Annonse
Artikkelforfatter Gunnar Pedersen ville valgt en av de tomme torpedohallene på den nedlagte ubåtbasen Olavsvern som møterom for Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Foto: Torgrim Rath Olsen

Møte i Forsvarskomiteen på Olavsvern

Gunnar Pedersen lar oss være flue på veggen i det tomme torpedomagasinet på Olavsvern. Møtet er satt i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Flere interessante gjester er til stede. Den ene kommer fra Russland…

Brødtekstbilder: 
Foto: Håkon Bonafede
Ubåt-dokken inne i fjellet på Olavsvern.
Da flyet passerer Trondheim, holder komitemedlemmet vårt på å sovne av. Men før det skjer, kommer han til å tenke på at statsminister Johan Nygaardsvold ifølge egen dagbok hadde lagt seg tidlig om kvelden den 8. april 1940 og hadde sovnet med en gang.

Russlands anneksjon av Krimhalvøya og støtten til separatister i Øst-Ukrania samt  omfattende militær assistanse til president Assad i Syria viser at landet under president Putin nå fører en mer aggressiv utenrikspolitikk enn tidligere. Norske myndigheter har også registrert en kraftig økning i antallet russiske flytokt utenfor kysten av Norge og flere omfattende marine- og hærøvelser i Barentshavet og på Kolahalvøya.

Mens Russland har økt sin militære kapasitet, har Norge - i likhet med resten av de europeiske NATO-landene - redusert sine militære styrker. Dette gjelder spesielt for den norske hæren, som i dag består av kun 6.500 soldater uten noen reserver mot 165.000 mann ved mobilisering i 1990. Mange forsvarsinteresserte nordmenn er derfor usikre på om Norge i dag “har et så sterkt forsvar at andre land ikke våger å true eller angripe Norge”, slik Forsvaret på sine hjemmesider oppgir “som sin aller viktigste oppgave”.

Jeg kunne derfor tenke meg å invitere Stortingets utenriks- og forsvarskomite på besøk til Nord-Norge, slik at komitemedlemmene  kan skaffe seg førstehands kunnskap om Norges forsvar i nord og få vite hva lokale militære ledere og avdelingenes tillitsvalgte mener om regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2017 og langtidsplanen for forsvaret.

Nedenfor vil jeg redegjøre for hvilket opplegg jeg kunne tenke meg for et slikt besøk:

Nordover med Hercules

Jeg ville velge Olavsvern, den tidligere marinebasen utenfor Tromsø, til møtested. For at komitemedlemmene snarest mulig skulle komme i “forsvarsmodus”, ville jeg fly dem nordover med et av flyvåpenets Herculesfly, som ellers stort sett flyr mellom Norge og Afghanistan samt Irak.

Etter landingen på Langnes skulle komitemedlemmene få anledningen til å besiktige et F-15 jagerfly og et Orion overvåkningsfly som er parkert på en sidebane samtidig som de ville få snakke med de to flyverne som representerer fly- og bakkemannskapene i Bodø og på Andenes. Begge de to flyverne gir uttrykk for tilfredshet med at F-15 flyene er i ferd med å bli erstattet av F-35 og at Orionflyene på sikt skal skiftes ut med Poseidon P-8.

Men flyveren fra Andenes gir på vegne av fly- og bakkemannskapene uttrykk for tvil om regjeringens forslag om en flytting av flybasen til Evenes vil være riktig. Et flertall av basens personale er av den mening at pengene til å bygge opp ny infrastruktur på Evenes heller burde ble brukt til forsterkede hangarer på Andenes og til moderne luftvern.

F-16 flyveren får så ordet og gir støtte til regjeringens nedleggelse av Bodø som hovedflystasjon for jagerflyene fordi internasjonale konvensjoner forbyr en stat å ha en militær flyplass så å si inne i en by. Ellers gir han uttrykk for at den voldsomme støyen fra de nye flyene nok ville bli uutholdelig for bodøværingene. Men på vegne av jagerflygerne gir han uttrykk for sterk tvil når det gjelde planen om å gjøre Ørlandet til hovedflyplass for F-35 flyene med kun to-tre av flyene stasjonert på Evenes. Ut fra at langt de fleste avskjæringene av russiske fly har skjedd utenfor kysten av de tre nordligste fylkene, og at en av de viktigste oppgavene vil være å støtte marine- og hærstyrker lengst i nord, bør både Ørlandet og Evenes bli baser for F-35 flyene med en skvadron på hvert sted, mener han.

Flyveren, som deltok i luftkrigen mot Libya og der ødela flere fly på bakken, legger så til at når Ørlandet nå er  valgt som hovedbase for F-35, må flyplassen i hvert fall få sikre hangarer for å beskytte flyene mot langtrekkende cruisemissiler samt laser- og GPS-styrte våpen. Han ser for seg hangarer av samme type som den såkalte “atomhangaren” i Bodø, som også vil gi bedre vern mot angrep fra spesialstyrker og terrorister. Til slutt sier han at det er svært viktig at flyplassen blir utstyrt med et moderne luftvern.

På spørsmål om hvor mange operative F-16 fly Norge i dag har til disposisjon, beklager han videre at dette er gradert informasjon som han ikke kan gi opplysninger om.

Et rimelig godt kjøp…

Deretter ville turen gå videre til Olavsvern hvor det tomme torpedomagasinet er innredet som møterom. Her blir komiteen ønsket velkommen av lederen for en gruppe investorer som fikk kjøpe basen, som kostet et sted mellom to og tre milliarder kroner å anlegge, for om lag 38 millioner. Tatt i betraktning at de for kjøpesummen overtok et fjellanlegg på 25.000 kvadratmeter og 20.000 kvadratmeter bygningsmasse utenfor fjellet samt et kaianlegg, gir han uttrykk for å ha gjort et rimelig godt kjøp.

SE VIDEO: Alt dette fikk de for 38 millioner kroner

På spørsmål om de nye eierne kunne være villige til leie bort eller selge basen tilbake til staten, er svaret at dette nok kunne være mulig dersom leien eller salgssummen er “tilfredsstillende”.

Den neste som ville fått ordet, er den siste sjefen på Olavsvern. Han vil da informere komiteen om at da Stortinget med knapt flertall vedtok å legge ned Olavsvern i 2009, så skyldtes dette at marineledelsen hevdet at det trengtes flere hundre millioner kroner for å oppgradere basen.  Dette var etter hans mening ikke riktig. Uten å bruke en eneste krone var basen på dette tidspunkt fullt ut i stand til å utføre sin viktigste oppgaver: Å gi støtte til norske og allierte ubåter.  Faktisk var det i Norge bare Håkonsvern og Olavsvern som var klarert og utrustet for å ta imot både konvensjonelle og atomdrevne ubåter fra allierte stater. Han legger også til at da basen ble lagt ned, kostet driften av den omtrent det samme som å drive ett av forsvarets fem musikkorps.

Til slutt legger han til at han har merket seg at mange politikere tror at at den tidligere så hemmelige basen ikke kunne brukes lenger av marinen fordi mannskapet fra et russisk forskningsskip, som av en eller annen grunn hadde ligget i opplag en vinter ved en av basens kaier, hadde hatt anledning til å utforske “hemmelighetene” inne i fjellet. Til dem kunne han  opplyse at midt på 1990-tallet hadde sjefen for den russiske nordmarinen ledsaget av flere offiserer vært på besøk på basen og hadde  blitt vist rundt i fjellanlegget.

Fullverdig base for nye ubåter

På spørsmål om han hører til dem som er av den oppfatningen at basen burde leies eller kjøpes tilbake, svarer han uten å nøle et klart ja.  Inne i fjellet ville alle sjøforsvarets seks ubåter kunne ligge beskyttet mot alle former for våpen.  Dette ville være svært viktig når ubåtenes batterier skulle laddes opp, eller at man skulle utføre den tidkrevende operasjonen med å ta nye torpedoer om bord. I tillegg  en tørrdokk inne fjellet hvor mindre reparasjoner på båtene kunne utføres. Da skrogreparasjoner på ubåter pga sikkerhetskrav ikke kunne utføres med torpedoer om bord, var det på basen mulig å overføre torpedoene til torpedomagasinet mens reparasjonen pågikk.

Han avslutter sitt innlegg til politikerne med å påpeke at marinebasen i Ramsund,  hvor det i de siste månedene hadde ligget en ubåt som regjeringen hadde sendt nordover for å styrke forsvaret, mangler det meste av den infrastrukturen som tidligere hadde vært tilgjengelig på Olavsvern. Helt til slutt legger han til at det etter hans mening ville kostet under 100 millioner kroner å ruste opp Olavsvern til en fullverdig ubåtbase - også for de nye ubåtene som regjeringen hadde med i langtidsplanen for forsvaret.

Nord-Norge uten spesialsoldater

Den neste som ville fått ordet er sjefen for Kystjegerkommandoen i Harstad, som forsvarsjefen har innstilt på å nedlegge. Kystjegersjefen gjør rede for at hans avdeling av vervede soldater er en mobil avdeling som ble opprettet da de tidligere kystfortene ble nedlagt, og som har til oppgave å drive oppklaring, patruljering og målbekjempelse både på sjøen og på land i kystsonen med sine 90N stormbåter utrustet med Hellfire missiler. Kystjegerne er også trent for å kunne støtte Sjøforsvarets fartøyer med bidrag som bl.a skarpskyttere, ildledere, rekognosering og  bording av fartøyer og oljeplattformer. Videre er kystjegerne tiltenkt en nøkkelrolle for å beskytte landgangen av allierte styrker som eventuelt skal forsterke forsvaret av Norge.  Han er derfor sterkt uenig i forslaget om å legge ned kommandoen, som har veltrente soldater med tjeneste fra bl.a Afghanistan. Til slutt understreker han at uten kystjegerne ville Nord-Norge være uten spesialsoldater og uten et  lokalt forsvar av kystsonen.

På spørsmål om hvor mange soldater som tilhørte kommandoen svarer han at dette er gradert informasjon som han ikke kan gi opplysninger om.

Hjelpeløs uten helikoptre

Den neste som ville inntatt talerstolen, er en tillitsvalgt fra Norges Offisersforbund. Han begynner med å understreke at det egentlig ikke er rett at det, som mange tror, finnes en hel hærbrigade i indre Troms. Dette fordi Telemarkbataljonen på Rena i Østerdalen - over 1.000 kilometer fra Troms -  blir regnet med i brigadens styrke.

Ellers er han delvis positiv til budsjettet for 2017 og langtidsplanen, men karakteriserer det som militær dumskap å flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss. Han viser i den forbindelse til  at tre av helikoptrene med 48 flyvere og bakkemannskap i april 2008 var blitt overført fra Bardufoss til Afghanistan. Der hadde helikoptrene utstyrt med avanserte maskingeværer gjort en svært viktig innsats med å frakte soldater til og fra stridsområdet, og - ikke minst - redde livet til sårede soldater og sivile ved å sørge for hurtig transport til sykehus.

Det ville også etter hans mening være nærmest umulig for 2. bataljonen på Maukstadmoen å drive oppholdende strid langs E-6 i Nord-Troms eller bruke de utbygde forsvarstillingene i Lyngen-området uten helikopterstøtte. Han fortsetter med å vise til at ingen hærstyrker i NATO er uten helikopterstøtte, og at det sivile samfunnet representert ved politimesteren i Troms og lederen for akuttmedisinavdelingen ved universitetet, har anbefalt å beholde helikoptrene på Bardufoss hvor de i mange år har utført et stort antall sivile oppdrag. Han avslutter innlegget sitt med å påpeke at forsvaret i nord mangler moderne avdelings- og områdeluftvern.

På spørsmål om hvordan han vurderer størrelsen på HV-styrkene i landet,  svarer han at det er soldatene i hæren som skal forsvare Norge i tilfelle et angrep, mens HV-soldatene er vaktsoldater uten tyngre våpen som skal beskytte viktige militære og sivile objekter etter at et angrep har funnet sted.  En slagkraftig hær vil derfor ha større avskrekkende virkning enn et stort antall heimevernssoldater dersom en stat overveide et angrep på Norge.

Amerikansk base i Trøndelag

Den siste på den tenkte talerstolen er en pensjonert admiral fra den russiske nordmarinen som nå er med i ledelsen til et av opposisjonspartiene i den russiske nasjonalforsamlingen. På midten av 1990-tallet var han marineattasje ved den russiske ambassaden i Oslo og hadde ledsaget sjefen for den russiske nordflåten da han besøkte Olavsvern.

Etter å ha takket for innbydelsen til møtet, tar han straks opp et dagsaktuelt tema, stasjoneringen av 330 amerikanske marinesoldater på Værnes. Han er kjent med at da Norge ble NATO-medlem i 1949, hadde den norske regjeringen - som en selvpålagt restriksjon - erklært at det ikke ville bli opprettet baser med utenlandske soldater på norsk territorium i fredstid. Han er ikke enig med forsvarsministeren, som avviser at Værnes er blitt en amerikansk base. Etter hans mening ville russiske myndigheter vurdere Værnes som en amerikansk base og hevde at den norske regjeringen nå for første gang siden 1949 hadde tillatt permanent stasjonering av utenlandske soldater på norsk jord. Personlig ser han ikke bort fra at den amerikanske avdelingen kunne vurderes på samme måte som de fire NATO-bataljonene som er under utplassering i de tre baltiske statene og Polen for å vise solidaritet i NATO og dermed avskrekke russerne.

Deretter overrasker han tilhørerne da han beklager at den norske hæren, som er den eneste forsvarsgrenen som kan forsvare eller ta tilbake et landområde, er blitt så liten at terskelen for å be om militær hjelp utenfra er blitt lavere enn under den kalde krigen. Russiske myndigheter vil se med stor bekymring på at den amerikanske marinebrigaden, som siden 1981 hadde hatt sitt utstyr forhåndslagret i Trøndelag, etter ønske fra regjeringen ble overført til Norge fordi det ikke ville finnes andre disponible NATO-styrker.

Men aller verst for russerne vil det være dersom regjeringen ser seg nødt til å be om støtte fra flåtestyrker og en amerikansk hangarskipstyrke ankret opp i Vestfjorden. Da denne marinestyrken ville bringe med seg atomvåpen, ville dette være brudd med den andre selvpålagte restriksjonen om å ikke tillate atomvåpen på norsk jord i fredstid. Og amerikanske atomvåpen så nært russisk territorium ville selvsagt være til sterk bekymring for den russiske regjeringen og dermed eskalere en allerede oppstått spenning eller krise mellom NATO og Russland i nord.

I søvn over Dovre

Dermed er møtet slutt, og etter en omvisning inne i fjellanlegget drar komiteen til Langnes og går sent om kvelden om bord i Herculesflyet for å fly tilbake til Oslo. Under flyturen sitter et av komitemedlemmene og oppsummerer hva han har lært i løpet av dagen.

Han har merket seg hva offiserer og tillitsvalgte for de ulike avdelingene har uttalt om regjeringens budsjettforslag, og han er nå overbevist om at forslagene om å flytte Bell-helikoptrene og Orion-flyene samt å nedlegge Kystjegerkommandoen, ikke er riktige. Han tenker også på hva som er sagt om følgene av at hæren er blitt så liten og blir enig med seg selv om at dette vil han ta opp i sin partigruppe straks det er anledning til det. Regjeringens plan om en utredning om hæren er han for så vidt for, men forutsetningen for dette er at arbeidet med utredningen starter med en gang og har som forutsetning at hæren skal økes i størrelse. Han tenker i denne forbindelse på at Finlands hær er på 160.000 mann etter mobilisering, mens den norske forsvarsledelsen mener at 6.500 hærsoldater er nok til å forsvare Norge.

Da flyet passerer Trondheim, holder komitemedlemmet vårt på å sovne av. Men før det skjer, kommer han til å tenke på at statsminister Johan Nygaardsvold ifølge egen dagbok hadde lagt seg tidlig om kvelden den 8. april 1940 og hadde sovnet med en gang.

Da flyet passerer Dovre ved to-tiden, sover han. I likhet med resten av befolkningen -  inkludert statsministeren og resten av regjeringen?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse