Annonse
Universitetet har tilbudt seg å kjøpe og pusse opp Tromsø kunstforening, men kommunen og ordfører Gunnar Wilhelmsen vil ikke selge.

Millionkutt i skole og sykehjem, men nye millioner til Muségata?

Tromsø kommunes økonomiske prioriteringer er ikke lett å forstå, skriver Jonas Stein.

Det er noe smått umusikalsk over hvordan penger prioriteres i Tromsø kommune for tiden. De siste ukene har man kunne lese at Kvaløysletta sykehjem muligens må legges ned, og at det skal kuttes 50-60 millioner i Tromsøskolene. Dette medfører selvsagt store protester fra innbyggere og fagfolk. Samtidig er det ikke mer enn tre måneder siden samme kommune for andre gang valgte å utsette salget av bygget i Muségata 2 til UiT. Dette salget ville gitt 13 millioner kroner i inntekt og oppusning for minimum 20 millioner kroner ville blitt spart. Altså en nettobesparelse på minst 33 millioner kroner. Hvordan er det mulig?

Først ble det enstemmig vedtatt i kultur-, idretts- og friluftsutvalget at de ville gå inn for å selge bygget, og i slutten av oktober skulle egentlig formannskapet ta stilling om de vil inngå intensjonsavtalen. Ordfører Gunnar Wilhelmsen uttalte at politisk ledelse har vedtatt å utsette behandlingen. Hvor lenge denne utsettelsen ville vare kunne ikke ordføreren svare på, men nå har det gått tre måneder og ingenting har skjedd.

Da jeg var politiker i Tromsø kommune var jeg en av dem som ivret for at kommunen skulle bruke penger på kultur- og idrettsbygg. Jeg mente da, og mener fortsatt, at det er viktig at en kommune gjør mer enn bare kjerneoppgavene sine. Samtidig kan man ikke gjøre enorme kutt i innbyggernes grunnleggende tjenester og samtidig forvente forståelse fra befolkningen om at man skal investere titalls millioner i et kulturbygg som staten har tilbudt seg å ta over. Jeg kan ikke se for meg hvordan Tromsø kommune skal kunne få rom i sine budsjetter de neste årene til å gjøre en slik oppusning når det gjøres store kutt i tjenestene, og andre bygg, som Alfheim svømmehall, skriker etter oppusningsmidler i millionklassen.

Hvis salget var til private kapitalister som ville gjøre det flotte bygget i Muségata 2 om til kjøpesenter, hotell eller turistbutikk, ville jeg til og med vært enig med ordføreren som mener at dette er noe kommunen bør eie. Men tilfellet her er at det er staten, gjennom UiT, som er den aktuelle kjøperen. I debatten om regional finansiering av Hålogaland Teater er drømmen til alle lokalpolitikerne å fortsatt være under statens vinger. Nettopp fordi man ikke ønsker at kulturformål skal bli satt opp mot fylkesveier og skolebudsjetter. I en kommune slipper man ikke unna dette dilemmaet. Hvorfor dette resonnementet skal være gyldig når det gjelder Hålogaland Teater og ikke Muségata 2 er vanskelig å forstå.

UiT har rett ved siden av Muségata det fremtidige universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Muségata 2 vil få et fantastisk hjem i UiT-familien. UiT har også sagt at man vil bruke det som kreves for å restaurere bygget. Dette er en potensiell vinn-vinn for innbyggerne. Bygget vil fortsatt være i offentlige hender og tilgjengelig for byens innbyggere. Samtidig vil en slunken kommunekasse få tilført sårt trengte midler. Dessuten er det neppe slik at UiT kan vente inn i evigheten. Det er nå UiT har midler tilgjengelig til å kunne gjennomføre dette kjøpet.

Som styremedlem ved UiT er jeg selvsagt ikke uhildet, men etter 11 år som folkevalgt i Tromsø kommune er jeg ikke uten tilknytting til kommunen heller. I en tid hvor det kuttes overalt i Tromsø kommune, trenger innbyggerne at de folkevalgte gjør jobben sin og tar de nødvendige grepene for å bedre kommuneøkonomien. Da er det lurt å starte med de enkleste grepene først. Et salg av Muségata 2 til UiT vil være et fornuftig sted å starte.

Jonas Stein er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, og spaltist i Nordlys.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse