Annonse
I lukkede miljøer som Tysfjord, med sterke samholdsbånd, familiemessig, religiøst, politisk eller etnisk, ser det ut til at det er ekstra vanskeligere å stå frem med sine overgrepshistorier. Foto: NRK

Modige kvinner og menn i Tysfjord

Nå er det viktig at åpenheten og motet kvinner, menn og ungdom i Tysfjord har vist ved å stå frem ikke blir glemt den dagen mediefokuset blir borte.

Det er viktig å peke på fakta og forskning bl.a. om overgrep i lukkede religiøse miljøer, men det er også viktig å ikke stigmatisere hele miljøer og grupper.

Artikkelen i VG Helg lørdag 11.06. der menn og kvinner fra Tysfjord står frem med sine historier om seksuelle overgrep berører på en svært sterk måte.

Jeg vil først understreke den respekt og beundring jeg har for de som nå ønsker å fortelle sine vonde historier. Det er ikke mulig for en utenforstående å skjønne den smerte og fortvilelse som ligger bak. Men når de nå åpner sine fortellinger og bringer dem frem i lyset, ja så er det kanskje starten på at fortvilelse, sorg og skam må vike for selvtillit, respekt og verdighet.

Kirken skal alltid lytte og støtte og engasjere seg når slike historier kommer fram. Sammen med fagfolk ønsker vi å bidra til at overgrep blir anmeldt til politiet, og at de som er blitt krenket alltid blir lyttet til og tatt på alvor. Derfor har Den norske Kirke i Sør Hålogaland kontaktpersoner  som nettopp skal være til hjelp for overgrepsutsatte . Kontaktpersonene kan kontaktes når overgrep er begått av en kirkelig tillitperson. I Sør Hålogaland er de regionale kontaktpersonene Ingar Kuljok som er samisktalende og Berit Sivertsen Sørvig. Det er ellers to ressurspersoner i hvert prosti som kan gi veiledning i hvordan en kan komme videre, f.eks. i det offentlige apparat, og de kan også være støttepersoner i den vanskelige situasjonen. Vi viser også til Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep som er et nasjonalt ressurssenter som gir hjelp til bearbeiding, håndtering og forebygging. På bispedømmets hjemmeside ligger informasjon om dette.

Det kan ikke bli sagt ofte nok at det aldri er den krenkede som har skylden for et  seksuelt overgrep. Det er alltid den som forgriper seg som er ansvarlig, som har skylden. Og et overgrep må aldri dysses ned eller bagatelliseres fordi en må ta hensyn til overgriper eller familien eller miljøet en tilhører.

I lukkede miljøer med sterke samholdsbånd, familiemessig, religiøst, politisk eller etnisk ser det ut til at det er enda vanskeligere å stå frem med sine overgrepshistorier. I Tysfjord er særlig det samiske miljøet og den læstadianske forsamling nevnt som slike lukkede miljøer. Jeg vil presisere at faren for fortielse og undertrykking finnes i alle lukkede miljøer. Og det er naturligvis ikke slik at alle i de samiske og læstadianske miljøene opplever det slik. Det er viktig å peke på fakta og forskning bl.a. om overgrep i lukkede religiøse miljøer, men det er også viktig å ikke stigmatisere hele miljøer og grupper.

Den lulesamiske befolkning i Tysfjord har vært sterkt utsatt for fornorskingsprosess og undertrykkelse fra storsamfunnet i flere generasjoner. Å være en minoritet er en ekstra belastning i et samfunn, og det må også vektlegges i denne sammenheng.

Jeg opplever at mye av den samiske kulturen er en ressurs som hele vårt samfunn trenger. Den samiske kulturen har verdier som beriker det norske miljøet. Nettopp familiesamhold og nærhet til slekt og lokalmiljø er slike verdier. Så er det også slik at det som er godt kan bli snudd til det vonde. Da kan tette familieforhold og sterke religiøse miljøer bli en risiko for overgrep. Det er derfor smerten blir så stor.

Jeg håper at både kommuneledelse, barnevern og helse, kirke og politi i Tysfjord nå kan gå sammen om å gi de overgrepsutsatte og alle de som er berørt all den hjelp de trenger. Det skal aldri være tvil om at de møter støtte og forståelse og hjelp når de åpner opp for sine historier.  Det er positivt at politimester Tone Vangen setter dette så sterkt på dagsorden nå, og jeg støtter hennes oppfordring til å anmelde og si ifra til politiet når overgrep skjer.

Som storsamfunn må vi også se på de strukturer som skaper rom for overgrep. Her kommer både kvinnesyn, mannsrolle og likestilling, samt  kunnskap om hvordan minoritetssamfunn fungerer i storsamfunnet, historiebevissthet og kompetanse på religiøse miljøer inn som viktige faktorer.

Nå er det viktig at åpenheten og motet kvinner, menn og ungdom i Tysfjord har vist ved å stå frem ikke blir glemt den dagen mediefokuset blir borte, men at det fra alle ansvarlig hold settes inn tiltak som kan gi varig forandring og trygghet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse