#MeToo og arbeidslivet

I 2006 kom stikkordene “me too”, som hadde som formål å avdekke seksuell trakassering mot unge kvinner i arbeidslivet. Det skulle gå 11 år, sosialemedier skulle befeste seg i våre liv, og “Me too” fikk en # foran.

Tafsing og uønsket seksuell oppmerksomhet, har ikke samme "snert" når den skjer i en hotellkorridor eller på et sykehjem, som når den skjer i maktens korridorer på Løvebakken.

Ingen ante hvor slagkraftig dette skulle bli før skuespilleren Alyssa Milano 15 oktober 2017 skrev følgende twittermelding: “Dersom du noen gang har vært  utsatt for seksuell trakassering, skriv #metoo som et svar på denne meldingen”.

I løpet av de neste døgnene kokte nettet over av #metoo svar og Harvey Weinstein var første mann ut.

Dukker problemet sånn isolert sett opp dersom du er kvinnelig skuespiller eller politiker? Svaret er nei!

Jeg har lyst å dra dette ned til der de fleste av oss arbeider og lever. Det er der de virkelige #metooproblemene er. Det er bare for lite interessant til at pressen skriver om det.

Tafsing og uønsket seksuell oppmerksomhet, har ikke samme “snert” når den skjer i en hotellkorridor eller på et sykehjem, som når den skjer i maktens korridorer på Løvebakken.  Men problemet er ikke mindre av den grunn. Det er både større, stygger og mer alvorlig. For dette dreier seg om norsk arbeidsliv.

Det vi vet er at varsler om seksuell trakassering i arbeidslivet de siste årene har gått betraktelig opp. Er det p.g.a #metoo? Tja, kanskje litt. Det er blitt legitimt å si fra når noen oppfører seg klanderverdig.

Så hva er galt med norsk arbeidsliv? Vi har en regjering som har sørget for at arbeidslivet ikke er trygt lenger. Det er en villet politikk at f.eks fagforeningene ikke lenger skal være sterke, og det gjøres endel trekk som ikke styrker trepartsamarbeidet. Dagens arbeidsliv er preget av utvidet bruk av midlertidig ansettelse, kortidskontrakter, nulltimers kontrakter via div. bemanningsbyrå og ufrivillig deltid. Dette er mekanismer som skaper usikre arbeidssituasjoner hvor man gjerne ikke våger å hevde sin rett, og den enkeltes påvirkningskraft svekkes. Det de blå blå, som nå er blitt blå grønn, kaller et fleksibelt arbeidsliv, vil jeg kalle et utrygt arbeidsliv.

I 2016 var det 214 000 midlertidig ansatte, de fleste kvinner under 30 år, i typiske kvinnedominerte yrker. Dette var 18 000 flere en i 2015. Tallet på midlertidig ansatte fra 2016-2017 har gått ned, men det er fremdeles på over 200 000. Så har vi bemanningsbyråene, her er det litt vanskelig og innhente tall fordi det hele er uoversiktelig.  Men dersom tallene som er oppgitt til Brønnøysundregistret stemmer, ender vi opp med ca.167 000 ansatte.  Dette er mennesker som opplever at vernet som et lov og-avtaleverk skal gi, ikke nødvendigvis favner dem. Arbeidsmiljøloven er klar når det gjelder seksuell trakassering. Det samme gjelder lov og -avtaleverket knyttet opp mot det og være organisert og omfattet av en tariffavtale. Hvordan blir det da når disse faktorene svekkes ?

SSBs levekårsundersøkelse tegner et dystert bilde. Tilbake i 2003 var andelen som rapporterte om seksuell trakassering 2,4%. I 2013, 10 år senere er andelen 4,7%, altså en dobling. I september 2017 publiserte Fafo-forskerne Beate Slettvold og Mona Bråten en forskningsrapport om seksuell trakassering innen Hotel og resturant, helse og omsorg, samt to andre bransjer der problemet er utbredt. Hele 20% av arbeidstakerne som deltok i spørreundersøkelsen svarte at de hadde opplevd seksuell trakassering.

En betydelig andel av disse svarte at det hadde skjedd ti eller flere ganger de siste tre årene. Cirka halvparten av disse valgte å ikke rapportere hendelser. Forskningsrapporten belyser også konsekvensene ved seksuell trakassering. Psykiske problemer, økt sykefravær og engstelse for å miste jobben er blant det som nevnes.

Samtidig gjør regjeringen 30% kutt i overføringene til likestilling og diskrimineringsombudet. Tillitsvalgt Christopher Gambert uttalte til Fri fagbevegelse 24/11-17 at ombudet er redd de ikke vil være i stand til å handtere problemet på en tilfredsstillende måte. Kuttene medfører at landets fremste fagmiljø på området bygges ned og nøkkelpersoner forsvinner.

Er seksuell trakassering et problem som er knyttet til kvinnedominerte yrker? Ja, uten tvil! Alikevel avdekkes det at også menn utsettes, bare i mindre grad. Det hevdes at en av 10 menn opplever eller har opplevd seksuell trakassering i arbeidslivet.

#metoo illustrerer at lite åpenhet skjuler store mørketall. Noen har varslet, men det er grunn til å tro at langt flere har latt være, da redselen for konsekvensene har vært for stor. Men gjennomslagskraften til kampanjen viser også et før og etter #metoo. Relasjoner mellom mennesker forandres og det man før bet i seg blir faktisk ikke godtatt lenger, terskelen for å godta krenkelser har sunket betraktelig. Mitt håp er at kampanjen skal inkludere begge kjønn, og gjøre seg like mye gjeldende i arbeidslivet som den har gjort i media og politikk. Det er jobben vi lever av, derfor blir man som arbeidstaker ekstra sårbar. Da er man avhengig av et lov-og regelverk som ivaretar den enkelte, samt at man har et sterkt og organisert arbeidsliv. Den enkelte bedrift kan skrive seg både blå og grønn på retningslinjer for hvordan seksuell trakassering skal behandles og følges opp, men dersom dette ikke er forankret i et lov-og avtaleverk, er det ikke verd mer en papiret det er skrevet på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse