Annonse
Frp-leder og avtroppende finansminister Siv Jensen. Foto: Finansdepartementet

Morn’a, Siv!

Snipp snapp snute, så var FrP ute. Til stor glede for deres kjernevelgere på grasrota, anført av Listhaug, Tybring-Gjedde, Helgheim, Amundsen og flere andre på partiets ytterste høyrefløy, som lenge har vært misfornøyde med partiets gjennomslag i regjeringen, og som den siste uka har frådet av raseri over beslutningen om å hente hjem denne IS-kvinnen og hennes to små barn.

Men ganske sikkert til stor glede også for svært mange av de om lag 85–90 prosent av landets stemmeberettigede som ikke sympatiserer med FrP og er møkka lei av et sutreparti som lever i en konstant selvpåført offerrolle; i egne øyne alltid forfulgt og urettferdig behandlet når de ikke får viljen sin. En slags Trumpsk virkelighetsoppfatning. Nok er nok – begeret er fullt, sier de, og synes sin vane tro så usigelig synd på seg selv.

Nå er det vel på tide – før man blir tillagt meninger man ikke har – å understreke følgende: Det finnes vel knapt et eneste menneske i Norges land som føler et snev av sympati for denne kvinnen, som reiste til Syria for å slutte seg til to av de verste terroristorganisasjonene verden har opplevd – ansvarlig for de mest bestialske og avskyelige handlinger vi noen gang har vært vitne til. For henne venter det en rettssak og en forhåpentlig lang straff, er jeg overbevist om at alle, uavhengig av partitilhørighet, har forventninger om.

Men det er da heller ikke det dette handler om, selv om FrP av partitaktiske årsaker forsøker å skape et slikt inntrykk. Mens de hevder at hun utgjør en trussel mot rikets sikkerhet og at dette handler om beredskap, er det for alle de andre partiene på Stortinget en barmhjertighetssak. Aldri før har jeg vært så enig med Høyre, Venstre og KrF; det handler om å redde et lite, uskyldig og sykt barns liv. Men dette er det altså et FrP på desperat stemmejakt er villig til å risikere.

Men så var det dette med å være konsekvent og troverdig i sin argumentasjon, da. «Det handler om å ivareta vår nasjonale trygghet, og ikke la grupper som ønsker å utfordre den, vinne frem», uttalte sentralstyremedlem i FrP, Tom Staahle, til Dagsavisen for noen dager siden. Godt sagt. Det tror jeg vi alle kan være helt enige om. Men da er det samtidig et paradoks at sentrale folk i partiet hans sendte entusiastiske støtteerklæringer og varme gratulasjonshilsener til Sverigedemokraterna etter valget der for et drøyt år siden – et parti sterkt kritisert for sine rasistiske, nynazistiske og høyreradikale røtter.

At slike krefter er på fremmarsj også her i landet, kan jo alle som orker å ta en kikk ned i den stinkende gjørma av hat og åpenbare voldstrusler i kommentarfeltene til de mest høyreekstreme nettstedene konstatere. Og ikke bare der. Uten at det ser ut til å bekymre dem i samme grad. Tvert imot driver man en aktiv kamp for å støtte flere av disse nettstedene og organisasjonene, også økonomisk. Men selvfølgelig; også nettroll har jo stemmerett, så da så. Lik og del…

Og hvor langt de mest ekstreme av disse er villige til å gå i sin kamp for å «knuse disse jævla sosialistene», som partileder Siv Jensen i fjor vår presterte å lire av seg om sine politiske motstandere i det norske demokratiet, har vi jo smertelig fått erfare ved flere anledninger.

Så morn`a, Siv! God tur ut. Alle hjerter gleder seg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse