Annonse
Foto: Robin Røkke Johansen

Millionoverskuddet i Karasjok

Hovedkonklusjonen i forhold til det fremlagte regnskapet er at kommunen på ingen måte har fått kontroll over økonomien.

Ordfører Anne Toril Balto i Karasjok kommune kan i FD 9.april fortelle en gladnyhet fra Karasjok, nemlig at Karasjok i 2014 har et overskudd på 13,8 millioner kroner. Dette forklarer hun med effekten av alle de omstillingstiltakene som er gjennomført i kommunen. Alternativet ville ifølge ordføreren ha vært 90 millioner i underskudd ved utgangen av dette året. 

Ordførerens uttalelse til FD angående overskuddet rimer svært dårlig med det som kommer frem av regnskapet for Karasjok kommune 2014. Et sterkt forenklet utdrag av noen nøkkeltall viser blant annet dette:

•    Lønnskostnader overforbruk             - kr 4.647.934
•    (Samlet overforbruk driftsutgifter)    - kr 8.261.791
•    Skattesvikt minus                              - kr 1.326.434
•    Rammeoverføring staten minus        - kr 1.172.470    
•    Andre salgs og leieinntekter minus   - kr 2.308.798
•    Renter og avdrag besparelse              kr 2.981.581

Ordføreren viser til omstillingsvedtak når realiteten er at da kommunens pensjonsordning ble overført til KLP i 2012, fikk vi en «gavepakke» på 19.4 millioner kroner fra KLP. Vedtaket om overgang til KLP ble gjort i den forrige valgperioden mot stemmene til blant annet SP og SAB og der ordfører Sæther måtte bruke sin dobbeltstemme etter at voteringen viste stemmelikhet. Det meste av denne summen kunne inntektsføres i regnskapet for 2013-2014 gjennom at kommunen selv betaler mindre til KLP i løpende pensjonskostnader ved å bruke av premiefondet kommunen har i det samme selskapet. 

De frigjorte midlene, premiefondet, har en først kunne synliggjøre i regnskapet de siste årene, noe som i 2014 gir et større regnskapsmessig overskudd.  Når Sagat i 2012 intervjuet tidligere ordfører Sæther om effekten av de frigjorte midlene i KLP uttalte ordfører Anne Torill Balto den gang, som en kommentar til Sæthers påstander, at dette beløpet ikke har noe innvirkning på driftsresultatet da summen kun var en post i balansen og ikke noe annet. Vi konstaterer imidlertid i dag at den uttalelsen ordføreren kom med i 2012 ikke lenger gjelder ettersom det nå er de samme midlene som resulterer i et større regnskapsmessig overskudd.

Det er også grunn til å berømme daværende ordfører med sin administrasjon for at kommunen i sin tid valgte 1 års amortisering (tilbakebetaling) for årlige pensjonsavvik, istedenfor 15 år (7 år i dag). Valget som da ble gjort kunne ikke reverseres senere år. Den ordningen som ble valgt innebærer at Karasjok kommune alltid er ajour i forhold til årlige avvik i pensjonspremien. Et års underskudd i pensjonsregnskapet, for lite innbetalt pensjonspremie, skal dekkes inn året etter regnskapsfremleggelse. De kommunene som ikke valgte den ordningen Karasjok har i dag, sliter med store premieunderskudd som må nedbetales. Eksempelvis har en av våre nabokommuner ca. kr 25 millioner i underskudd på ordningen pr 1. januar 2015, da kommunen har valgt en amortisering over 15 år (7 i dag).

Det positive i det foreløpige regnskapet er besparelsen i renter og avdrag, noe som alene skyldes en solid rentebuffer. Faktum er her blant annet at kommunen i forbindelse med byggingen av svømmebassenget, i tillegg til hovedlånet, tok opp et lån på ca. 9 millioner som midlertidig lån inntil kommunen fikk utbetalt statlige spillemidler. Da midlene ble utbetalt av departementet i 2012, ble pengene satt av til nye investeringer istedenfor å betale ned på et lån tatt opp til formålet. 

Salg av kommunale eiendommer, herunder kulturhuset, har så langt ikke resultert i nedbetaling av gjeld, og dermed heller ikke en reduksjon i kommunens kapitalkostnader. Tvert imot har kommunens årlige renteutgifter økt med kr 950.000 siden 2012. Lånegjelden i perioden har økt med nesten 19 millioner kroner, nesten halvparten av kostnadene for svømmebassenget i Karasjok. Selv om Karasjok kommune ikke har en altfor høy lånegjeld sammenlignet med mange andre kommuner, så er det et faktum at vi har et svært høyt driftsnivå. Derfor merkes gjeldsbelastningen på kommunes økonomi. Reduserer man ikke driftsnivået må kapitalkostnadene ned.   

Det er også grunn til å understreke at regnskapstallene viser at mange virksomheter i kommunen har vært flinke i forhold til budsjettdisiplin i 2014. Disse fortjener ros. Det er imidlertid grunn til å anta at overforbruket i mange tilfeller skyldes en bevisst underbudsjettering fra kommunestyrets side, noe all erfaring viser straffer seg i lengden. Inneværende valgperiode har posisjonen kunnet gjøre dette vel vitende om at pensjonsmidlene vil være en viktig buffer. Denne muligheten har man ikke lenger i 2015. 

Hovedkonklusjonen i forhold til det fremlagte regnskapet er at kommunen på ingen måte har fått kontroll over økonomien. Når pensjonsmidlene nå er brukt opp, har en ikke noen buffer lenger. Ordføreren må derfor legge opp til en samarbeidsform hvor alle grupperingene i kommunen; de ansatte, tillitsvalgte og befolkningen for øvrig inviteres til å delta i en prosess for å finne løsninger. Slik tror vi det er muligheter for å rydde opp i økonomien.  Nøkkelordet i så måte er samarbeid, også på tvers av partigrensene. 

Kjell H. Sæther
Tidligere ordfører

Solveig Boine Nikkinen
Varaordfører

Svein Atle Somby 
Ordførerkandidat Arbeiderpartiet

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse