Annonse
I møtet med tillitskrisen er Trond Giske ikke en del av løsninga, men en del av problemet, skriver Marta Hofsøy. Bildet er fra 2017. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Misbruk av makt betyr tap av tillit

Trond Giskes fremtid kan godt være lys, men den må være utenfor toppen av Arbeiderpartiet.

Mange trenger at dette blir sagt akkurat nå: Giskes deltakelse går på bekostning av deltakelsen til dem han har skapt ubehageligheter for. Og det forsterker tillitskrisen Arbeiderpartiet står i.

Arbeiderpartiet har vært Norges største politiske parti gjennom årtier, både i oppslutning og i medlemstall.  Med det kommer enormt mye makt, både for partiet og enkeltmenneskene det består av.

I tillegg kommer den unike kombinasjonen av mennesker i ulike aldre som møtes på tvers av mer ordinære maktstrukturer. I Arbeiderpartiet har den nyinnmeldte AUFeren på 15 år en like viktig stemme på sitt første årsmøte som den gamle traveren på sytti. Det skal vi hegne om, for det sørger for at partiet kan speile hele samfunnet. 

Som det norske partiet som kanskje har mest erfaring med makt, burde Arbeiderpartiet være norgesmester i å håndtere maktmisbruk. Vi burde sette grensen for hva som er akseptabel adferd for politikere. De siste årene har jeg heller opplevd at deler av Arbeiderpartiet setter tonen for hvordan man kan bagatellisere og undergrave varslere, og dermed frikjenne uakseptabel oppførsel. Bevisst eller ei.

Nettopp kampen mot maktmisbruk går som en rød tråd gjennom arbeiderbevegelsens historie. Fra retten til å organisere seg, streikeretten, kampen for stemmerett til alle, kvinnekampen – eksemplene er mange. I bunn og grunn handler det om å sikre alle friheten til å bestemme over eget liv. Det er vår historie og bør være vår ryggmarg. 

Tillitsbrudd er ikke det samme som lovbrudd, men hva er en politiker uten tillit? 

Snart skal partifeller i Trøndelag møtes til et veivalg av et årsmøte. Jeg håper de har lært av Roger Ingebrigtsen-saken i Troms Arbeiderparti i 2012. Årevis før #Metoo hadde verken partiet eller pressen erfaring i hvordan slikt skulle håndteres, og det ble gjort mange store feil. Likevel ble én viktig ting gjort riktig: det ble gjort klart at den tapte tilliten ikke lot seg reparere. Historien endte som kjent med at kandidaten som burde trekke seg, trakk seg. 

Der ønsker jeg at Arbeiderpartiet setter standarden. Selv om det er vanskelig, selv om man har kjent kandidaten i årevis, selv om man er aldri så enig med alt annet kandidaten har gjort. Vi må ivareta partiets integritet gjennom dem vi viser tillit. 

Norge og Norden har langt høyere tillit til våre politikere enn mange andre land. Ifølge forskerne henger det sammen med at vi generelt har høyere tillit til offentlige institusjoner. En ny undersøkelse viste likevel at tilliten til stortingspolitikerne nå har nådd et bunnivå. Reformer på tross av folkeviljen, konflikter og hyppige regjerings- og statsrådbytter er av grunner som nevnes. Maktmisbruk enda en. 

Arbeiderpartiets oppslutning er på et bunnivå, vår tillit til i befolkninga er synkende. Likevel har det blitt sagt at «Arbeiderpartiet trenger Trond Giske». At hans evne til å skape begeistring og engasjement trumfer det han har erkjent å ha gjort. For meg gjelder dette: det burde være revnende likegyldig hvor dyktig du er som politiker, om du ikke forvalter den tilliten du har blitt gitt. I møtet med tillitskrisen er Trond Giske ikke en del av løsninga, men en del av problemet

Mange trenger at dette blir sagt akkurat nå: Giskes deltakelse går på bekostning av deltakelsen til dem han har skapt ubehageligheter for. Og det forsterker tillitskrisen Arbeiderpartiet står i.

#Metoo kan fortsatt bli den revolusjonen vi trenger. Vi er mange som gjennom interne kanaler har gitt innspill til partiets rammeverk for å unngå lignende situasjoner. For der makt finnes, er det grobunn for maktmisbruk. Det er naivt å se for seg en fremtid uten overtramp og grenseoverskridende situasjoner. Det vi krever er en fremtid der maktmisbruket stanser ved varselet om det. Der konsekvensene er større for den som har misbrukt makt, enn for den som varsler.

Siden tillitsbrudd ikke nødvendigvis er et lovbrudd, fortsetter folkevalgte i sine verv ut perioden de er valgt. Noen mener konsekvensen av maktmisbruk burde være eksklusjon eller at folkevalgte burde miste sine verv. Jeg mener det ville være å dra det for langt, fordi det stenger for mulighetene utenfor organisasjonen. Alle har krav på grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Selv om Trond Giske har misbrukt makt i en topposisjon Arbeiderpartiet, finnes det nok muligheter for ham utenfor.

I vår organisasjon bør det nemlig være en terskel. En terskel som sier at du ikke får ikle deg høye tillitsverv når du tidligere ikke har vist deg tilliten verdig. Det er absolutt ingen som har klippekort på topposisjoner i Arbeiderpartiet. 

Nå er det opp til partifolk i Trøndelag Arbeiderparti å være seg sitt ansvar bevisst. Jeg håper de setter standarden. Jeg håper de står opp for dem som er rammet av maktmisbruk. Jeg håper de gir både velgere og partikamerater en trygghet i at Arbeiderpartiet tar maktmisbruk på alvor, og ikke tilrettelegger for politiske comeback som i praksis blokkerer for andres deltakelse. Dét er ikke bærekraftig, for å si det med et ord i tiden. Misbruk av makt må føre til tap av tillit.

  • Marta Hofsøy er fylkestingsrepresentant i Troms og Finnmark for Ap. Jusstudent ved UiT. Vil ha Nord-Norgebanen innom Senja, et fritt Palestina og et grønt Arbeiderparti. Marta er en av de faste spaltistene i Nordlys / Nordnorsk debatt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse