Annonse

Flere uker på skolen er flere uker med negative tapsopplevelser

Dette er en medisin som vi allerede vet at ikke virker.

At norsk skole allerede er ressurskrevende er heller ikke noe godt pedagogisk argument. De som ikke allerede har gjort det bør ta et kort studium i norsk geografi.

Tidligere kommunaldirektør/skolesjef Alf Johan Karlsen vil ha lengre skoleår for elever og lærere. Dette er en medisin som vi allerede vet at ikke virker. De seinere årene har antall timer i en del senrale fag vært økt flere ganger - uten positiv effekt. Det er lett å forstå ut fra at det sentrale problemet for norsk skole er at 25-30 prosent av elevene - dem som sliter faglig og teoretisk, får altfor dårlig hjelp i de timene de er på skolen. Dette er bekreftet gang etter gang gjennom en rekke offentlige utredninger om norsk skole. For et altfor stort antall elever er skolen for teoretisk og for fjernt fra praktisk arbeid.

De elever i norsk skole som har bruk for mest kompetent hjelp - får minst kompetent hjelp. Elever med alvorlige lese- og skrivevansker eller andre lærevansker trenger spesialisthjelp og gode alternative metoder for læring. De får i stedet altfor lite hjelp - og den hjelpen de får gis ofte av assistenter uten noen som helst pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse. Dette må skolene gjøre både på grunn av mangel på kompetente lærere - og for å spare penger innenfor trange skolebudsjetter. Nøkkelen til et bedre skoletilbud og til bedre læringsresultater ligger i det å heve kvaliteten på det skoletilbudet som gis - spesielt for de elevene som har vansker med matematikk og norsk. De må ha et kvalitativt bedre skoletilbud tilpasset deres  behov. Der ligger utfordringen.

Mer av det som ikke fungerer er absolutt ingen god løsning. Som ped.psyk rådgiver er jeg daglig ute i skoler og i klasser og observerer. Alfor ofte - i hver eneste klasse, finnes det flere elever som knapt deltar i undervisningen. De sitter uten å få med seg det læreren holder på med for resten av klassen - og de får svært liten støtte og hjelp når de skal løse oppgaver. Disse elevene - som på mange områder kan nå langt med god hjelp - får minimalt med hjelp. De sitter time etter time og uke etter uke, uten å få gjort skolearbeid - og uten å produsere noe. Ikke fordi de er late, men fordi de har konsentrasjonsvansker, lese- og skrivevansker, matematikkvansker og/eller psykososiale vansker. De er mange - og de kan lære så uendelig mye mer med god hjelp. Men skal de ha flere uker uten hjelp?  Hvorfor det? 

Når de ikke får hjelp er det ikke fordi lærerne ikke ser dem eller ikke ønsker å hjelpe. Men lærerne har 28 andre elever de skal ha fokus på. Det er rett og slett for få lærere - eller for mange elever per lærer. For mange elever per lærer - og mangel på kompetanse er kjerneproblemet i norsk skole. Da handler det rett og slett om penger. Er vi villige til å bruke de ressurser som må til for å heve standarden på tilbudet i skolen og sørge for at alle de elevene som nå kjemper seg gjennom 10 år uten tilpasset opplæring, får relevant hjelp? 

De seinere årene har debatten om resultater i skolen vært ridd av en fordummende idé om at antall elever per lærerer har liten eller ingen betydning. Enhver som tar seg et besøk i en klasse - og ser de elevene som sitter uvirksomme uten hjelp vil umiddelbart forstå at en kompetent lærer ekstra hadde gitt langt større muligheter for å hjelpe nettopp disse elevene. En dyktig og autoritativ klasseleder gir gode resultater for flertallet av elevene i klassen, men heller ikke denne ene læreren kan  samtidig hjelpe 20 prosent av elevgruppa som ikke henger med på det kollektive tilbudet. 

For et betydelig antall elever er tida på skolen ganske meningsløs og en stor tapsopplevelse. Hvorfor skal de få mer av det? Flere uker på skolen er flere uker med negative tapsopplevelser. Og de elevene som ikke har lærevansker presterer meget godt i norsk skole - og trenger heller ikke lengre skoleår. At de voksne er på jobb og at det dermed ikke er ønskelig at barna er hjemme, er ikke noe særlig godt pedagogisk argument. At norsk skole allerde er ressurskrevende er heller ikke noe godt pedagogisk argument. De som ikke allerede har gjort det bør ta et kort studium i norsk geografi. Norge, med sin fantastiske geografi og lange kyst er et lite kostnadseffektivt land.

Heldigvis!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse