Annonse
Tor Nymo viser til sorenskriver Frank Kjetil Olsen som er klar på  at det å utvide rettskretsen innebærer at Senja tingrett ikke lenger vil være en egen domstol, men et rettssted i en krets der hovedkontoret vil være i Tromsø. Foto: Torgeir Bråthen

Monica Mæland rir igjen – kraftig sentralisering av domstolene

Domstolkommisjonen fikk massiv kritikk for sitt forslag om å legge ned 38 av 60 tingretter. Ingen i kommisjonen var imot det radikale forslaget. At ingen av de 16 medlemmene i kommisjonen var uenig, eller stemte imot forslaget, forbauset svært mange.

Forklaringen er enkel. Regjeringen bestemte sjøl sammensetningen av kommisjonen og 15 personer ble oppnevnt. Alle selvfølgelig med sammenfallende syn på utviklingen innenfor domstolene som regjeringen. Og alle hjemmehørende fra det sentrale Østlandet. Dette ble møtt med betydelig motstand og pekt på manglende representasjon fra de små- og mellomstore domstolene. Dette ble imøtekommet ved at en person, sorenskriveren i Sunnmøre tingrett, ble supplert inn som medlem. Ingen fra de små tingrettene oppfattet hun som sin representant.

De små tingrettene hadde foreslått 39 andre kandidtater til kommisjonen (klassekampen 1.11). Ingen av disse ble utnevnt. Flere mener, fra kompetent hold, at disse medlemmene ikke hadde ” demonstrert evne og vilje til å tenke nytt og være reformorientert” Det var nemlig slike kandidater styreleder Bård Tønder i Domstoladministrasjonen  (DA) i brev til departementet mente burde utnevnes, ikke at medlemmene av en slik brett sammensatt kommisjon skal være sjølstendig, tenkende mennesker som representere ulike syn og interesser. De skal ha integritet.

Som om dette ikke var tilstrekkelig. Det burde være en selvfølge at en slik kommisjon ikke skal ha øverste administrative leder for fagdirektoratet i kommisjonen. Men han ble det funnet plass til. At direktøren for DA, Sven Marius Urke, har sittet i kommisjonen, svekker kommisjonen. Jeg tror at flere enn meg har trodd at et viktig poeng med denne kommisjonen var at den skulle ha kritisk avstand til fagdirektoratet, i dette tilfellet DA, og deres premisser og agenda.

2. mars i år inviterte regjeringen til høring om den regjeringsnedsatte Domstolkommisjonens  forslag til domstolstruktur i Norge for fremtiden. Samtidig presenterte de et eget justert forslag; nemlig at i stedet for å følge rådet fra kommisjonen om å redusere antall tingretter til 22, skal landet deles inn i 22 rettskretser.

Det er liten tvil om at regjeringen ble presset av opposisjonen på Stortinget, med Senterpartiet i spissen pluss flere Høyre-ordførere, til å komme med dette justeringsforslaget. Dette ikke minst for å forsøke å skygge unna en ny sentraliseringsdebatt som ville ha medført ytterlig svekker tillit og oppslutning for regjeringspartiene i distrikts-Norge. Jfr. Distriktsreformen, Finnmark Troms, Viken og Politireformen.

Lagdommer i Gulating lagmannsrett Per Jordal mener at forslaget ”inneber ei klar svekking av dømande verksemd utanfor byane”. Han sier videre at regjeringen sitt forslag betyr at de vil beholde bemanning og lokaliteter, men slår fast at 38 tingretter og 38 sorenskrivere skal vekk. De lokale selvstyrte domstolene utenfor byene vil altså forsvinne. Da står en igjen med det man kaller rettssteder, men et mer dekkende ord er filialer. Forslaget til regjeringen betyr i klartekst at de nå kutter fra 60 tingretter (rettskretser), til 22 tingretter, men samtidig beholde de 65 rettsstedene (lokaliseringene) til de gamle tingrettene.

Forslaget innebærer at vurderinger rundt nedleggelse av det departementet kaller rettssteder, men som i realiteten er underliggende satellittkontorer, blir løfta ut av en politisk behandling og i stedet blir lagt til en administrativ avgjørelse i Domstoladministrasjonen. Dette fordi det er DA som bestemmer det aller meste av domstolstruktur og organisering innenfor den enkelte rettskrets. Det er en kjent sak at Domstoladministrasjonen støtter kommisjonens forslag om en vesentlig reduksjon av antall tingretter, og at de nå har uttrygt at de er svært fornøyd med departementets justerte forslag.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sa under en pressekonferanse nylig at regjeringens justeringsforslag ikke kutter like mye kostnader som i forslaget fra Domstolkommisjonen, men hun la også vekt på at departementet så betydelig innsparingspotensial ved å slå sammen tingrettene.

Da er vi altså ved kjernen i regjeringens intensjoner i forslaget:  Mer byråkratisk kontroll, det vil si at den nye organiseringa kan gå ut over selvstendigheten til domstolene- Det er et forslag for en helt annen type ledermodell i domstolene. Den tradisjonelle sorenskriveren blir erstatta av en ny som blir en ren administrator, som igjen vil være mye tettere på direktoratet. Dette forslaget er et farvel til vår 400 år gamle tradisjon med selvstendige og sterke domstolsledere.

Mælands klare målsetning er betydelig innsparing ved å slå sammen tingrettene. Videre sier Mæland: ”Departementet anbefaler å opprettholde alle dagens rettsteder, men slå sammen rettskrester. Dette for å sikre raskere og mer fleksibel behandling av folks saker i domstolene. Det vil ikke ha betydning for folks nærhet til domstolen”, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Dette vil statsråden altså få til innen rammen av knalltøffe sparekrav fra den samme statsråd. Norske domstoler har vært underfinansiert i flere år. Siden 2015 har domstolenes budsjett blitt redusert med 77. mill. kr. Ansttelsesstoppen har pågått i 2 år og 30 stillinger har forsvunnet. Kommunikasjonsjef  Yngve Brox i Domstoladministrasjonen opplyser til NTL Magasinet at ”Fram til 2024 må domstolene  nedbemanne med 210-220 saksbehandlere”. Virkningen er tydelige. Den samme administrasjonen utformer nå reelle nedbemanningsplaner, og saksbehandlingstida går opp.

Hvordan kan Mæland gi skinn av at domstolforvaltningen flommer over av mennesker og penger, slik at rettssteder som blir uten sorenskriver kan stå der tomme i påvente av at det muligens skulle dukke opp en sak som har hjemting i den nedlagte rettskrets? Det kunststykket må Mæland forklare oss.

Mæland burde heller bekymre seg for den knallharde kritikken fra Riksrevisjonen som hennes departement har fått.  Riksrevisjonen fant forhold som både ble betegnet som ”svært alvorlig” og ” svært kritikkverdig” ”Riksrevisjonen vurderer det som svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker og mener dette kan få konsekvenser for retts-sikkerheten til de involverte og tilliten til rettsvesenet. Etter Riksrevisjonens vurdering er det også alvorlig sett ut fra kravene i Grunnloven paragraf 95 og i den europeiske menneske-rettskonvensjonen artikkel 6 nr.1 om saker skal behandles innen rimelig tid”.

Det er all grunn til å merke seg hva Sorenskriver Frank Kjetil Olsen i Senja tingrett gir uttrykk for til regjeringens ”gladnyhet”. Han sier at forslaget fra regjeringen bare er en halv seier. De støtter riktig nok ikke Domstolkommisjonens forslag, men det kan være en mellomløsning på veien dit. Han sier videre at for han fremstår regjeringens forslag som en tankegang om sattelittkontor, der en nedleggelse av rettsstedet Finnsnes vil kunne gjøres administrativt i fremtida. Olsen er klar på  at det å utvide rettskretsen innebærer at Senja tingrett ikke lenger vil være en egen domstol, men et rettssted i en krets der hovedkontoret vil være i Tromsø.

Olsen forklarer det slik: Det som i dag er små og mellomstore selvstendige førsteinstansdomstoler er i regjeringens forslag blitt redusert til”rettssteder”. Dette bringer tankene rimelig raskt i retning av tidligere brukte modeller med ”satelittkontorer”. Dette er som kjent en velprøvd modell innenfor bank, forsikring og lensmannskontor når det gjelder å få lagt ned mindre distriktskontor”.

Dette er blant annet et synspunkt som deles av flere innen rettsvesenet. Kåre Skognes, tingrettsdommer og konstituert sorenskriver i Øst- Finmark, er klar på at Øst-Finnmark tingrett trues av nedleggelse og gir en sterk og klar begrunnelse for sitt synspunkt.

Store deler av befolkningen interesserer seg for rettstatens rolle og vilkår i en verden der vi ser at rettsstater er under press. Det er derfor svært viktig at vi nå engasjerer oss nå, når vi nå opplever regjeringens forsøk for å få domstolsledere under en helt annen kontroll av byråkratiet enn tidligere.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse