Annonse
I HARDT VÆR: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland får kritikk for sin håndtering av kommunesammenslåing i nordre Nordland.

Monica Mælands argumenter slår sprekker

Selvmotsigelser og unøyaktigheter har kommet som perler på en snor.

Det er ikke bare samarbeidet om sammenslåing som går i oppløsning, når Narvik og Ballangen kommuner nå har vedtatt å legge ned Fellesnemndas arbeid og omgjøre vedtak om frivillig sammenslåing. Kommunalminister Monica Mælands argumenter og begrunnelser slår også sprekker.

Fredag kom sjokket for ordførerne i Tysfjord, Ballangen og Narvik: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestemt å følge Sametingets grensealternativ D når Tysfjord skal deles. Argumentene som ble brukt fra minister Mæland og departementet var tredelt: 1) Behovet for å legge til rette for to nye, bærekraftige kommuner ved å inkludere kraftanleggene i Sørfjord i nye Hamarøy kommune. 2) Ivaretagelse av samiske interesser. 3) Behovet for å «sikre lulesamenes videre språkrettigheter» ved å gjøre Hamarøy til en forvaltningskommune for samisk språk. Etter hvert som dagene har gått, kan vi slå fast at ikke én eneste av begrunnelsene bak de tre argumentene er fri for selvmotsigelser eller usannheter. De blottlegger attpåtil sviktende kunnskap om Tysfjord.

Fredag holdt departementet og Sametinget samefanen høyt. Det er påfallende hvordan disse argumentene etter bare noen dager forsvant helt når grensen skulle forsvares. Mens halve pressemeldingen fra departementet fredag handlet om samenes interesser og det lulesamiske språket, har både Mæland og hennes statssekretær Aase Marthe Horrigmo i ettertid unnlatt å legge vekt på samenes språk og rettigheter. For å ta pressemeldingen først. Her skriver departementet følgende: «Departementet har også tatt hensyn til Sametingets vurdering av ivaretagelse av samiske interesser». Det er ikke til å misforstå.

I skrivet som er offentliggjort etter det mye omtalte konsultasjonsmøtet mellom sametingsrådet og departementet, skriver departementet: «Begrunnelsen for valg av alternativ, er i hovedsak hensynet til ressursgrunnlaget for nye Hamarøy og historisk samisk bruk av områdene.» Det er heller ikke til å misforstå.

Likevel: Til Avisa Nordland gikk Horrigmo tirsdag så langt som å si: «Vi har ikke lagt noen avgjørende vekt på det samiske i denne saken». Selvmotsigelsene fra departementet er egnet til å skape misforståelser. Og de er det flere av i denne saken, både fra departementet og fra Sametinget:

For eksempel er det også lagt vekt på den historiske samiske bruken av områdene, eller det Sametinget i sin begrunnelse i høringsuttalelsen omtaler som et område som «historisk har vært brukt intensivt av den samiske befolkning.» Samtidig erkjenner Sametinget i samme avsnitt at samenes bruk av naturen i all tid har «skjedd på tvers av kommunegrenser». Hvor grensen går skal med andre ord ikke ha noe å si. En annen selvmotsigelse, men et argument departementet likevel åpenbart har lyttet til.

Og også begrunnelsen for argumentet med det lulesamiske språket, og nye Hamarøy kommunes status som forvaltningskommune for dette, har i seg selvmotsigelser. For å si det med én gang: Vi støtter arbeidet med å sikre at det lulesamsiske språket ikke skal dø ut, men vi kan ikke se at grensen slik den nå settes vil ha betydning for akkurat dette. Og til tross for at Mæland altså innledningsvis vektla nettopp dette poenget når grensen for nye Hamarøy settes så langt nord, erkjente hun fra talerstolen i Stortingets spørretime onsdag følgende: «Det bor ingen i det berørte området». Hvordan kan grensen da ha noe å si for hvordan man skal lykkes med å gjøre å gjøre nye Hamarøy til en forvaltningskommune for samisk språk?

Det koker ned til kraftanleggene, som Mæland attpåtil hevdet at det var Tysfjord som eide. Fra talerstolen i Stortinget sa hun: «Det er ikke slik at Narvik avgir et kraftverk, dette er et kraftverk de ønsker eierskap til, men det er Tysfjord som eier det.» Dette er direkte feil. Nordkraft AS eies av Narvik kommune, som i høyeste grad da vil «avgi et kraftverk». Narvik er største eier, sammen med Jämtkraft Aktiebolag, Hålogaland Kraft produksjon og Troms Kraft. Å kalle det løgn fra ministeren vil kanskje være å trekke det langt. Dette dreier seg nok mer om manglende kunnskap.

Men hvorfor er Sametinget og Felleslista i Tysfjord egentlig så ivrige på å få kraftverkene i Sørfjord inn i nye Hamarøy? Man skulle tro det bare dreide seg om inntektene. At inntektene var nødvendig for å bygge en «robust forvaltningskommune for lulesamisk språk.» Det er kanskje slik det er blitt, men det var ikke slik det begynte. Leser man begrunnelsen i høringsuttalelsen fra Sametinget og Felleslista ser vi at bakgrunnen for ønsket om å innlemme kraftanleggene i nye Hamarøy, er en hendelse fra 2002 - altså for 16 år siden. Da flyttet Nordkraft AS sin virksomhet fra Storjord i Tysfjord til Narvik. 35 ansatte ble berørt. I høringsuttalelsen fra Sametinget og Fellesllista står det rett ut:

«Det vil være rimelig å kompensere for de negative konsekvensene som flyttingen resulterte i ved å innlemme området rundt Sørfjord i Tysfjord i Nye Hamarøy kommune.»

Det står ingenting her om å sikre robuste kommuner. Når Mæland likevel lar kraftinntektene tilfalle nye Hamarøy, til tross for at motivet helt åpenbart har sitt utgangspunkt i såre følelser og sår etter «negative konsekvenser», vil vi hevde at enten er hun blitt lurt, eller så har hun ikke satt seg så grundig inn i denne saken som hun hevder.

Men Mæland fremfører det å sikre en robust og bærekraftig kommune som sitt motiv. Selv om rundskrivet til Inndelingslova altså slår fast at økonomiske hensyn ikke skal tas når kommuner skal deles. Mæland viftet fra Stortingets talerstol igjen vekk hele Inndelingslova, og forsvarte seg med at det ikke er snakk om en grensejustering, men «å legge ned kommuner og bygge noe helt nytt». Når alt annet har smuldret opp mellom fingrene på Mæland, står hun altså igjen med dette: Et forsøk på å vri seg unna Inndelingslova. Men loven er ikke til å misforstå. I paragraf 2 står det at den omfatter «både endring av grenser og fastsetjing av grenser». Og i paragraf 3: «Grensejustering inneber at eit område blir flytta over frå ein kommune til ein annan (…)». Det er ikke til å misforstå.

Nå gjenstår det å se hvor lang tid det tar før Mælands forståelse av loven også slår sprekker.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse