Annonse

Mens vi venter på «herren»

De makter omtrent det som Jesus presterte; å mette 5000 med fem brød, litt fisk og tolv kurver fylt med smuler.

«Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.»

Slik begynner Inger Hagerup sitt dikt om advent. I morgen er det første søndag i advent, og det minner oss om at det ikke er så altfor lenge til jul. Vi går altså inn i ventetiden. Da jeg googlet «advent» fikk jeg opp en del treff, og en av forklaringene likte jeg. Det latinske ordet er «adventus» som betyr «Herrens ankomst». Vi venter altså at en mann skal komme.

Det er nemlig i adventstiden en spesiell mann får mye oppmerksomhet. Rådmannen. Ventetiden for kommunepolitikerne er over når «herren på rådhuset» har lagt det store dokumentet i krybben. Ventetiden for folket er også over, men sjansen for at vi tenner et lys i glede, er minimale. Jeg tror ikke det er så mange som lar seg begeistre av det tykke dokumentet full av tall og forklaringer.

Budsjettet.

Språkforskere hevder at ordet stammer fra gammelfransk, bougette. Betydningen var fra «petit bourse» eller oversatt til norsk, «liten pengepung». Ofte virker det som om rådmennene virkelig bestreber seg for at budsjettet skal passe best mulig inn i den gammelfranske opprinnelsen av ordet. For oss journalister gir ordet en eneste assosiasjon: Kutt. Jeg tror det er i adventstiden vi skriver ordet flest ganger.

Et budsjett viser de forventede inntekter og kostnader. I mange kommuner har rådmannen vansker med å finne nok inntekter til å dekke alle kostnadene som kommunen er pålagt til å ha fordi ulike lovbestemmelser sier det. I tillegg har politikerne tatt opp store lån for å gi innbyggerne velferd og gjøremål i fritiden. Inntektene kommer i all hovedsak fra staten, men disse strekker ikke til og derfor må det altså kuttes i utgiftene, eller at innbyggerne pålegges til å betale for eksempel mer eiendomsskatt og økte kommunale avgifter. Derfor må rådmannen altså foreta kutt.

Det siste og avgjørende hogget gjør politikerne selv noen dager før lille julaften. Noen ganger klarer de imidlertid å «finne penger» som rådmannen av eller annen grunn ikke hadde oppdaget. De makter omtrent det som Jesus presterte; å mette 5000 med fem brød, litt fisk og tolv kurver fylt med smuler.

Denne utrolige prestasjonen ved Galileasjøen for omlag 2000 år siden er eksempel på en unik effektivitet. Jeg mener ikke at rådmenn og kommunepolitikerne skal kunne gjøre underverker. Selv ikke KrF-politikere som tror 100 prosent på det som står i bibelen om Jesus´effektivitet, er i stand til det. Likevel kan man stille seg spørsmål om finnmarkskommunene jobber på en moderne og effektiv måte.

Jeg skal være svært varsom med å dundre løs med påstander om at kommuneansatte i dag ikke jobber effektivt. Har du vært på en sykeavdeling vet du at hjelpepleiere og sykepleiere har så mye å gjøre at matpausen tas mellom rom 6 og rom 7 fordi ringeklokkene kimer bort etter korridoren.

Likevel; flere undersøkelser og forskningsresultater har de ti siste årene vist at kommunene har mye å tjene på gjennom effektivisering. For to år siden viste en beregning fra NHO-Service at kommunene i Norge kunne spart opptil 15 milliarder kroner ved effektivisering. Disse pengene kunne blitt brukt til å skape mer velferd for innbyggerne. En annen undersøkelse fra 2005 viste at den mest effektive kommunen hjelper tre ganger flere mennesker innenfor pleie og omsorg enn den minst effektive kommunen.

Det som ofte preger nyhetsbildet, er at kuttene rammer de som fra før løper fortest i jobben. Førskolelærere og lærere får ansvaret for flere barn og elever, helsepersonell får nye oppgaver og flere syke og gamle de blant annet må få opp til morgenstellet. Årsaken er altså kuttene rådmannen og politikerne gjør. Disse forplanter seg videre og rammer de som er mottakerne av tjenestene; innbyggerne.

Effektiviseringsfokuset må også treffe administrasjonen – eller «de på rådhuset». Bidrar et høyt antall kommunebyråkrater og folk med sjefs- og ledertitler til at effektiviteten går ned? Ville færre sjefer i en liten finnmarskommune fått unna flere oppgaver? Hvordan kunne kutt i administrasjonen gitt mer velferd for innbyggerne? Er det rett og slett behov for alle som har sin arbeidsplass i administrasjonen? Kunne kommunen heller ha gitt bedre tilbud til folket ved å flytte på stillinger fra rådhuset og inn på helsesenteret?

Legg merke til at jeg stiller spørsmål. Det er lett å sparke oppover i systemet gjennom bombastiske påstander om et overfylt rådhus bestående av folk som verner om hverandres stillinger. Det er ikke min tanke. I de fleste bransjer er fokuset på en effektiv ledelse sterkt. Dette må også omfatte kommunesektoren, og derfor bør spørsmålene ovenfor bli en naturlig diskusjon på rådhusene rundt omkring. Kommunens ansatte er til for folket, og hvordan kan disse best og mest effektiv tjene sine innbyggere.

I mellomtiden får vi tenne det første lys til både de kuttutsatte, rådmennene og disiplene deres, politikerne med sine stemmekveg og alle oss andre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse