Annonse
SVARER OM VOLDTEKT:Høyestrettsadvokat Gunnar Nerdrum. Arkivfoto: Nordlys

Minstestraff i voldtektssaker

I voldtektssaker vil man lett ha problemer med bevisene. Tvilen skal som kjent komme tiltalte til gode.

Mitt innlegg i «Klassekampen» 11. august i år har gitt betydelige reaksjoner. Men jeg er nok langt på veg misforstått. Jeg er ikke uenig i at voldtekt er et alvorlig lovbrudd . Jeg har heller ikke noe imot den nåværende straffeutmåling for en «skikkelig voldtekt». I mitt manuskript pekte jeg også på strafferammen for voldtekt på 15 års fengsel, og hvor lovens strengeste straff kan anvendes ved «grov voldtekt» - 21 års fengsel. Jeg er også helt enig i at det er kvinnen som er den bestemmende når det gjelder hennes egen kropp.

Men begrepet «voldtekt» dekker så mangt. Jeg synes at det er nærmest naivt ikke å se at det i enkelte tilfelle kan være formildende omstendigheter, avhengig av situasjonen.

Det er ikke så enkelt å få en person straffedømt. Jeg var selv nylig bistandsadvokat for de pårørende til en ung kvinne som ble drept av sin ektemann. De hadde kranglet, og det endte med at han satt på henne, som lå på ryggen. Han tok kvelertak på henne - og hun døde.

Jeg var jo sikker på at han ville bli dømt, i alle fall for uaktsomt drap. Når man  tar kvelertak på en person, vet man jo at det er litt av hvert som kan skje. - Men til min overraskelse ble han frifunnet, - både for forsettlig drap og for såkalt «grov kroppskrenkelse etter straffeloven § 272. I praksis er det det tidligere tema «uaktsomt drap».

Jeg sa at det ikke er så enkelt å få en person straffedømt. I voldtektssaker vil man lett ha problemer med bevisene. Tvilen skal som kjent komme tiltalte til gode. Det strafferettslige begrep «forsett» kan iblant være problematisk og ofte til fordel for den tiltalte. Man har også det gamle ord om at «det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt».

Førstestatsadvokat Lars Fause uttalte nylig at det sett fra påtalemyndighetens side er nesten umulig å få en mann dømt for såkalt «sovevoldtekt». – Det er ellers ikke riktig å kritisere påtalemyndigheten. Der gjør man det som man kan. Således har Riksadvokaten nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal gå gjennom både politiets etterforskning og dommene i voldtektssaker.

Når det også er en minstestraff på hele tre års fengsel for den som har overtrådt grensen til det straffbare, er det ytterligere et moment som vil – bevisst eller ubevisst – hos dommerne lede til frifinnelser. Slik er det bare. Derfor er det uheldig med denne høye minstestraffen.

Jeg pekte på i mitt innlegg at dagens situasjon ikke er «ny». Det var akkurat det samme som førte til tre års minstestraff i 1927. – Så, etter mer en 30 års erfaring med dette, gikk man tilbake til ett år i 1963. Det var etter innstilling fra Straffelovrådet, som var det mest representative organ vi hadde, innenfor strafferettspleien.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse