Annonse
Ranasamfunnet har det Norge trenger for framtida. En god miks av lønnsomme og grønne industriarbeidsplasser sammen med framtidstro og optimisme. (Foto: Mo Industripark AS)

Mest av alt ønsker jeg å rope ut: Hei Norge, se til Rana!

Gjennom internasjonale avtaler bør bruken av fornybar kraft i prosessindustrien i Nord-Norge premieres, og det må lønne seg mindre for konkurrenter i andre deler av verden som bruker kraft fra kull.

Nylig besøkte jeg Mo i Rana. Her har dere akkurat det som Norge trenger for framtiden. Og nei, jeg snakker ikke om det forslitte «grønne skiftet».

«Her lærte vi som småunga å ikke lek utfør husveggan. Vi sku trækk langt vækk, helst til fjæra. Det kunne vær en pappa som søv før han sku på skift», fortalte den garva industriarbeideren meg.

De gunstige kraftprisene og nærhet mellom naturgitte råvarer og fjorden, er en ting. Og viktig nok. Men en innarbeidet industrikultur er også avgjørende for at et industrikraftsenter som Rana skal lykkes. Det er mange politikere som snakker om at vi skal erstatte oljearbeiderne med grønne arbeidsplasser. Vi skal redde verden og tjene penger på det samtidig. Dessverre er det som det høres ut: for utrolig til å være sant. I alle fall delvis.

Viktige industrijobber

Det foreslås kjernekraftverk, karbonlagring, grønn hydrogen og vindmøller til havs. Ikke noe av dette kan måle seg med inntektene pr. oljearbeider. Jeg er enig i at det er verdifullt hvis Norge blir ledende på teknologi, som muliggjør de nevnte ideene. Mange av komponentene til nye løsninger kan vi produsere i Mo og i Norge. Karbonfangst og gjenbruk er allerede i dag mulig i Mo i Rana. Men skatteinntektene fra energiløsninger som ennå ikke er kommersielt utviklet, er gjerne ikke høyere enn subsidier som staten skyter inn. Det betaler ikke pensjon, sykehus, forsvar, politi og skole. Og akkurat det får vi være ærlige på, synes jeg.

Derimot i Mo Industripark og Rana Gruber er det helprivate arbeidsplasser. Gode industriarbeidsplasser. Som gir fire ekstra arbeidsplasser i lokalsamfunnet for hver industriarbeider. Som gir mynt i statskassa. Som øker fastlandseksporten fra Norge. Som vi alle i Norge er avhengig av for å opprettholde velferdsnivået. Det er dette vi trenger mer av i framtiden. Derfor bør alle se til Mo i Rana og lære.

Vri politikk til lokal fordel

Den første lærdommen ville kanskje være at industrien vår må fortsette å vinne i en tøff internasjonal konkurranse. Da må miljø- og klimapolitikk vris til vår fordel. Vi skal følge europeiske og internasjonale krav, men heller ikke «rykke fra feltet» i iver etter å skinne, på en måte som svekker konkurransekraften vår. Gjennom internasjonale avtaler bør bruken av fornybar kraft i prosessindustrien i Nord-Norge premieres, og det må lønne seg mindre for konkurrenter i andre deler av verden som bruker kraft fra kull. Vi må ta vare på våre interesser, for det er det ingen andre som gjør. Det innebærer også å verne om EØS-avtalen, som beskytter oss mot proteksjonistiske tiltak fra stormakter utenfor Europa.

Nytter ikke ut potensialet

En lærdom nummer to er at potensialet er mye større i Nord-Norge enn hva vi utnytter i dag. Det kunne potensielt etableres industrisentre, etter modell fra Rana, i Kirkenes, Melkøya, eller Narvik. Til og med Tromsø har uutnyttet potensial. I olje- og gassektoren spanderer staten ved Oljedirektoratet seismikk og kartlegging av fossile ressurser.

Mens det knapt er utført kjerneboring etter mineraler i landet vårt. Vi vet at Nord-Norge rommer enorme mineral-muligheter både til lands og på havbunnen. For de virkelig store løftene er det også behov for statlig kapital sammen med private investeringer, og tilhørende infrastruktursatsing. Det vil kaste av seg det mangedobbelte for nasjonalhusholdingen på sikt. Vi kan videreforedle råvarene mye mer før eksport, slik som i Sverige. Og tiltrekke oss flere hovedkontorer og teknologiavdelinger. Altså skvise sitronen mye mer enn vi gjør i dag.

Optimisme og framtidstro

Tredje lærdom er at resultater kommer med optimisme, velvilje og framtidstro. Ikke svartsyn og pessimisme. Bedriften Freyr ønsker å etablere en fabrikk som produserer battericeller til bilindustrien, noe som vil gi 2500 arbeidsplasser. Hvis det lykkes, vil det alene kunne sørge for å snu befolkningsnedgang til oppgang i Nordland sett under ett. Jeg har gjennom arbeid i Utenrikstjenesten sett skalaen på prosjektene som Sjøtveit og co. i Freyr har arbeidet med i Midtøsten og Asia. Det er mulig. Men det er også store risikofaktorer for at det stopper opp. Tydelig kommunikasjon omkring planene er avgjørende for tillit fra lokalsamfunnet. Men uten støtte, velvilje og litt optimisme vil det uansett ikke gå.

Alt henger sammen

Som bodøværing, for tiden i pendlertilværelse mellom Nord-Norge og Oslo, tenker jeg over at en by som Bodø ikke kunne vært den regionhovedstaden den er i dag uten industri- og logistikksentre som Mo og Narvik, og fiskeri, oppdrett og turisme langs hele Gullkysten. Det hele henger sammen i et økosystem hvor alle er avhengig av hverandre, og som også må gi verdiskaping og godt betalte arbeidsplasser i bygder, på øyvær, så vel som i byer. Jeg forlater Mo i Rana i takknemlighet, rikere på innsikt, mens kranene på Industriparken fortsetter å gå på vannkraft og omforme to «Eiffeltårn» med stål i uka i smelteovnene som går døgnet rundt. En pappa går på nytt skift og Rana Gruber forsyner Europa med høyt etterspurte metaller.

Jeg har fått samlet materiale til bokprosjektet mitt. Men mest av alt ønsker jeg å rope ut: Hei Norge, se til Rana!

  • Bård Ludvig Thorheim: Bodøværing, skribent og politiker fra Høyre med fartstid fra Utenrikstjenesten. Han skriver for tiden på en bok om hvordan Norge kan møte endrede internasjonale grunnforutsetninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse