Annonse
Et Bell helikopter gir transportstøtte til soldatene under øvelsen Bifrost i Nord-Troms. Nå vil regjeringen flytte disse helikopterne fra Bardufoss til Rygge, 1140 kilometer unna Hæren i indre Troms. Foto: Joakim Furunes/Forsvaret

Det meste er fortsatt nord

Det skal bygges ned i nord, og satses på Østlandet. For Forsvaret kan som kjent ikke drive “distriktspolitikk”. Og det er sikkert ikke derfor man vil trappe opp aktiviteten på Rygge. Neida. Men du verden så godt det høver, når Ryanair nå vil trekke seg ut.

Da må man jo spørre: hva og hvem er det som skal ofres i en krisesituasjon?

Langtidsplanen for Forsvaret vekker sterke reaksjoner i Troms. For det store bildet er, uansett hvor krampaktig Høyres politikere fra fylket prøver å argumentere imot, at Forsvaret svekker sin tilstedeværelse i det området av landet som ikke bare har en felles grense med NATOs store bekymring for tiden, Russland, men som også innehar de største naturressursene Norge eier.

Paradoks? Ikke for generaler og forsvarspolitikere. -  Forsvarets grunnleggende ide kan ikke være å forsvare alt norsk territorium, sa tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i en TV-debatt på TV2 tidligere i år. Og da kan man jo spørre: hva og hvem er det som kan ofres i en krisesituasjon?

 

Bråket startet i fjor høst, da forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen la fram sitt fagmilitære råd.

Noe av det som vakte mest oppmerksomhet, var forslaget om å flytte Kystvakta fra Sortland til Bergen. Kystvaktbasen, med ledelse, skulle i framtida ha sete på Håkonsvern i Bergen.

Forslaget var så langt fra alle festtaler om nordområdene som det  gikk an å komme. Men det føyde seg fint inn i prosessen med å bygge ned i nord. Kampflybasen er et annet grelt eksempel. Det ble hevdet at det ikke gikk an å ha en flybase midt i en by. Bodø ble, blant annet på dette grunnlag, vraket. Men det går altså helt greit å ha en svær marinebase sentralt i landets nest største by.

 

Nå blir ikke Kystvakta flyttet til Bergen og Håkonsvern, i denne omgang. Den slipper å avskrekke tyvfiskere og grensekrenkere i Barentshavet med suverenitetshevdende patruljering i Puddefjorden. Men forslaget om å overføre Bell helikoptrene fra Bardufoss til Rygge er med i planen, til tross for at kritikere påpeker at ingen moderne hær kan fungere uten helikopterstøtte. Og fra Rygge i Østfold til Indre Troms er det 1140 kilometer i luftlinje.

Forsvarssjefens fagmilitære råd ligger til grunn for den omstridte langtidsplanen. Men Bruun-Hanssen har også sagt at det ligger økonomiske hensyn bak. Forsvaret skal nemlig spare penger.

Fint.

 

På Bardufoss står det nå et splitter nytt helikopterbasebygg, til den nette sum av 500 millioner blanke skattekroner. Byggingen ble iverksatt etter en politisk beslutning for to år siden, om at helikoptervirksomheten skulle samles her. Vedtar Stortinget denne langtidsplanen, og flytter 339 skvadronen fra Bardufoss til Rygge, er dette så godt som bortkastede penger.

Ingen annen offentlig institusjon kan vise til så mange feilinvesteringer som Forsvaret.  Kystfort og baser er rustet opp for - samlet sett - milliarder, for i neste nu å bli nedlagt. Dette er innsatser som ikke skal brukes og ikke kan selges, i alle fall ikke for noe annet enn en symbolsk sum. Opp gjennom årene er det blitt mange slike historier, eksempler på  grenseløs sløsing med offentlige midler.

 

Hvilken annen offentlig etat ville kommet unna med et så meningsløst forbruk av penger? Kan vi se for oss at samferdselsmyndighetene bygger veier og broer til milliarder, for etter kort tid å vrake dem? Vel vitende om at det sikkerhetspolitiske bildet endrer seg i en ganske annen takt enn det sivile transportbehovet: det hadde ikke gått an for andre å svi av offentlige midler på dette viset. Ganske enkelt fordi det ville vært altfor synlig for skattebetalerne. Forsvarets installasjoner er naturlig nok ikke tilgjengelig for allmennheten.

Det er i nordområdene vi finner landets største og viktigste naturressurser. De fleste konflikter oppstår som en følge av kamp om ressurser og territorier. I det enorme Barentshavet er det viktig med fysisk tilstedeværelse. Forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssen innrømmet i et intervju med Nordlys at det å fjerne Orion-flyene kan svekke vår overvåkingsevne. Men ikke mer enn at vi kan leve med det, sa han. Kan vi det?

Det meste er nord. Og det meste er hav.

Norges geopolitiske stilling er definert av store havområder og rike ressurser langt mot nord, skrev havforsker Alf Håkon Hoel i en kronikk her i Nordlys forleden. Det virker derfor temmelig bakvendt å samle ressursene som skal forsvare mennesker,  verdier og territorier i disse strategisk viktige områdene, på svenskegrensa, hundrevis av mil unna . Hvis man da ikke definerer “søta bror” som en del av det nye fiendebildet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse