Annonse
GULLALDEREN: Steinar Nilsen (f.v), Sigurd Rushfeldt og Ole Martin Årst feirer cupgull i 1996 etter finaleseier mot Bodø/Glimt på Ullevål Stadion. Foto: Yngve Olsen

TIL trenger en kick-start i egen by

Statusen til TIL er nå sterkere utenfor Tromsø enn i selve byen, skriver Steinar Nilsen.

TIL er en viktig del av reisen min. Derfor har jeg blitt utfordret flere ganger om å mene noe om klubben i mitt hjerte, men har ikke kjent på lysta til nettopp det. Før nå.

I de siste årene har debatten, engasjementet og interessen dabbet noe av rundt «Nord-Norges stolthet»; Tromsø Idrettslag.

Det er nok mange grunner til hvorfor det har skjedd, og jeg håper at jeg kan skildre noe av det.

Min bakgrunn i klubben stammer helt tilbake fra den gyldne 1986-årgangen. Jeg ble en av få unge spillere tatt opp i TILs A-stall for å konkurrere med tøffe, stabile og gode forsvarsspillere som Tor Pedersen, Trond Steinar Albertsen, Nils Solstad og Tore Nilsen i 1989. Flotte typer fra Nord-Norge som bydde på seg selv både på og utenfor banen. Miljøet i garderoben var til tider krevende med interne regler og krav til unge spillere som måtte leverer fra dag en.

Internjustis kalte de gamle gutta det, og det var ikke få «drittjobber» som «kyllingan» måtte gjøre i løpet av uka. Alt fra skopussing, rydde garderobe, pumpe baller og ta inn utstyr etter endt trening, var blant oppgavene som ble tildelt. Allikevel var det ei herlig kraft i garderobe-kulturen, og «gamlingan» brydde seg om at det kom unge spillere fra egen by og ville opp og frem. Tor Pedersen var fantastisk til akkurat dette. En lun fyr som var et monster på banen, men snill som en kattunge i garderoben. Hel ved som type, og du merket at han ville at unge spillere skulle få en mulighet.

Det ble stilt krav om å være på vinnerlaget på treningene og det var stor prestisje i nettopp det.

Lunefull og ofte provoserende ordveksling med «motstanderne» som var gjengangere på taperlagene var hverdagslige diskusjoner, etter endt arbeidsdag og humoren satt løst i veggene når slaget var vunnet eller tapt ute på matta. Titt og ofte hendte det at det gikk ei kule varmt, men som både trenere og ledelse ga uttrykk for til media, som skulle lage sak på nettopp det i etterkant: «Vi trenger dette for å bli bedre»! Vi er ei prestasjonsgruppe som lever av å vinne og konkurrere, da må vi også tåle å gjøre det på trening. En herlig innstilling og ei holdning som alle forstod. Tommy Svensson og Arne «Pøsen» Andreassen var flinke til å legge lista i forhold til dette og at selve internjustisen justerte problemene som måtte oppstå. Ble det for ille var det alltid en prat med Svensson selv på tomannshånd, og da var det alltid klar tale!

Jeg tror noen av de nye generasjoner som har kommet opp, ikke har hatt «faddere/læremestere» på banen og i garderoben som har tatt de under vingene, og lært de opp til å leve som toppidrettsutøvere, og heller ikke invitert de inn i miljøet som er i den satte garderoben. Noen må ta dette ansvar i ei spillergruppe, dersom unge og spennende spillere skal komme seg opp og frem og ikke minst ville være i klubben for å skape seg en karriere. Dette er like mye et spiller- og treneransvar som det er et klubbansvar! I dag er det ikke nok med å ha et navn som klubb, du må ha spillere som ønsker seg dit og du må ha attraktive rammebetingelser for at de skal ville være der.

I et profesjonelt miljø som er utviklingsorientert og som år etter år tar nye steg, vil de beste unge spillerne ønske å bli eller komme til TIL, fordi de vil se hva som er til deres eget beste. Ikke alt dreier seg om penger i alderen 16-23 år!

Etter å ha hatt en rekke skader og da spesielt i knærne mine, ble det avsluttende karriere i TIL i 2004, etter en fantastisk opplevelse i Italia med AC Milan og Calcio Napoli 1997 til 2002. Etter endt spillerkarriere ville jeg helst ha en pause, men fristelsen ble for stor da TIL ville ha meg med videre og beslutningen om å ta trenerutdannelsen ble tatt.

Jeg har hatt mange roller i TIL, fra salgsmedarbeider i markedsavdelingen, assistent trener A-lag, sportslig leder, hovedtrener i flere perioder.

I perioden i TIL satt jeg bla. i utvalget som utformet verdigrunnlaget (stolthet, lagånd og redelig spill) og visjonen til klubben (Kraft i nord. Blitt selvfølgelig pusset på i seinere år). Dette sammen med klubbledelse, administrasjonen, UIT og spillerutvalg.

Her ble hele klubben med samarbeidspartnere, supportere og de som ønsket å bidra, involvert. En super prosess! Med andre ord har jeg en ganske lang bakgrunn for å mene noe om identiteten til klubben, kulturen og klubbens rolle som samfunnsbygger.

Så lenge jeg kan huske tilbake fra egen spillerkarriere, trenerkarriere og roller i klubben har jeg alltid blitt stoppet på gata eller tatt del i diskusjoner rundt TIL.

Dette har vært en del av meg, og det har blitt mang en diskusjon på ulike steder rundt omkring i Tromsø og Nord-Norge. Dessverre er min opplevelse at mye av debatten rundt klubben har dødd ut sakte, men sikkert.

Jeg ser i min nåværende jobb som leder i Nord-Norges største Taxi-selskap, at det er alt for sjeldent at TIL diskuteres blant mine gode kollegaer. Hvorfor?

Noe av grunnen tror jeg er at media ikke klarer å skape nok interesse rundt det folk skal mene noe om, uten at det internt i klubben menes noe om spillestil, økonomi, rammebetingelser, spillere inn/ut og kultur.

Dersom klubben skaper denne debatten og stiller opp i den, vil også samtalene om TIL igjen komme tilbake til de mange kaffekopper i de tusen hjem og ikke minst lunchbordene i Tromsø og landsdelen, det er jeg helt sikker på. Det å åpne opp om å diskutere spillestil og laguttak er ikke farlig, men det er viktig at det er de riktige personene som gjør det fra både klubb, media og supportere. Faglig dyktighet og kompetanse når klubb skal være representert, og respekt for klubb og individ, er normal folkeskikk som skal ligge i bunn for enhver debatt.

Jeg har også noen tanker om spillestil og det som har skapt TIL og suksess når vi har hatt det. Hva har kjennetegnet de lagene?

-Tydelighet på spillestildokument, interne regler eller samhandlingsspillregler og målsetting som lag/klubb. Tydelig og sterk nordnorsk identitet, der de største talentene blir tatt vare på og får spilletid.

-Alle lag med gode resultater i TIL opp igjennom årene i TIL har skapt resultat på en tydelig og stram defensiv organisering, med klare retningslinjer i alle ledd av laget.

-Så kanskje det viktigste av alt: TIL har spilt en fotball som vi har hatt mannskap og kvalitet til å beherske best av alle i Norge: Frispilling fra keeper – til forsvar, gjennom midtbanen og direkte på spiss eller fra kant, alt fra de ferdigheter som klubben besitter i spillerne som er til rådighet.

-Breakdown! TIL har vært blant de beste klubber i landet på å omsette brudd hos motstander og skape målsjanser.

-Få frem offensive spillere som tør å utfordre motstander både i etablert og i breakdown. Alle årganger med appell til tribunen og omgivelsene har hatt slike spillere, ingen nevnt og ingen glemt, men her er det mye bra å ta av!

-Løpskapasitet og fysikk sentralt i banen. De beste årganger i TIL sterke og solide i disse posisjonene.

-Dødball, både defensivt og offensivt. Tydelighet på rolle - støte på ball, markering, løpe seg fri, retur osv.

-Miljø. Skape gruppa! Hvem er gjøgleren og humoristen, hvem er lederne, hvem setter standarden på treningene og hvem stiller krav til de nye spillerne som kommer inn? Når trenerne og spillerne trives i sammen blir også veien fremover mer givende, og kulturen skapes igjennom de felles opplevelser gruppa oppnår.

-Samhandling i trenerteam, til det beste for spilleren og klubben og for å bygge ny kunnskap som skal være varig i organisasjonen.

-Styret og administrasjon: Når samspillet har fungert i administrasjon og på styrenivå har også resultatene kommet. Dette tror jeg har mye med forrige punkt å gjøre, men når trenerne kjenner at det er kompetanse rundt dem, og noen som «trener» trenerne og er der for dem, vil også de bli tryggere og bedre i valg og prestasjonsøyeblikk. Dette har jeg selv opplevd og jeg har også sett det med andre trenere i klubben.

-Tett dialog med samarbeidspartnere, supportere og media. Trenere og spillere må ut å snakke med folk om TIL! Spesielt trenere som er flink til å være ute hos samarbeidspartnerne, i media og snakker om nåtid og planer, settes det stor pris på i Tromsø by!

-Treningskultur hvor kvalitet og kvantitet har gått «hånd i hånd». Dersom treningskultur blir fraværende og konkurransesituasjonen i laguttak sviktende, går det gradvis over til å bli en negativ trend og spiral.  

Slik jeg ser det er dette noe av det som kjennetegner de gode og utviklende TIL generasjoner som har skapt begeistring og resultater. De har alle spilt en fotball som har vært både underholdende, kraftfull med høy intensitet og løpskraft, de har stilt opp og skapt engasjement i media og hos supportere, og de har ikke minst hatt enere på banen som har blitt sett på som lokale stjerner.

TIL har en viktig og sentral rolle i Nord-Norge. Klubben vår  er en brubygger imellom bransjer og næringer, samfunnslag, topp og breddeidrett, politikk, i nabolag, i supporter-kulturen, og for mange mennesker er TIL den det viktigste holdepunktet de har i livet sitt. De blør med klubben når den ligger nede, og de fester som det var nyttårsaften hver søndag, når den vinner! I mange bransjer og i forretningsmøter i nord er TIL ofte «icebreaker» for å komme inn i samtalen, og agendaen som foreligger. Ingenting er bedre enn temaer som likesinnede kan identifisere seg med, med en felles forståelse for utfordringene, gledene og nedturene kan diskuteres.

I Nord-Norge har jeg titt og ofte fått erfare at TIL står meget sterkt utenfor Tromsø by. Uten å strekke det for langt, vil jeg nesten si at statusen til TIL er sterkere utenfor Tromsø by enn den er i byen. Kanskje har dette noe å gjøre med varierende resultater på hjemmebanen Alfheim de siste årene, kanskje ikke.

Det som er godt å oppleve når jeg reiser rundt i Nord-Norge, er at det er mange som stopper meg og ønsker å snakke om klubben vår. Det er interesse for TIL, og det er mange meninger om spillere/trenere inn – ut og hvordan spillestil fungerer i forhold til materiell. Engasjementet er der, men TIL trenger kanskje å styrke relasjonene til Tromsø, og en kick start i egen by?

Tromsø IL er ved siden av Mack, Hurtigruta, Fjellheisen, Universitetet, den mektige naturen, Avisa Nordlys med Nordnorsk Debatt, en av nokså få merkevarer som markerer Tromsø nasjonalt. Hva er så identiten og kulturen i denne klubben vår?

Det er menneskene! De som er der, og som skaper miljø. De som jobber der, de som jobber frivillig, dugnadsgjengen, supporterne, æresmedlemmene, medlemmene, bredden, NTG, spillerne, trenerne, publikum, samarbeidspartnerne, klubbstyret, media og du som ble fjernet fra klubben uansett hvilken rolle du har eller hadde.

Vi er alle en del av identiten og kulturen som er skapt og vi har alle gitt vårt beste for at klubben på det tidspunktet skulle være best mulig. Vær stolt av det!

Spillestil, formasjon, spillere, trenere og rammebetingelser er løsninger og muligheter for å oppnå en progresjon og resultat som kan fremme klubbens ståsted akkurat nå.

Allikevel har vi faktorer i spillestil som publikum og klubben har hatt fremgang med i tidligere årganger, og som ofte blir brukt som «kjennetegn» for dette miljøet. Som jeg har vært inne på tidligere, så vet vi at dersom Alfheim stadion skal fylles opp igjen, så må noen faktorer være på plass når det gjelder spillestil. I mine miljøer har det ofte vært nevnt fysikk i sentrallinja, ferdigheter i pasningsspillet og tydelighet på hva vi vil oppnå offensivt, være mer direkte fra midtbane-leddet – da etter frispilling bakfra, flere spillere inn i boksen til motstander, vi må tørre å ta overgangene/breakdowns og de må fullføres som angrep. Spillerne må tørre å utfordre en mot en, og vi vil se backene inne i boksen til motstanderne. Dette er et TIL mange har snakket om, og ønsker å se på Alfheim.

Dette er selvfølgelig ikke fasiten for hvordan TIL har vært eller skal være, men det er noen av mine tanker rundt klubben vår, og tankene mine er bygd på noen av de erfaringer jeg sitter inne med etter mange år i ulike roller i klubben.

Det er viktig å meddele at dette ikke er et tilsvar til noen, men heller et svar til alle de som opp igjennom årene har spurt meg om jeg kunne mene noe om klubben og dele hvordan jeg ser TIL. Dette var svaret og så ønsker jeg bare å si:

EEEEEYYYYYYYYAAAA TTTIIILLL!

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse