Det brukne eller knekte gevær var et symbol for antimilitarisme og motstand mot det militære forsvaret. Symbolet ble brukt som jakkemerker og brevmerker. Det ble et ikke lite oppstyr da det ble kjent at folkeskolelærer Fredrik Monsen på 1910-tallet brukte dette merket både i skoletimene og ellers. I 1935 ble han forsvarsminister. Foto/illustrasjon: Wikipedia

Monsen med det brukne gevær

Fredrik Monsen var etter min mening en god forsvarsminister i viktige år før angrepet på Norge 9. april 1940.

«Jeg vil intet gjøre for drankeren Madsen, for forsvarsfienden Monsen og for stuten Nygaardsvold. Derimot kan det være godt og nyttig å bruke sin tid til en gang å risikere sine knokler for den nasjonale reisning.»

Dette skrev oberst Konrad Sundlo, hærkommandant i den strategisk viktige byen Narvik, i et brev som Vidkun Quisling tok med og viste til nazi-toppene i Berlin i desember 1939. Madsen, Monsen og Nygaardsvold var handelsminister, forsvarsminister og statsminister i Norges folkevalgte regjering. Som Quisling var Sundlo med i Nasjonal Samling (NS) og ble dømt for landssvik etter krigen. Mer om Sundlo står å lese i Asbjørn Jaklins bok om kampene ved Narvik i 1940. Forsvarsminister Monsen ble før krigen, og blir fortsatt iblant, anklaget for å ha stått for «det brukne geværs politikk», en antimilitaristisk nedrustningspolitikk som etter sigende la Norge åpent for det tyske angrepet 9. april 1940.

Fredrik Monsen (1878-1954) fra Hamar var lærer av yrke. Han var aktiv i lokalpolitikken i Hamar i 40 år fra 1905 til 1945. Først representerte han en borgerlig sentrumsliste, men fra 1910 tilhørte han Arbeiderpartiet og var i tillegg stortingsrepresentant fra 1922 til 1949. Noen få år var Monsen med i Norges Kommunistiske Parti. Mest kjent er Fredrik Monsen som forsvarsminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering fra 1935 til 1939. Hans motstandere kalte han iblant for «forsvarsministeren med det brukne gevær». Det brukne eller knekte gevær var et symbol for antimilitarisme og motstand mot det militære forsvaret. Symbolet ble brukt som jakkemerker og brevmerker. Det ble et ikke lite oppstyr da det ble kjent at folkeskolelærer Fredrik Monsen på 1910-tallet brukte dette merket både i skoletimene og ellers.

I noen år fra 1914 til 1930 sto både Arbeiderpartiet og Fredrik Monsen for en antimilitaristisk politikk. De ville nedlegge hele det militære forsvaret. Monsen mente den gang at militærvesenets viktigste oppgave var, som han sa, «å verne om den økonomiske overklasses maktstilling og slå ned arbeiderklassens kamp for bedre kår og rettferdigere samfunnsforhold». Han så også på militærvesenet som bortkastede penger som i stedet kunne vært brukt til sosiale tiltak for arbeiderklassen. Dessuten mente Monsen at krig var så ille at intet forsvar var den beste politikken, en holdning som ble styrket av de meningsløse lidelsene under første verdenskrig. Et lite land som Norge kunne ikke forsvare seg mot stormakter uansett. Mange i Arbeiderpartiet var overbevist om at militærvesen og opprusting i seg selv ville føre til krig. Som det står i verket Arbeiderbevegelsens historie: «Ingen annen enkeltsak fikk så mange til å marsjere under fanene og ble så ofte omtalt 1. mai som militærsaken. På den annen side fantes det neppe noen annen sak hvor arbeiderbevegelsens meninger og agitasjon vakte så mye avsky og motstand blant folk utenfor bevegelsen.»

Når enkelte også i våre dager anklager Arbeiderpartiet for å ha stått for «det brukne geværs politikk», så er det altså ikke helt tatt ut av luften. Men noe viktig fordreies og forties i denne fortellingen. For det første var det de borgerlige regjeringer i perioden 1920-1935 som virkelig gjennomførte nedrustning og kutt i det norske forsvarsbudsjettet fra å ha ligget på ca 70 millioner til drøyt 30 millioner kroner, dvs mer enn en halvering. For det andre var det under Arbeiderpartiets regjering, og med Fredrik Monsen som forsvarsminister, at en forsiktig opprustning ble gjennomført fra 1935. Allerede i løpet av 1936 var det tydelig at Monsen hadde endret sitt syn på det militære forsvaret. Opprustningen i Europa fra de aggressive fascist-statene Tyskland og Italia gjorde at også Norge måtte styrke forsvaret. Statsminister Johan Nygaardsvold kunne fortelle Stortinget 14. februar 1939 at regjeringen hadde økt forsvarsbudsjettet fra 34 millioner i budsjettåret 1935-1936 til 58 millioner i 1938-1939.

Forsvarshistorikeren professor Tom Kristiansen konkluderer derfor slik i sin bok fra 2014 om Forsvarsdepartementets historie: «Trass i sin opprinnelige antimilitarisme var Monsen en av hovedarkitektene bak Arbeiderpartiets nye forsvarspolitikk fra 1937. Store midler ble fra da av bevilget for å heve den militære beredskapen, spesielt nøytralitetsvernet som de fleste regnet for den mest sentrale del av Forsvaret.(…) Uansett Monsens tidligere syn på militære spørsmål hadde han i løpet av et par år gjort en formidabel innsats for å heve den sivile og den militære beredskapen.» Mye mer om dette er å lese i min ferske bok Fra antimilitarist til forsvarsminister. Fredrik Monsen og 1930-tallet.

I desember 1939 ble Fredrik Monsen syk og måtte forlate regjeringen. Som stortingsrepresentant deltok han likevel i de viktige stortingsmøtene 9. april 1940. Monsen var også tydelig sommeren 1940 i sitt nei-standpunkt til de tyske kravene om å avsette konge og regjering. I september 1941 måtte han flykte fra landet og var resten av krigen i Sverige. Fra 1945 til 1949 var Monsen stortingspresident, landets høyeste embete etter kongen. Fredrik Monsen var etter min mening en god forsvarsminister i viktige år før angrepet på Norge 9. april 1940.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse