Annonse
OBJEKT FOR OVERVÅKNING: En russisk atomubåt i Delta 3-klassen glir forbi Murmansk havn. Den fryktinngytende farkosten har 16 atomraketter om bord, med åtte stridshoder på hver. Foto: Henning Lillegård/NTB

Militær etterretning er riktig og nødvendig

I dag snakker både forsvarspolitikere og ledelsen i Forsvaret ganske åpent om målet med vår militære etterretning i havområdene i nord.

Russland øver sin marine og sitt luftvåpen med stor hyppighet. Det har de all rett til, likedan som Norge og NATO har det samme.

Denne høsten har det blitt reist en ny debatt om etterretningsvirksomhet i Nord-Norge, eller spionasje, som noen velger å kalle det.

NRK Finnmark har for kort tid siden publisert en sak av journalist Bård Wormdal som avslører at avsidesliggende, tomme hus og naust på Finnmarkskysten brukes som tekniske etterretningsstasjoner av norske forsvarsmyndigheter.

Fra bygningene skal det gå såkalte lyttekabler ut i havet. Det er bevegelsene til de russiske atomubåtene disse kablene skal detektere.

At det drives etterretning fra NATO-landet Norges side for å kartlegge hvor den russiske militærmaskinen til enhver tid befinner seg, og hva slags operasjoner de utfører, kan vel knapt regnes som en nyhet.

Men NRK Finnmark mener åpenbart noe annet. Journalisten skriver: «Selv om Norges deltakelse i Nato har vært omstridt på grunn av tilknytningen til USA, har det tosidige spionasjesamarbeidet med USA aldri vært åpent politisk debattert». Det er en underlig påstand.

Helt siden 1960-tallet har det vært velkjent at Norge har spilt en viktig rolle i USAs bestrebelser på å skaffe presis etterretningsinformasjon om bevegelsene til det sovjetiske, og senere russiske forsvaret. I særlig grad har man overvåket bevegelsene til de strategiske atomubåtene som er stasjonert på Kolahalvøya.

En rekke ganger har det, særlig fra deler av den politiske venstresiden i Norge, blitt fokusert på Norges rolle som en viktig leverandør av etterretningsinformasjon til USA/NATO. Temaet har vært åpent debattert ved flere anledninger i den norske offentligheten, særlig under den kalde krigen.

Etter Sovjetunionens fall ble hemmelighetskremmeriet rundt denne virksomheten noe mindre påkrevet og åpenheten om etterretningsvirksomheten har blitt større.

Samtidig har den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene, blant annet den militære etterretningstjenesten, blitt mye sterkere. Den utføres i dag av Stortingets EOS-utvalg.

I dag snakker både forsvarspolitikere og ledelsen i Forsvaret ganske åpent om målet med vår militære etterretning i havområdene i nord. Det er viktig for Norge – og selvsagt for USA og NATO – å ha korrekt kunnskap om hva som skjer hos vår store nabo i øst.

Det samme gjelder selvsagt for Russland, motsatt vei. For begge parter er en riktig situasjonsforståelse når det gjelder bevegelsene til motpartens militære styrker svært viktig.

Russland øver sin marine og sitt luftvåpen med stor hyppighet. Det har de all rett til, likedan som Norge og NATO har det samme. Å ha et riktig bilde av hva som er normaltilstanden i fredstid på begge sider, gjør at man kan unngå misforståelser og tolkninger som kan føre til farlige feilvalg.

«Spionene» på begge sider gjør en viktig jobb for å kunne skille mellom normal militær aktivitet og hva som eventuelt måtte være utenfor normalen. Presis etterretning gir korrekt situasjonsforståelse og er derfor både riktig og nødvendig.
 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse