Annonse
Foto: Colourbox

Misvisende om private barnehager

Hadde barnehagene måttet ty til permitteringer, ville regningen uansett havnet hos det offentlige. Men uten at offentligheten hadde fått høste gevinsten av de ansattes arbeidskraft og arbeidsvilje.

Tallene som Stine Hjerpbakk i Manifest Tankesmie bruker, tegner et misvisende bilde av økonomien og lønnsomheten i private barnehager. Overskuddene i sektoren som helhet er ikke større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling.

et innlegg i Nordnorsk Debatt, om presset kommuneøkonomi i forbindelse med korona-pandemien, kommenterer Stine Hjerpbakk blant annet situasjonen i private barnehager.

Hun skriver at «(…) krisepakke for de private barnehagene var på plass, lenge før man så lignende tiltak i eksempelvis industrien» - og synes tydeligvis at regjeringen har vært i overkant raus med de private barnehagene.

Da ledighetstallene umiddelbart skjøt fart, var regjeringen tidlig ute med å love to ting: 1. småbarnsforeldre skal ikke betale for barnehage så lenge barnehagene ikke får lov til å gi et fullt tilbud. 2. Staten skal kompensere inntektsbortfallet til både de kommunale og de private barnehagene.

Regjeringen hadde nemlig skjønt at stengingen av barnehager har flere dimensjoner ved seg, som skiller dem fra andre virksomheter med pålagt stenging under koronakrisen.

Barnehagene var pålagt å opprettholde et tilbud til barn av foresatte med kritiske samfunnsfunksjoner og til barn med særlige omsorgsbehov. Barnehagene har også gjort krevende vurderinger av hvilke barn som skal ha plass i barnehagene, og vurdert behovet for omsorg opp mot hensynet til smittevern.

Dette er oppgaver barnehagene har tatt på største alvor. I en undersøkelse utført av PBL kom det frem at 98 prosent av medlemsbarnehagene våre har holdt kontakten med familiene – og spesielt med familiene der det kan være bekymring for at barn er utsatt for omsorgssvikt – mens barnehagen var stengt.

I tillegg har barnehagesektoren selv tatt initiativ til å gi et tilbud utenom vanlige åpningstider, ikke minst i påskeferien. For å hjelpe familiene som trenger det aller mest, har barnehager gjort det de kan for å holde åpent på kvelder, på netter og på helligdager.

Dette har barnehagene gjort fordi de skjønner hvilken avgjørende rolle de spiller i samfunnet. Og fordi de tar et ansvar langt ut over det som kan kreves av dem.

Hadde de private barnehagene mistet den forutsigbarheten som kompensasjonen for foreldrebetalingen gir, ville de blitt nødt til å foreta permitteringer straks regjeringen bestemte seg for nedstenging. Konsekvensen hadde vært at mange sannsynligvis ikke hadde klart å levere de tjenestene som samfunnet trenger. Og i hvert fall ikke et tilbud ut over det de er pålagt.

Hadde barnehagene måttet ty til permitteringer, ville regningen uansett havnet hos det offentlige. Men uten at offentligheten hadde fått høste gevinsten av de ansattes arbeidskraft og arbeidsvilje. Dermed har regjeringens offensive tilnærming til barnehagesektoren – en aktiv likebehandling av barn i kommunale og private barnehager – gjort det mulig å la barnehagene være en viktig del av løsningen under koronakrisen.

Videre hevder Hjerpbakk at private barnehager «henter ut enorme mengder profitt» og at det private barnehagene i 2018 gikk med 1,2 milliarder kroner i overskudd og at «10 prosent – 120 millioner kroner gikk i utbytte til eierne».

Barnehagebransjen er en stor og viktig bransje, det tredje største tjenesteområdet i kommunene. Private tilbydere står bak halvparten av tilbud til de om lag 280.000 barna med plass i barnehagene. Dermed blir det nødvendigvis noen store beløp når de summeres opp for bransjen som helhet.

Tallene som Hjerpbakk bruker, tegner imidlertid et misvisende bilde av økonomien og lønnsomheten i private barnehager. Offentlig finansierte barnehager skal ikke være en arena for superprofitt. Men alle private virksomheter må over tid gå med overskudd. Overskuddene i barnehagesektoren som helhet er ikke større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling i sektoren:

  • I sum hadde private barnehager i 2018 et overskudd på 888 millioner kroner. Dette inkluderer samlet overskudd minus samlet underskudd, og er derfor lavere enn de 1,2 milliardene som artikkelforfatteren nevner.
  • Totalt utbytte fra sektoren var i 2018 på 111 millioner kroner. Av dette utgjorde overskudd (inkludert godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats) i enkeltpersonsforetak – oftest familiebarnehager – 88,1 mill.kr.
  • Det ble samme år tatt aksjeutbytte fra ordinære private barnehager på totalt 34 millioner kroner. Dette utgjør 1,4 promille av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager.
  • Overskuddet i sektoren utgjorde i 2018 cirka 3,4 prosent av inntektene. Ordinære private barnehager hadde i 2018 et gjennomsnittlig overskudd på 2,3 prosent av inntektene.
  • Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av perioden 2008-2018 spart 25,7 milliarder kroner på å la private drive barnehager sammenlignet med om kommunene skulle drevet alle barnehagene selv.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse