Annonse
INGEN GEVINST: det er ingen gevinst for verken styre eller aksjonærene om tunnelen bygges, skriver artikkeforfatterne. Arkivfoto: ANB Scanpix

Motivet og årsaken til at vi er tiltakshavere for Tindtunnelen

En del leserinnlegg mener at vi vil bli rike dersom tunnelen bygges. Sannheten er at det er ingen gevinst for verken styre eller aksjonærene.

Vi vil kun ha en god løsning for innfartsvei E8 til Tromsø by.

Historie og forklaring

Rundt 1998, var det medlemmer av Tromsdalen Bydelsråd som var initiativtakere fordi vi ville unngå 4-felts E8 gjennom Tromsdalen sentrum. Bydelsrådet hadde et positivt samarbeid med Vegvesenet og kommunen i utgangspunktet. Blant annet hadde Statens vegvesen ideer om traseen Tomasjord – Ramfjordmoen som et alternativ. De tegnet traseforslag og gjorde kostnadsoverslag på cirka 450 millioner kroner for to-felts tunnel i 1998.

Vegvesenet hadde ingen budsjettmuligheter den gangen. Derfor var både vegvesenet og kommunen positive til at Bydelsrådet etablerte aksjeselskap som kunne lansere planer, medvirke til finansiering og forestå søknader og administrasjon. Etter hvert trakk Bydelsrådet seg ut og private og offentlige aksjonærer kom til i et antall på cirka 380 foreløpig.

Planene for alternative traseer og KU (konsekvensutredning) ble lagt fram for VD (Vegdirektoratet) og Miljøverndepartementet. VD gjorde en stor jobb med planene og anbefalte tiltakshaveren, som ble stadfestet av Miljøverndepartementet i 2003. Nå har prosjektet eksistert over 20 år. Fra 2008 har planforslag vært klart til planbehandling hos kommunen. I påvente av E8s trasevalg er ikke planene blitt behandlet i kommunen.

Hvis vegvesenet eller et offentlig AS skulle ha et ønske om å overta som tiltakshaver, så er det full anledning til det. Foreløpig er påløpende plankostnader i prosjektet hittil på under 1 % av anleggsbudsjettet, så det blir neppe et økonomisk problem.

Samferdselsdepartementet og VD har skrevet en tjukk bok med regler og bestemmelser for bomvegselskaper og drift av offentlig vei. Hovedsaken er stort sett at man skal unngå at private, aksjonærer og styremedlemmer kan sløse med midlene eller tjene penger på offentlig vei. Så aksjonærene er begrenset til å få tilbake de pengene som de har lagt ned i prosjektet for å få det dit som status er i dag, dvs. klart til planbehandling i kommunen.

Siden Naimak ble regionvegsjef tidlig i 2000 tallet har vegvesenet i Nord-Norge vært motstander av ikke-offentlige aktører på veinettet. Lovgivningen er heldigvis klar på at dette er tillatt og ønskelig. Samtidig er det klart at ingen får lov til å tjene penger på slikt. Dvs. at man kan se så stor nytteverdi i realisering av et prosjekt at man av den grunn vil bruke tid og krefter på å fremme det.

Fylkeskommunene og vegvesen har etablert regionale bomveiselskaper som tar seg av innkreving av bompengene og nedbetaling av lån til byggingen. Prosjektet har gode analyser og vurderinger som viser at østre trase er betydelig rimeligere å gjennomføre enn vestre. Kjøredistansene bli kortere og gjennomføringen kan bli 2-4 år raskere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse