryrket når det gjelder realfag gjør ikke utfordringen mindre.

 

Trolig har vi bare sett begynnelsen

Til sist; alle lurer på hva Amazon skal gjøre i Norden. Hvem skal de ta rotta på? Allerede har digitaliseringen gjort et stort innhogg i butikkarbeidsplasser. Med Amazons inntog kan vi forvente en ytterligere tilstramming. Er det plass til dagens store kjedenettbutikker når Amazon legger seg på topp og kan tilby alt, både enklere, billigere og bedre? Tvilsomt. Finans, transport, matvarer, «landbruk», helse, reiseliv. You name it. De vil være på de fleste arenaene før vi aner det.

La oss håpe vi får til en god og omforent løsning på bomdebatten. Og la oss håpe det går raskt. For vi trenger å rette all vår energi inn mot de nødvendige omstillingene vi står ovenfor. Og det haster!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse