Annonse
I nord er LNG fabrikken på Melkøya det største punktutslippet av CO2. Det er på tide å vurdere elektrifisering av dette landanlegget igjen. Foto: Allan Klo

Miljøtiltak må være realistiske for hele Norge

FNs klimarapport som nylig ble publisert utfordrer oss: Det må gjøres mye for klimaet, både i Norge og i verden. Norge må bidra til at verden reduserer utslippene med 30-40% innen 2030 for å nå 1,5 gradersmålet.

Og vi må starte med det som monner. Det er viktig at også vi i nord blir med på denne store jobben, ikke minst gjennom investeringer i ny, grønn teknologi. Lar vi være blir vi hengende etter i en utvikling som må gå fort. Både byer og distrikt må være med, og tiltakene må være realistiske, gjøre hverdagene enklere og øke verdiskapningen.

Transportsektoren i Norge står for 31% av klimagassutslippene. Disse har økt med 24% på 26 år. Det er bil og fly som øker mest. Vegtrafikk står for halvparten av utslippene i transporten. Vi trenger et integrert lavutslipps effektivt transportsystem i Nordnorge også helt ut i ytterdistriktene. Det grønne skiftet på nordnorsk. Fra kaikant via veger til bane, kjøl og vinger. Elektrisk og hybrid. Med effektive ladestasjoner, gode korrespondanser og nye løsninger; autonome el-containerlektere rett til toget, utslippsfri persontransport i og mellom byene, samt lavutslipps langtransport av gods. For sjømat som skal langt og raskt er tog løsningen (og det utredes nå takket være Venstres arbeid med NTP). Bane fra Harstad vil betjene sjømat fra Lofoten/Vesterålen, Tromsø - Narvik vil betjene Midt-Troms og ikke minst Senja. Gode fylkesveger og en oppgradert Ofotbane er en forutsetning for Tromsbanen. Og Nordlandsbanen må oppgraderes og gjøres utslippsfri.  Nå må regionen og næringslivet skjønne sin besøkelsestid og bruke innspillsperioden i jernbaneutredningen som pågår.

Det vil monne mye å gjøre tiltak for å få ned utslippene i transportsektoren. Med Venstre i regjering fortsetter avgiftsfritak for null - og lavutslippsbiler. Ingen land har så høyt innslag (26%) av disse som Norge. Målet er at alle nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Arbeidet for å øke andelen lav- og nullutslippsbiler har vært en hovedsak for Venstre i en årrekke. Nå kommer modellene med rekkevidde så de kan brukes i distriktet. Venstre er stolt av at den norske elbilpolitikken fører til at norske forbrukere velger nullutslippsløsninger, og vil fortsette å føre en aktiv avgiftspolitikk som sørger for at flere velger dette. Innblanding av biodrivstoff har også redusert klimagassutslippene. Her skjer det mye ny utvikling som skal gi biodrivstoff som ikke griper inn i matproduksjon. Avfall kan bli en ressurs for dette.

Utslipp fra lufttrafikk utgjør cirka 3 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Det er innført (en upopulær) flyseteavgift som nå justeres, målet er å få flere til å velge tog (der det er et alternativ). I Nord-Norge er fly kollektivtrafikk. Vi skal fortsatt fly mye, med lavere utslipp. Det teknologiske utviklingen hjelper til: et fly slipper ut 30% mindre klimagasser i år sammenlignet med 1990. Med Venstre i regjeringssamarbeidet har Norge tidenes jernbanesatsing på utbygging, vedlikehold og drift. Flere tiårs etterslep kan nå tas igjen. Og jernbanen må bygges ut også i nord, det utredes nå. Det må jobbes mye mer for å få mer gods over fra veg til bane og skip.

Venstre har i samarbeidet i regjering stått på for store kutt i utslipp fra internasjonal skipsfart gjennom forpliktende avtaler og disse skal reduseres med 40% innen 2030. Byene stimuleres gjennom bymiljøavtaler til å legge bedre til rette for gang, sykkel og kollektiv med tettere byutvikling der transportbehovet kan holdes lavt. Og det virker: utslippene av klimagasser i Norge gikk ned med rundt 1,7 prosent i 2017. Men det må bare være starten.

Produksjon av olje og gass er den største kilden til klimagassutslipp i Norge etter transport. Det meste skyldes strømproduksjon. Elektrifisering av plattformer og landanlegg kan få ned utslippene betydelig. Venstre mener det er viktig at dette lykkes. I dag er fem felt elektrifisert. Det er også besluttet å elektrifisere fem andre felt. Noen landanlegg er delvis elektrifisert. Dette må utvides. Forøvrig gjelder CO2-avgift og kvotesystem som hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp. I nord er LNG fabrikken på Melkøya det største punktutslippet av CO2. Det er på tide å vurdere elektrifisering av dette landanlegget igjen. CO2 fangst og lagring er også viktig men vanskelig. Metoder utvikles i samarbeid mellom myndighetene, forsking og industrien. Venstre fikk vernet LoVeSe og vil begrense videre oljeutvinning.

Utslippene av klimagasser i Norge gikk altså ned i 2017. Trykket med et bredt sett av virkemidler må holdes oppe for å sikre at utslippstrenden virkelig har snudd, irreversibelt. Norge med Venstre i regjering jobber for videre utvikling av Parisavtalen. Forpliktende internasjonale avtaler er helt avgjørende og selv om små land som Norge må gjøre jobben hjemme er det svært viktig at store land og forurensere også følger opp.

Venstre er utålmodig på miljøets vegne og står på hver dag i regjering for å få gjennomslag for en stadig mer offensiv miljøpolitikk som fungerer i hele landet for å oppnå store reduksjoner i klimagassutslippene. Det er helt nødvendig. Verden har bare noen få år til å lykkes.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse