Annonse
Kan vi for eksempel uten videre fastslå at person X som kommer tilbake fra Syria har vært fremmedkriger (på den gale siden)? Eller er for eksempel de som kjempet mot IS i Syria ikke fremmedkrigere? Er de som verver seg til fremmedlegionen fremmedkrigere? Er de som verver seg til krig mot Ukraina i konflikten mellom Russland og Ukraina fremmedkrigere? Foto: Colourbox

Det er faktisk ikke så klart hvem som er fremmedkriger og ikke

Dette handler om å vedlikeholde skillet mellom utøvende og dømmende myndighet, og at terror og terrorfrykt ikke skal få det nakketaket på oss som disse elementene ønsker.

Rolf Richardsen har helt rett i at det innholdsmessige i Listhaugbråket har kommet i skyggen av en debatt om debatten (Nordlys, 19.03.2018) , noe som synes å være tilfelle i stadig flere av de sakene som kommer til syne i offentligheten. Richardsen mener imidlertid at saken er grei og egentlig ganske ukontroversiell.

Den dreier seg ifølge Richardsen om å frata fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap sitt norske statsborgerskap. Det er en «usann sannhet». Alle partier er enige om å frata disse fremmedkrigerne statsborgerskapet. Det man er uenige om er om er hvordan dette skal skje.

Richardsen skriver: «Det virker helt urimelig at en «fremmedkriger» skal få prøve en beslutning om inndragning av passet for en norsk domstol, når vedkommende har brutt det grunnleggende forbudet mot å opptre som «fremmedkriger»».

Det er her partiene er uenige. Listhaug og regjeringen mener at man skal kunne frata disse personene som mistenkes for å ha vært fremmedkrigere norsk statsborgerskap direkte via et vedtak i justisdepartementet, mens opposisjonen mener at dette må skje via en domsavsigelse. Grunnen til dette er at en ønsker å holde på et viktig rettsstatsprinsipp: Ingen kan idømmes en straff av andre organer enn en domstol.

For det er faktisk ikke så klart som Richardsen påstår: at vi vet hvem som er fremmedkrigere og ikke. Kan vi for eksempel uten videre fastslå at person X som kommer tilbake fra Syria har vært fremmedkriger (på den gale siden)? Eller er for eksempel de som kjempet mot IS i Syria ikke fremmedkrigere? Er de som verver seg til fremmedlegionen fremmedkrigere? Er de som verver seg til krig mot Ukraina i konflikten mellom Russland og Ukraina fremmedkrigere?

Og enda mer grunnleggende kan vi spørre: Kan vi ilegge straff for at noen «tenker feil» eller må dette skje på basis av hvilke handlinger de faktisk har gjort. Dette handler om å vedlikeholde skillet mellom utøvende og dømmende myndighet, og at terror og terrorfrykt ikke skal få det nakketaket på oss som disse elementene ønsker.

Selv om jeg ikke tilhører AP må jeg allikevel si at jeg er full av beundring for hvordan AP og AUF sto knallstøtt på rettsstatens prinsipper under rettsaken mot Breivik. Det var nesten en umenneskelig bragd. Jeg vil si at dette var et lysende eksempel til etterfølgelse og at vi andre bør klare å besinne oss og ta oss på tak for å verne om skillet mellom utøvende og dømmende makt i en sak som denne. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse