Annonse
FANTOMET I TROMSØ: Her går Fantomet i land utenfor Tromsø et sted – i et blad som første gang ble utgitt i 1998. I fjor høst ble Fantomet i bladform fjernet fra norske kioskhyller. Nå takker også vi i Nordlys helten av. Takk for samarbeidet, Fantomet. Foto: Yngve Olsen

Ånden som nå går av

Det er en tid for alt. Også til å si ta farvel. Nå er tida kommet for Fantomet.  

 Nå er det slutt. På tross av at vi har blitt advart om at gjenger av voksne menn kan troppe opp i redaksjonen, i ført kondomdrakt, for å kreve heltens tilbakekomst. 

I fjor høst forsvant tegneseriebladet Fantomet fra kioskhyllene i Norge, etter 54 års levetid her til lands. Ansvarlig redaktør Hege Høiby bekreftet til Nettavisen at sviktende salg var grunnen til at de så seg nødt til å legge ned. De hadde sett det komme. Det var mer et spørsmål om når. Bladet gikk med tap. 

1. mai i år takket også Aftenposten, etter 80 år, for samarbeidet med Ånden som går. Tegneseriehelten fikk tidenes ansettelsesrekord med seg på cv-en. Allerede før andre verdenskrig hentet avisen tegneseriestripen til landet. I følge sjefredaktør Espen Egil Hansen var det ingen enkel avgjørelse å ta, men nødvendig. Fantomet var blitt for myk. For komisk. «De har gjort figuren til en slags vismann som vandrer rundt og sier kloke ting, mer opptatt av å være myk enn hard», skrev redaktøren i avskjedskommentaren. 

Avgjørelsen gikk ikke upåaktet hen. Det ble duell på Dagsnytt 18 mellom Aftenpostens Sveinung Bentzrød og sjefen for Fantomet-klubben, Arild Steen. Steen lovde at klubbens 130.000 medlemmer skulle være hard mot Aftenposten. Avisen ville merke det på løssalget, var meldingen. Bentzrød leverte hard skyts tilbake. Han argumenterte med at Aftenposten ikke kunne stå inne for den Fantomet var blitt. 

Slik var det ikke da Fantomet så dagens lys i USA på 1930-tallet. Da var Fantomet eksepsjonell, skapt av  Lee Falk, som en dagsstripehistorie i amerikanske aviser. Leserne ble hentet inn i et jungelunivers av mystikk. De ble invitert inn i kampen mellom det gode og det onde. Fantomet var ingen superhelt med unaturlige krefter, men en nesten virkelig helt, en forbryterbekjemper hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet. 

Vi vet han ikke kan dø, men han kan utebli. Fra og med 1. juli vil ikke klassikeren Fantomet være å finne i Nordlys heller.

Det er ikke et impulsivt valg. Det har heller ikke vært en enkel avgjørelse. Vi vet at mange av leserne våre er fan av Fantomet. For mange av dere er stripen et forutsigbart lite høydepunkt i papiravisa. Men vi står inne for avgjørelsen.  For Fantomet er ikke hva han en gang var. Han har mistet litt av magien. Han har mistet litt av seg selv på veien. Han er ikke lenger en handlekraftig fyr som stiger på hingst for å redde verden.

Og vi er ikke alene om å mene det. Da vi nylig besøkte blodfan Bodil Lauritsen (56) hjemme Kvaløya, viste hun fram litt av sitt fantometunivers. I Bodils verden lever han fortsatt. På nøkkelknippet og som skjermbilde på datamaskinen. Fantometseriene står tett i tett i  hyllene i kjelleren, omgitt all verdens fantometrariteter og gadgets. Herlig galskap og lidenskap. 

«Det er jo trist, men på en måte er det litt forståelig. Mot slutten var det vel bare oss gamlinger som leste Fantomet. Nei, Fantomet har nok gått litt ut på dato. Sånn er det bare», konkluderte hun da hun ble intervjuet av Nordlys.   

Hun protesterte ganske heftig forrige gang Nordlys ville fjerne stripa, for nær ti år siden. Den gangen fikk helten leve videre, etter store protester fra dere lesere. 

 Nå er det slutt. På tross av at vi har blitt advart om at gjenger av voksne menn kan troppe opp i redaksjonen, i ført kondomdrakt, for å kreve heltens tilbakekomst. Det skal ha skjedd i andre redaksjoner. Kanskje er det bare en god historie. De trenger vi også.  

 Fantomet har allerde fått sin erstatter i Nordlys. En alenepappa med spiss hatt. Fra og med 1. juli får dere  Dunce, skapt av Jens K. Styve, tegnet i Tromsø. I tillegg får dere Skavlan. 

Å vise fram en lokal og dyktig tegneserietegner oppleves riktig. Dunce er allerede å finne i en rekke norske aviser. Han har allerede en stor fanskare. Vi håper dere blir glad i denne underfundige hverdagshelten.  

Den virkelige storhetstiden for tegneserier var fra 1950-tallet og fram mot 1980-tallet. Jeg har selv sterke og gode minner fra alle de gangene jeg forsvant inn i tegneserien Sølvpilen. Det var ikke Sølvpilen som var min helt, det var Månestråle. Jeg ville bli henne. På enkelte dager gikk jeg rundt iført indianerklær og med pil og bue. (Jeg fikk ikke samme reaksjon som Siv Jensen, nei.)

Stadig færre bruker tid på tegneserier, viser tall fra Norsk mediebarometer.  I 1991 leste 11 prosent av befolkningen tegneserier. I 2017 hadde andelen falt til 3 prosent. I dag har internett og elektroniske spill tatt over mye av markedet, og mange av serieheltene lever et rikt liv på film. Samtidig har seriebladene sunket i antall, mens prisene har steget, melder Dagsavisen.

Fra nå gir vi våre abonnenter tegneseriene våre også i digitalform. Vi trenger alle våre helter. I uansett form.

Kanskje er hverdagsheltene mer i tiden.  

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse