Mot slutten på kommunalt selvstyre i Tromsø?

Med konsultasjonsplikt og samarbeidsavtale som våpen, kan samelands-ideologene angripe folkestyret og demokratiet gjennom politiske knipetangsmanøvre og slik sette det kommunale selvstyret ut av spill.

Konsekvensene av regjeringens lovproposisjon om konsultasjonsplikt for kommuner, vil raskt merkes i hele samfunnet i de kommuner som har inngått samarbeidsavtale med Sametinget: «Det avholdes årlige møter mellom partene. Hensikten med møtene er oppfølging av denne avtalen, samarbeid og samordning. Administrasjonen på ledernivå møtes en gang i året for gjennomgang av oppfølging og status for avtalen. Administrasjonen innen de ulike fagfelt forutsettes å ha løpende samarbeide om oppfølging av avtalen og avvikler møter ved behov».

Med denne bestemmelsen i Tromsø-avtalen er Sametinget tildelt rollen som vakthund over politikkutviklingen og administrasjonen i kommunen. Lovproposisjon angir hvilke temaer Sametinget og samiske organisasjoner kan kreve konsultasjoner om: «Aktuelle sakstemaer kan for eksempel være musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, im-materielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosialtjenester, barne-hager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponer-ingssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vann-kraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern». - Phuuuu! Folket, politikerne og næringslivet vil knapt kunne løfte en finger uten først å spørre Sametinget.

Prosessen med nedbyggingen av folkestyret og demokratiet, startet i 2005. Da signerte kommunal- og regionalminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. I Sametingets planverk heter det: «Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig». Dette kan det heretter bli mer av.

3. desember 2007 ble utredningen fra samerettsutvalget NOU 2007:13 «Den nye sameretten» med forslag om konsultasjonsplikt også for kommuner og fylker samt forslag om land- og vannrettigheter syd for Finnmark, avgitt til Justis- og politidepartementet. Karl Erik Schjøtt Pedersen ved Statsministerens kontor, la utredningen nederst i skuffen.

I Sundvolden-erklæringen til H og FrP-regjeringen 16. oktober 2013, skriver Regjeringen at den vil: “Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og regjeringen. Etablere et samarbeid på tvers av grensene når det gjelder samiske språk».

(I samarbeidsavtalen mellom H, FrP, KrF og V er samepolitikk ikke nevnt!).

NSR-ledelsen likte skjebnen til «Den nye sameretten» og Sundvolden-erklæringen svært dårlig. Regjeringserklæringen gjenspeilet ikke intensjonen med konsultasjonsavtalen fra 2005. Sametingspresident Aili Keskitalo krevde og fikk konsultasjoner (les forhandlinger, formålet er å oppnå enighet) med Regjeringen. Etter 2013 har det gått avstamningspolitikernes vei:

Bevaring av konsultasjonsordningen er blitt til forslag om lovfesting av konsultasjonsplikt for kommuner og fylker.  Etablering av et språksamarbeide over grensene endte ut med enighet om en «Nordisk samekonvensjon» med selvstyre og vetorett til sametingene.  Statsråd Jan Tore Sanner børstet støvet av NOU 2007:13 og trakk Norske Reindriftssamers Landsforbund med i forhandlingene om oppfølging av anbefalingene i «Den nye sameretten». Regjeringserklæringen forteller ingen ting om at fiskeripolitikken og fiskeriforvaltningen i Nord Norge skal etnifiseres. Regjeringen gjorde det likevel ved opprettelse av Fjordfisknemda. Heller bebudet ikke Regjeringen at Sametinget skal involveres i arbeidet med regionreformen. Sanner gjorde det på en måte som skaffer NSR det handlingsrommet partiet trenger for videre maktbygging og tildelte Sametinget like godt rollen som «regional samfunnsutvikler».   

I “Finnmarken” 11. januar 2016 berømmer statsråd Sanner Sametinget for å ha “tatt aktivt grep og inngått samarbeidsavtaler. Tromsø og Bodø er gode eksempler i så måte”.  Sameting-ets aktive grep, resulterte i en avtale med Tromsø kommune. «Personlig er jeg meget stolt over å ha bidratt til - og medunderskrevet - Tromsø kommunes avtale med Sametinget» (nominert ordførerkandidat for Høyre, Jens Johan Hjort, i et innlegg på Facebook nylig).

Å inngå avtale med Sametinget kan henføres til kategorien politisk risikosport. Den same-tingspolitiske utviklingen etter 2011 viser at de må møte godt skodd, de som skal forhandle med taktisk kloke, smarte, målbevisste politiske strateger i Sametinget.

På et medlemsmøte i Tromsø Høyre 9. april 2012 skulle ordfører Hjort orientere partitillitsvalgte og medlemmene om avtalen. Slik gikk det ikke. I stedet fikk høyrefolket en orientering av visepresident Laila Susanne Vars om hvilke muligheter som ligger i avtalen for et samarbeide mellom Tromsø og Sametinget. Ordføreren kunne ikke møte, men hadde ordnet det slik at hans forhandlingsmotpart i Sametinget stilte opp som innleder på møtet. Jeg kommenterte avtaleutkastet etter hyggelig forespørsel fra styret i Tromsø Høyre.   

Sametingets måte å følge opp avtalen på, når det bl.a gjelder språk, stedsnavn/skilting og «Samisk møteplass i Tromsø», er kjent og illustrerer arbeidsformen til toppene i den politiske samelandsbevegelsen. Det var f.eks lenge stille om samisk møteplass. Helt som forventet. Sametinget purrer så opp kommunen, og 7. februar 2014 uttaler ordfører Hjort seg til «Nord-lys» at «jeg kan ikke si mer før vi har vært i samtaler med Sametinget». 19. juni blir resultatet av samtalene kjent for tromsøværingene, kommunepolitikerne og administrasjonen i kommu-nen, – ikke gjennom et oppslag i «Nordlys» eller i «iTromsø», men i en melding som same-landspolitisk aktivist Laila Susanne Vars, legger ut på Facebook: «Det samiske huset i Tromsø hører naturlig hjemme i byens hjerte, midt i rådhuset. Det er bare å ta heisen opp til Jens Johan Hjort hvis det er noe som mangler». Ordføreren svarer: «Det stemmer, Laila Susanne. Midt i hjertet av rådhuset. Og satnejodiheadji Hjort tar gjerne imot besøk».

Det ble igjen stille. Stillheten avbrytes av en melding på Sametingets hjemmeside om at NSR-topper og politisk ledelse i Tromsø skal møtes 26. januar 2018 med Samarbeidsavtalen og «Skansen som samisk senter» som møtetema. Hvem som deltok på møtet fra Tromsø kommune og hva man konkluderte med, kjenner jeg ikke til.

Konsultasjonsavtalen av 2005 har gitt NSR/NRL et nakketak på Solberg I-regjeringen. Stemmer Stortinget for Solberg II- regjeringens forslag om konsultasjonsplikt, får NSR/ NRL et faktisk, og sannsynlig irreversibelt etnopolitisk nakketak på alle norske regjeringer fremover samt på regioner og kommuner fra Hedmark til og med Finnmark.

Tromsø-avtalen fjernet mulighetene for Byrådet, den gangen, til å tilrettelegge for en åpen, demokratisk debatt i kommunale organer om kommunestyrets enstemmige vedtak i møte 9.11.2011 om  ”der det er formålstjenlig søke å forbedre tilbudet til kommunens samiske befolkning”.  Med konsultasjonsplikt og samarbeidsavtale som våpen, kan samelands-ideologene angripe folkestyret og demokratiet gjennom politiske knipetangsmanøvre og slik sette det kommunale selvstyret ut av spill.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse