OMSTRIDT ERKLÆRING: Regjeringen Solberg, minus Frp som har tatt dissens, ønsker at Norge skal slutte seg til FNs migrasjonserklæring. Den er omstridt fordi den inneholder udemokratiske anbefalinger og føringer. Foto: Høyre

Erklæringen Norge ikke bør slutte seg til

Hvorfor skal Norge slutte seg til en FN-erklæring der myndighetene i realiteten får som oppgave å sikre at media formidler et positivt bilde av innvandring?

Dette er som klippet ut av håndboka til regimer vi ikke liker å sammenligne oss med.

Hvorfor skal Norge slutte seg til en erklæring der myndighetene i realiteten får som oppgave å sikre at media formidler et positivt bilde av innvandring?

FNs svært omstridte migrasjonserklæring utmerker seg med mange angrep på ytringsfriheten.

Den ber myndighetene om å påvirke mediene, for å forme folks oppfatning av migrasjon. Myndighetene bør også sørge for å fremme uavhengig og objektiv journalistikk av en viss kvalitet, og utdanne pressen i riktig ordbruk om migrasjon. Videre forutsettes de å støtte journalistikk av en viss standard, samt å kutte all støtte til medier som fremmer intoleranse eller oppfattes å være rasistisk eller diskriminerende på andre måter.

Dette er som klippet ut av håndboka til regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, og det er da også trolig det det er. Med unntak av de mørke årene 1940-45, har vi ingen tradisjoner for at den til enhver tid sittende regjering kan blande seg inn i avisredaksjonenes arbeid, for å «forme folks oppfatninger» eller vurdere hva som er kvalitetsjournalistikk.

Denne migrasjonserklæringen er så vidtgående, at land etter land har nektet å slutte seg til den. Men av en eller annen grunn vil den norske regjeringen, minus Frp som har tatt dissens, at Norge skal akseptere den. Kronargumentet er at den ikke er juridisk bindende for oss, og at dette bare er en plattform, med rammer og prinsipper. Det hevdes også at den ikke innebærer noe nytt, og derfor ikke får noen praktisk betydning.

Hvorfor skal Norge signere den da?

FNs migrasjonsplattform handler om migranter, herunder også asylsøkere, og ikke om flyktninger. Den inneholder 23 definerte mål, hvorav ett punkt (17c) er den nevnte oppfordringen om å blande seg inn i medias arbeid.

Norge har vært med og forhandlet om erklæringen, med utgangspunkt i å ivareta norske interesser, skriver regjeringen på egne nettsider. Der får vi også et lite innblikk i forhandlingene og hvilke forslag som har kommet på bordet. Blant annet står det at Norge fikk tatt ut forslag om at all retur av ulovlige asylsøkere skulle skje på frivillig basis!  

Norge krevde også at migrasjonserklæringen ikke skulle legge opp til økt eksport av velferdsytelser. Her fikk vi imidlertid ikke fullt gjennomslag.

10. og 11. desember skal erklæringen vedtas. For Norges del nesten uten offentlig debatt om saken. Og det til tross for at den legger mange føringer for innvandringspolitikken, et av de viktigste spørsmål for folk her i landet foran valgene de siste årene. Knapt noe annet tema har skapt så mye temperatur i det offentlige ordskiftet.

Vi kan selv velge hvilke tiltak i erklæringen vi vil gjennomføre, men det er ekstremt naivt å tro at den ikke vil bli brukt som et forpliktende dokument fra innvandringsliberalernes side.

Norge har tradisjoner for internasjonalt samarbeid og vi liker å presentere oss som barmhjertig og edelmodig på verdensarenaen. FN er intet unntak. Men FN består av mange stater, og slett ikke alle har samme oppfatninger, målsettinger og syn på demokrati og ytringsfrihet. FN brukes aktivt av mange muslimske land, pluss Russland, for å få til et internasjonalt forbud mot blasfemi. FNs menneskerettighetsråd har vedtatt resolusjoner som har som formål å ta fra folk retten til å kritisere religioner.

Ytringsfriheten har skrøpelige kår, og Norge bør ikke slutte seg til en erklæring som flagger ytringskontroll og sensur. Hva som er objektiv journalistikk, riktig ordbruk og intoleranse avhenger som kjent av øyet som ser.

Å undertrykke meninger vi ikke liker, er dårlig strategi. De forsvinner nemlig ikke av den grunn. Hvis noen er i tvil, kan de jo kaste et blikk over grensen til søta bror. Meningselitens hang til knebling og rasismestempling av «ukorrekte» standpunkt, har i ytterste konsekvens ført landet ut i den største politiske krisen i moderne tid.

Hva skjer om Norge lar være å slutte seg til migrasjonserklæringen? Ingen ting.

Da er det kanskje like greit å tenke seg om?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse