SANERES: Denne gjengen møttes fire ganger til en prislapp på 8,4 millioner kroner. De står i fare for å bli nedlagt av kommunalminister Sanner. Foto: Lars Åke Andersen

Mens vi venter på Sanner

Det er ingen tvil om at fylkeskommunen har et problem. Og det kan de ikke betale seg unna med noen fine veiforbindelser.

Derfor bør vi, så lenge vi ikke ser antydningene til et annet regionalt nivå i Nord-Norge, være forsiktige med å heie på bøddelen og ville sette våre egne politikere på et fly til Oslo

Legg ned fylkeskommunen!

Eller vent nå litt.

Sikkert som banken er de nordnorske velgernes misnøye med egne folkevalgte. Politikerne er inkompetente, forsyner seg grovt av fellesskapskassa og lover og lyger. Av alle politikere er det fylkespolitikerne som står lavest i kurs. Toppen av politisk udugelighet finner vi i fylkeshusene. Derfor må vi frata dem ansvar for veier og skoler, og overlate resten til noen andre (les: Staten) for å ordne opp.

Denne politikerforakten hos det nordnorske folk er noe av grunnen til at de rødgrønne mistet fotfestet i nord. Mindre byråkrati, effektiv veibygging og oljeboring i nord skulle bøte på år med lidelse under seindrektig sosialdemokratisk styre. Nok er nok. Nå vil vi at det offentlige skal slankes og at det i andre enden skal fylles på med valgmuligheter i en landsdel som ikke makter å bli enig med seg selv.

Og endringene kan ikke komme fort nok. Reaksjonene etter nyheten om at fylkestinget i Troms brukte 8,4 millioner kroner på møtegodtgjørelser for fire samlinger, er forventet. Og det er forståelig. For det gir ikke mening for det blotte øyet at et politisk organ bruker så mye penger på så få fysiske møter. Nå reiser Folket seg mot overmakta og krever dem avgått. Legg ned fylkeskommunen. De kunne heller brukt pengene på asfalt. Den samme visa synges om igjen.

Det er ingen tvil om at fylkeskommunen har et problem. Et legitimitetsproblem. Og det problemet kan de ikke betale seg unna med noen fine veiforbindelser. Like fullt så trenger vi dem ennå ei stund. For effektiviseringstaktene fra kommunalminister Jan Tore Sanner kan utslette det lille vi har av regionalt og lokalt forankret makt. For regjeringspartner Frp fastslo på sitt årsmøte at de forventer, som en logisk konsekvens av kommunesammenslåingen at fylkeskommunene legges, ned. Det samme har Høyre ment lenge.

Likevel, kanskje må vi som liker å hive ting til måsen, spørre oss hva vi får hvis alt kastes over bord. For mindre byråkrati kan bety mindre demokrati. Demokrati tar som kjent tid. Noen ganger ulidelig lang tid. Det skal utredes, det skal høres, det skal revideres, og det kan kastes om hvis prosessen var så uheldig å falle mellom i et valg. Bare se på E8-saken i Tromsø kommune. Den krever sitt kobbel av byråkrater til å skrive saksframlegg.

Men viktigere er den samlende kraften av nordnorske politikere som vi mister når Sanner hiver fylkeskommunen ut med badevannet. En kraft som kan være vel verdt å betale 8,4 millioner kroner for. Eller mer.

Hvis og når fylkeskommunen går over i historiebøkene, må kommunene i nord være så store og robuste at de evner å håndtere de store oppgavene vei og videregående skole. Det er de foreløpig ikke i stand til å gjøre. Derfor kan vi forvente store endringer som følge av sammenslåingen. Foreløpig har det likevel vært få innblikk hos regjeringen om hva de vil og hvordan det skal se ut. Annet enn ulne svar om frivillighet og samarbeid. Vel, det har vært forsøkt før.

Derfor bør vi, så lenge vi ikke ser antydningene til et annet regionalt nivå i Nord-Norge, være forsiktige med å heie på bøddelen og sette våre egne politikere på et fly til Oslo.

For med seg i bagasjen har de i så fall siste rest av nordnorsk egenmakt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse