Annonse

Mer åpenhet, mer demokrati

Tromsø er ingen bananrepublikk, skriver Venstres Erik Iversen.

Vi vil få den andre modellen fra 1. juli neste år, når formannskapet står opp fra de døde og vi får en ny rådmann.

“En parlamentarisme “light” finnes ikke og er en selvmotsigelse”, skriver Jens Revold på Nordnorsk debatt 30. september. Ironisk nok er det akkurat det han foreslår.

Vi har to modeller for å styre norske kommuner i dag: En med en politisk styrt administrasjon, og en der det er et skille mellom politikk og administrasjon. Vi har hatt den første de siste fire årene i Tromsø, med byråd. Vi vil få den andre modellen fra 1. juli neste år, når formannskapet står opp fra de døde og vi får en ny rådmann.

I Venstre gikk vi til valg på å beholde dagens modell: Der politikerne styrer administrasjonen. Den modellen gikk Jens Revold og SV inn for å skrote.

Det er “det reneste tøv”, skriver Revold om at rådmannen de siste årene “plaget” Tromsø med å stå på kommuneloven: Nemlig at kontakten mellom politikere og administrasjonen skulle skje via rådmannen. Revold kan gjerne være uenig i det, men det er slik vår kommunelov ser ut. Det er derfor ordene om at “kommunen og det politiske flertallet bestemmer selv arbeidsordningene” blir feil, for vi må alltid følge rammene som loven har satt opp. Tromsø er ingen bananrepublikk.

Særlig punkt 3 og 4 i Revolds ønskeliste er et problem. Han skriver at større politiske saker bør legges frem av administrasjon og politikk sammen, men “det må selvsagt klargjøres at saken ikke er diskutert på politisk nivå”. Jeg kan se for meg pressekonferansen: Rådmannen legger frem forslag til investeringsbeslutning for nytt sykehjem på Kvaløysletta, samtidig som komitéleder for helse og omsorg sitter ved siden av og ikke kan si om han støtter forslaget eller ikke, fordi hen ikke har fått diskutert saken med sine partigrupper. Det ville vært et pussig skue.

Komitélederne og etatslederne må kunne kommunisere sammen på ordførers og rådmanns fullmakt, skriver han videre. Det er en besnærende tanke, men den kommer også med ulemper: Hvem kontrollerer at det som blir sagt i de samtalene ikke er signaler som administrasjonen er ment å plukke opp? Meningen med formannskapsmodellen er at det er formannskap og kommunestyre som skal vedta det administrasjonen skal følge opp, og at en ikke skal ha underhåndskontakter.

Det er, ironisk nok, det stikk motsatte av den åpenhet og “utlufting” som de tre partiene bak Kystens Hus-erklæringen skilter med. Jeg antar for eksempel at det store flertall av komitélederne som nå vil bli valgt i oktober, kommer fra den nye posisjonen. Da vil de i så fall få bedre vilkår for å styre kommunen, for det er bare de som kan “purre” på administrasjonen.

Dessuten er det helt rett at man ikke kan “pakke bort” en sak som er lagt frem. Som Revold sikkert vet, er det derimot ingenting i veien for at administrasjonen venter med å legge frem en sak de helst vil vente med. Det er nemlig ingen lovbestemt offentlighet rundt referat og sakslister fra møter der rådmann og kommunaldirektører og enhetsledere diskuterer konkrete saker.

Antakelig er det derfor han ønsker seg en samarbeidsvillig rådmann, “en som forstår flertallets filosofi”. Det er politikerspråk for “Vi vil ha en leder som gjør det vi vil at han eller hun skal gjøre, uten at vi trenger å purre”.

Om åtte måneder får vi tilbake formannskapet, og vi får en ny rådmann i Tromsø. Vi får tilbake et styre der de folkevalgte bare styrer administrasjonen indirekte. Det viktigste nå er å få god styring i det nye systemet, men det Revold foreslår er en oppskrift på lukkede samtaler, på å utviske skillet mellom politikk og administrasjon. Det høres ikke ut som den åpenheten Ap, SV og Rødt etterlyser i Tromsø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse