Hvis det er riktig at Frode Berg har gjennomført mange besøk i Moskva, har han antakelig over en viss tid vært en viktig lenke i et vestlig etterretningsnett. Det tyder ikke på amatørisme, men mot og kløktighet, skriver Alf R. Jacobsen. Foto: Amund Trellevik, iFinnmark

Den modige Frode Berg

Måten russerne behandler vestlige agenter på, iberegnet egne overløpere, gir ingen holdepunkter for å tro at følelsesladde appeller vil ha noen som helst effekt. Det viktigste er derfor å holde hodet kaldt og ikke la seg misbruke av Kremls desinformasjonskampanje.

Det er all grunn til å kjenne sympati for aksjonen «Hjelp Frode hjem» og de mange andre støtte-erklæringene som strømmer fra Varanger til den spion-siktede Frode Berg i Moskva. 

Hvis vi godtar de uverifiserte påstandene fra Bergs statsoppnevnte russiske forsvarer, ble den tidligere grenseinspektøren pågrepet på fersk gjerning av FSB, Russlands hemmelige statspoliti. Han hadde følgelig intet annet valg enn å tilstå at han var på oppdrag som postbud i Moskva, angivelig på vegne av den norske militære etterretningstjenesten. Penger og instrukser ble angivelig overlevert; graderte russiske dokumenter om Nordflåten mottatt. 

Mot og fedrelandssinn

Dersom denne versjonen er korrekt – noe vi ikke vet da russerne verken har fremlagt beviser eller tillatt intervjuer med siktede – er Berg en mann og offiser med stort mot og fedrelandssinn. Han har frivillig på vegne av Norge og Vesten begitt seg inn i et sterkt overvåket og livsfarlig terreng for å skaffe informasjoner som kan hjelpe oss til å forstå det ny-totalitære Russlands hensikter – i en tid da Putins regime som følge av sine handlinger har skapt angst og avsky over hele verden: likvidering av politiske motstandere i hjemlandet, støtte til den morderiske Assad i Syria, drap og drapsforsøk med radioaktivt polonium og nervegass rettet mot avhoppere utenlands.

Skrekkmetodene har vært akkompagnert av en storstilt desinformasjons- og destabiliseringskampanje, der Kreml har brukt millioner av dollar og sofistikert datateknologi for å påvirke valgene i Vesten, iberegnet presidentvalget i USA i 2016. Det er selvsagt angrep på det frie Vesten som ikke kan tåles, og som absolutt betimelig har utløst mottrekk i form av sanksjoner og masse-utvisninger av russiske spioner fra en rekke land, iberegnet Norge. 

Kremls politiske spill

Rune Rafaelsen har derfor et poeng når han sier at Berg-saken dreier seg om politikk, men på en litt annen måte enn Kirkenes-ordføreren synes å forstå. Når den statsoppnevnte forsvareren, som nødvendigvis må samarbeide nært med statspolitiet FSB, hevder at dokumentene i saken er som tatt ut av en billig spionroman fra 60-tallet og angivelig viser stort amatørskap på norsk side, tjener det ikke Frode Bergs sak. Det dreier seg i stedet åpenbart om et målbevisst angrep på E-stabens omdømme og autoritet – med sikte på å underminere tjenestens effektivitet og evne til å gi den norske regjeringen gode og innsiktsfulle råd, blant annet om Putins hensikter overfor Norge og Vesten. 

Det ironiske og triste er selvsagt at Kirkenes og nabobyen Vadsø siden 1950-årene har spilt en nøkkelrolle i E-stabens virksomhet – med lyttestasjoner av meget høy internasjonal standard og dristige agentoperasjoner over grensen. I tiår etter tiår har de to byene levert en strøm av informasjon til Norge og våre allierte av ekstrem viktighet og kvalitet og sikret vår plass under USAs atomparaply. Denne evnen til å overvåke og forutsi fremtidige sjakktrekk av betydning for vår suverenitet er selvsagt for lengst identifisert av russerne som et fiendtlig mål av stor betydning. Det er den Kreml er ute etter å skade, og det er derfor Berg blir fremstilt som et stakkarslig offer for en kynisk og udugelig tjeneste. 

Det er synd for Berg, og det er synd for Kirkenes og Vadsø som har stolte etterretningstradisjoner. 

Historiens lærdom

I fravær av sikker kunnskap om operasjonen som Berg gjennomførte, kan det være nyttig å se på historien. For det første er det intet nytt eller oppsiktsvekkende i at personell fra Grensekommissariatet i Varanger har vært involvert i etterretning. Helt fra tidlig på 1950-tallet til 1980 var den legendariske etterretningsoffiseren og agentoperatøren Hallfred Skau tilknyttet kommissariatet, tidvis som grenseinspektør – den samme jobben som Berg hadde. Ingeborg Lygren, som i likhet med Berg ble sendt til Moskva i 1956 som CIAs postbud, hadde vært tolk, og 1960-årenes grensekommissær Andreas Kielland Rygg hadde tilbragt store deler av karrieren i hemmelig tjeneste, bl.a. som E-stabens nestkommanderende. 

Rollen som postbud – kontakt mellom Vestens etterretningstjenester og agenter bak Jernteppet – er vel kjent og beskrevet i litteraturen. CIAs såkalte Third Nationals Program involverte hundrevis av menn og kvinner fra små land rundt i verden som gjorde oppdrag for amerikanerne under besøk i Moskva – som turister, forretningsreisende eller i andre roller. Felles for alle var at de på forhånd var fullstendig klar over risikoen og hadde gjennomgått grundig opplæring i betjening av døde postkasser, kontra-overvåking, nødkommunikasjon og andre av fagets finesser. 

Norge har et tett samarbeid med CIA, Secret Service og andre vestlige tjenester. Det vesle som foreligger om Bergs arrestasjon, kan tyde på at han opererte på vegne av både E-staben og dens partnere. Hvis det i tillegg er riktig at han har gjennomført mange besøk i Moskva, har han antakelig over en viss tid vært en viktig lenke i et vestlig etterretningsnett. Det tyder ikke på amatørisme, men mot og kløktighet. 

Måten russerne behandler vestlige agenter på, iberegnet egne overløpere, gir ingen holdepunkter for å tro at følelsesladde appeller vil ha noen som helst effekt. Det viktigste er derfor å holde hodet kaldt og ikke la seg misbruke av Kremls desinformasjonskampanje. All mulig humanitær støtte må gis. I mellomtiden er de ansvarlige i Oslo og kanskje Washington og London helt sikkert for lengst i gang med å vurdere hvordan saken kan løses straks en dom måtte foreligge. Statssikkerhetstjenesten, som tidligere het KGB, forstår bare et språk: makt. Hvis vi har passende kandidater i vestlige fengsler, vil Berg kunne bli utvekslet. Det er håpet, og det må vi tro på. En modig mann vil komme hjem. Da vil vi også få vite hva som egentlig har skjedd.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse