Annonse
Oppdrettsnæringa kan ikke lengre få disponere felleskapets ressurs, havet, som sitt private avfallsdeponi. Foto: Nordlys arkiv

Nå må det stilles strengere krav til oppdrettsnæringa

Ingen må tro at det ikke er mulig å ha en oppdrettsnæring som drifter mer bærekraftig enn hva som er tilfellet nå. Det handler om vilje og politisk handlekraft til å styre næringa i en bærekraftig retning

Oppdrettsnæringa kan ikke lengre få disponere felleskapets ressurs, havet – som sitt private avfallsdeponi

Mattilsynets skrekkbilder fra lakseoppdrett på Frøya viser grove brudd på dyrevelferden og er en skam for en nasjon som i sine markedsføringsbrosjyrer påstår at «den beste sjømaten kommer fra Norge». Årlig dør 50 millioner laks i åpne merder.

Ingen må tro at det ikke er mulig å ha en oppdrettsnæring som drifter mer bærekraftig enn hva som er tilfellet nå. Det handler om vilje og politisk handlekraft til å styre næringa i en bærekraftig retning. Miljøpartiet De Grønne ønsker en forvaltning som setter miljø, dyrevelferd og Norges omdømme som fiskerinasjon først.

Det fins aktører som nå realiserer landbaserte anlegg, der fisken lever sitt liv på land, fra smolt til slakteferdig laks.  Det fins aktører som drifter med lukkede anlegg til sjøs, og som opplever at laksen holder seg frisk og er uten lus. Erfaringer så langt fra lukkede anlegg viser at fisken vokser raskere og har en overlevelse på 99 prosent.

Med lukkede anlegg får man kontroll med hundretusenvis av tonn med avfall, som i neste omgang kan sees på som en ressurs. Også her er aktører godt i gang. Norcem skriver på sine nettsider «slam og annet avfall fra fiskemerder er ressurser på avveie. Avfallet kan brukes til brensel i sementproduksjon og dermed reduseres bruken av kull». Avfallet kan også brukes i Biogass anlegg. Ifølge Bioforsk (rapport Vol 9 (27) 2014) har slam fra ett tonn laks et biogasspotensial opp mot 1,9 MWh. Ganger vi opp dette tallet med Norges samlede lakseproduksjon, kan det allerede i dag produseres opp mot 2,4 Twh årlig. Hvis norsk oppdrett skal femdobles, slik det antydes i Stortingsmelding 16, vil dette i framtiden kunne utgjøre en tapt energiressurs tilsvarende forbruket til 480 000 husholdninger (med et gjennomsnittlig årlig forbruk på 20 320 kWh). Dette er det samme som 15 Altakraftverk.

All annen industri og landbruk er underlagt strenge utslippskrav, De Grønne mener det burde være en selvfølge at det samme skal gjelde for oppdrettsnæringa. Næringa har både ressursene og teknologien til å møte et slikt krav.

Forskning gjennomført av IRIS viser høy dødelighet for reker, selv når de eksponeres for lave doser kininhemmere, et av giftstoffene som brukes mot lakselus, i stadig større mengder. Det samme gjelder for hummer, krabber, raudåte og andre marine krepsdyr. Undersøkelser gjort i Sogn og Fjordane og Hordaland, viser spor av lusegift i blåskjell hele fem kilometer fra åpne oppdrettsanlegg. Når vi vet hvordan miljøgifter i de lave næringskjedene konsentreres oppover, er det all grunn til bekymring. Fiskeriminister Per Sandberg skal være på vakt, når næringa nå går inn for å bygge et «uavhengig» forskernettverk, når den etablerte forskninga ikke konkluderer etter næringa sitt ønske.

Det pågår nå en prosess der Nærings og Fiskeridirektoratet deler ut utviklingskonsesjoner. Her er det levert inn søknader på prosjekter som stort sett bare er en opp skalering av eksisterende teknologi, slik at man kan plassere anleggene lengre til havs. Dette gir nye utfordringer. Konflikten mellom oppdrett og andre næringsinteresser, er de siste årene blitt stadig mer synlig mange steder langs kysten.

I Nordland har vi levd av havets rikdom i uminnelige tider og det vil De Grønne at vi skal fortsette med. Bransjen står i fare for å miste sin troverdighet, når bilder som dem fra Frøya når frem til kunder og samarbeidspartnere. Og dessverre går det også ut over de aktørene som har valgt å satse på lukkede anlegg.

Oppdrettsnæringa kan ikke lengre få disponere felleskapets ressurs, havet – som sitt private avfallsdeponi. Om man skal ha vekst innen oppdrettsnæringa må denne være kunnskapsbasert, også på miljøets vegne, og basert på den beste teknologien som er tilgjengelig. Det betyr at lakseoppdrett snarest må inn i lukkede anlegg på sjø og land.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse