Annonse
INDIGNERT: Frps Anni Skogman har vært varaordfører under Jens Johan Hjort i snart fire år. Hun reagerte kraftig på Hjorts utspill om Frps verdisyn. Foto: Torgrim Rath Olsen

Morna, Jens Johan!

Om litt er Jens Johan Hjort, høyreordfører i Tromsø, politisk historie. Likevel: Med ham forsvinner det noe som høyrevelgerne kommer til å savne.

Hjort har vært en slags Erling Norvik for Tromsø Høyre.

Det manglet ikke på dårlig timing da Hjort i et leserinnlegg sist tirsdag, advarte Høyre lokalt og nasjonalt mot å samarbeide med Fremskrittspartiet: Samme dag annonserte det sittende byrådet i Tromsø at Kristelig Folkeparti vil styrke det borgerlige samarbeidet fram mot valget i Tromsø. Ved bordet satt Jan Blomseth og Anni Skogman fra Frp.

Saken gjorde det svært tydelig at ordfører Hjort ikke er eller har vært, inne i varmen i det politiske bakrommet til sitt eget byråd. Han er ute i kulden.

Det er langt fra der historien startet. Hjort ble sendt i bresjen av sitt eget parti, håndplukket for å tekkes velgere i forrige valgkamp. Han har klippet snorer, hilst på mennesker, holdt taler og snakket varmt for verdipolitiske saker, men ble ikke inkludert da budsjetter ble utmeislet, politisk taktikk formet og strategier lagt.

Om dette skyldes ene og alene det personlige forholdet mellom byrådsleder Hilmarsen og Jens Johan Hjort, kan man bare spekulere i. Siden det mislykkede forsøket på å kuppe nominasjonsmøtet i vinter, har det vært en isfront mellom de to. Den apolitiske funksjonen til en ordfører i et parlamentarisk system, har nok utvilsomt også spilt en rolle.

Hjort har som ordfører klart å skape et inntrykk for offentligheten av et regime – og mest av alt et Høyre-parti – som bryr seg om den enkelte, som hever seg over polemikk og som snakker varmt for svakerestilte. Imens har byrådet kunne konsentrere seg om den politiske hverdagen, fra sak til sak.

Byrådet har latt ordføreren ta seg av den folkelige kontakten, mens de har gjort det «viktige».

Hjort har vært en slags Erling Norvik for Tromsø Høyre. Norvik var med på å skape et Høyre som virkelig talte for «mennesker, ikke milliarder». Han og Kåre Willoch var et politisk radarpar, med evner som utfylte hverandre. Willoch med sin klare politiske tale, mens Norvik hadde unike evner til å snakke med velgerne. Slik kunne Hjort og Hilmarsen ha utfylt hverandre: Hilmarsen med sindig politisk retorikk, og Hjort med flammende varme og entusiasme for saker. Dessverre for dem begge, har de sett mer til hver sin kant enn til hverandre. Til det har avstanden dem imellom vært for stor, og avgrunnen mellom dem har bare vokst.

Kanskje var det derfor Hjort gikk til det dramatiske skrittet under nominasjonsmøtet i vinter. Hjort ville mer politisk enn han har fått lov til. Å holde ham utenfor, ble til slutt Tromsø Høyres offentlige kollaps.

Når Hjort blir politisk historie, noe flere av hans sterkeste kritikere synes meget glade for, sitter likevel Tromsø Høyre tilbake med et lag som mangler noe. Hjorts menneskelige egenskaper har farget det dypblå byrådet til ikke å være så blått. Høyres politikk har måttet vike i kobbel med Frp i byråd. Det er klart man må gi og ta i politisk samarbeid. Hjort har likevel kunnet fronte verdipolitiske saker, tale for enkeltmennesker og gitt inntrykk av at parti som er solidarisk.

Derfor burde Tromsø-versjonen av «Morna, Jens» for både Høyre og høyrevelgerne, ikke føles så veldig god nå når sommeren er over oss, og høstens valg står for tur.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse