Annonse
KLAGET PÅ PRESSEN: Administrende direktør Lars Vorland i Helse leverte en over 100 sider lang klage(inklusiv vedlegg) på Nordlys til PFU.

En tankevekker for Helse Nord

Kjennelsen i Pressens Faglige Utvalg er et sviende nederlag for Helse Nord, mener Jonas Stein.

At Nordlys slik det fremkommer i Medier24 i stor grad ble frifunnet i den meget omfattende PFU-klagen fra Helse Nord, bør være en tankevekker for helseforetaket. I stedet for å bruke ressurser på å jakte på kritisk media, bør de både internt og eksternt fokusere på sin kjerneoppgave; gode helsetjenester for innbyggerne i Nord-Norge.

Det siste året har Helse Nord blitt drevet fra skanse til skanse i negative saker. Den siste saken var kjøpet av luftambulansetjenester som blant annet medførte at styreleder, Marianne Telle, valgte å trekke seg og Stortinget gikk til det skritt å innkalle til egen høring om det. Denne saken kom rett etter den andre saken om etablering av nytt PCI-senter i Bodø, som ble vedtatt tross sterke protester fra fagmiljøet ved UNN og politiske miljøer i Troms og Finnmark. Felles for begge sakene var at de ble drevet frem av kritisk, pågående journalistikk fra avisa Nordlys.

Strategien fra landsdelens største organisasjon i møte med kritisk journalistikk har vært å gå til angrep på media. I klagen til Pressens Faglige Utvalg (PFU) levnes Nordlys og spesielt politisk redaktør Skjalg Fjellheim, liten ære fra kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen i Helse Nord; «Nordlys’ journalistikk, med den ensidigheten og manglende etterrettelighet vi fortsatt mener preger dekningen, viser klare brudd på normale journalistiske prinsipper».

Tidligere denne uken kom uttalelsen fra PFU i den over 100 sider (med vedlegg) lange klagen fra Helse Nord. Det hele koker ned til at Nordlys får kritikk for tre tilfeller av faktafeil, som de senere har beklaget (dog litt for sent i følge PFU). Hovedkonklusjonen til utvalget er imidlertid slående; «Ut fra det foreliggende materialet kan utvalget ikke finne grunnlag for å kritisere Nordlys’ for en ubalansert eller usaklig dekning. Slik utvalget ser det, har avisen tydelig fått frem at det finnes motstridende synspunkter i saken. At Nordlys på kommentarplass har stilt seg kritisk til en etablering av et PCI-tilbud i Bodø og håndteringen av saken, måtte avisen være i sin fulle rett til.»

Dette gir grunnlag for å spørre hvorfor Helse Nord har lagt ned så store ressurser på å gå etter et kritisk søkelys på egne (og kontroversielle) beslutninger? Det burde jo være åpenbart for de fleste at Nordlys gjorde allmennheten en tjeneste med å problematisere bortfall av pasienter ved universitetsklinikken i Tromsø, og mulige konsekvenser for et lite fagmiljø?

Det koster åpenbart både tid og ressurser å levere en så omfattende klage som Helse Nord har gjort. I en tid hvor aviser og mediehus er under enormt press fra både teknologiske endringer, den amerikanske presidenten og norske stortingsrepresentanter, burde offentlige institusjoner som Helse Nord være de som sto fremst i køen for å sikre en fri og kritisk presse. Ikke motarbeide den.

Det er selvsagt ubehagelig for folk i ledende stillinger i det offentlige å stå i kritisk søkelys av media. Det har jeg selv erfaringer med fra den tiden jeg var byråd i Tromsø kommune. Samtidig er det slik at offentlige organisasjoner brukes fellesskapets midler og ressurser og for å sikre best mulig bruk av de ressursene er vi som samfunn helt avhengig av frie medier som setter kritisk søkelys på hvordan makt brukes og ressurser fordeles. I stedet for å angripe de som stiller kritiske spørsmål til virksomheten, burde offentlige ledere hele tiden tenke hvordan man kan skape mer åpenhet rundt beslutningene som tas. Alle beslutninger som tas i det offentlige burde kunne tåle kritisk journalistikk.

Det kan virke som om Helse Nords ledelse i Bodø  har gått i kommunikasjonsstrategiens feller. I stedet for å fokusere på å hele tiden levere gode tjenester, tror de at alt handler om hvordan organisasjonen oppfattes av omgivelsene. Enhver negativ kritikk må stoppes eller slåes ned på. Denne misoppfatningen, godt hjulpet av den stadig voksende kommunikasjonsbyråbransjen, ser dessverre ut til å ha fått fotfeste flere steder i offentlig sektor. I en nylig avlagt doktorgradsavhandling på statsvitenskap på UiT, har Martin Sollund Krane, analysert omdømmetenkningen i norske kommuner. Hans konklusjon er at omdømmetenkningen bidrar til å endre måten kommunene kommuniserer på en slik måte at forutsetningene for en opplyst offentlig debatt forringes, sammen med informasjonsgrunnlaget for de folkevalgtes beslutninger.

Det er åpenbart paralleller til det som har skjedd i Helse Nord. Det hjelper lite med flotte kommunikasjonsstrategier og sterke muskler til å gå etter kritisk presse, dersom innholdet og beslutningene ikke tåler åpen og kritisk debatt. Lærdommen etter et annus horribilis i Helse Nord, og kjennelsen i Pressens Faglige utvalg denne uken, bør være mindre fokus på kommunikasjon og mer fokus på helse.

 

Les hele kjennelsen fra Pressens Faglige utvalg her.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse