Annonse
Vidar Eng etterlyser ytringer fra de som støtter endringer i samepolitikken som vil gi mer makt til Sametinget. «De svarer ikke påkke på kritiske spørsmål som reises i avisinnlegg», skriver han.

Mer eller mindre samisk makt?

Debatten i Tromsø-avisene om samisk makt og innflytelse virker å være dominert av de som enten vil gi samene mer av dette eller mindre av det. Kanskje burde de som synes det er bra som det er komme mer til orde? Selv synes jeg det flott at vi har fått Sametinget med den makt de har til å uttale seg og påvirke utviklingen. Men å gi Sametinget mer makt, f.eks. en vetorett, til å stanse utviklingen i deler av Norge synes jeg ikke det er grunnlag for. Derimot er det mye ugjort i å gjøre samisk kultur mer synlig. Hvorfor er det f.eks. ikke samisk navn på hovedskiltet på Tromsø Lufthavn eller på Tromsøs kommunegrenseskilt i Lavangsdalen? Det er omtrent 15 år siden flere av oss foreslo det i Troms fylkesting. Hva gjelder skilting på samisk, kunne Tromsø med fordel lære av noen av nabokommunene.

En som ønsker mer makt til Sametinget, sametingspolitiker for NSR - Norske Samers Riksforbund Runar Myrseth Balto, skriver i iTromsø 1. september et meget interessant innlegg: “Det finnes mange gjengangere i avisenes debattspalter som gang på gang på gang får fremme konspirasjonsteorier og løgner om samer generelt eller spesifikke samiske samfunnsaktører. Hvorfor får de holde på nesten uimotsagt?” I innlegget navngir Balto to slike gjengangere, nemlig Bodil Ridderseth Larsen og Karl-Wilhelm Sirkka. Det er litt uklart i Baltos innlegg hva han egentlig mener. Mener han at disse såkalte gjengangerne ikke skulle få lov til å komme på trykk i avisene? Det høres nokså udemokratisk ut, så det tror jeg ikke Balto kan ha ment. Eller mener han at avisene nekter å ta inn svarinnlegg som svarer disse to? Det høres usannsynlig ut for meg. Da står det igjen at de som er uenige med Larsen og Sirkka ikke er aktive nok til å skrive innlegg. Det er iallefall mitt inntrykk: de som kjemper for mer makt til Sametinget svarer ikke på kritiske spørsmål som reises i avisinnlegg.

Jeg synes det er to slike viktige spørsmål der det mangler gode svar. Det ene er konsultasjonsplikten som myndighetene har til å rådføre seg med samiske organer før politikken fastlegges. Her er særlig hemmeligholdet blitt kritisert. I et demokrati må vi kunne kreve at politikkutformingen foregår åpent, offentlig og kontrollerbart. Hvis f.eks. et departement har et forslag som forelegges Sametinget før endelig innstilling lages, bør det være offentlig hva departementet først foreslo, hva Sametinget i drøftingene ønsket endret, og hva departementet endte opp med å innstille. Er NSR, som nå har sametingspresidenten, enig i det, Balto? Er Høyre, som nå styrer Kommunal- og moderniseringsdepartementet, enig i det, stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H, Troms)?

Det andre spørsmålet gjelder forslaget om å innføre vetorett for samiske interesser i forhold til inngrep i samiske områder. Det vil bety at Sametinget alene og endelig kan stoppe f.eks. gruveplanene i Kvalsund i Finnmark eller Nord-Norgebanen eller nye vindkraftverk. Slik vetorett foreslås, slik jeg leser det, i den samiske Tråante-erklæringen fra 2017 og i forslaget til ny Nordisk Samekonvensjon. Kan Balto fra NSR eller andre som mener dette begrunne hvorfor de mener det er demokratisk å gi så stor makt over store deler av Norge til et mindretall?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse