Annonse
Fra Mowis oppdrettsanlegg på Kviteberg i Kvænangen. (Foto: Mowi / Kristianne Beldo)

Mowi vil sikre driften i Kvænangen

Som områdeleder kjenner jeg meg ikke igjen i den elendighetsbeskrivelsen Bjørklund tegner i sitt innlegg. Jeg er stolt av aktiviteten, ringvirkningene og arbeidsplassene vi skaper i kommunen.

Professor i kulturvitenskap Ivar Bjørklund fyrer i et innlegg av mot Mowi sitt ønske om å sikre produksjon og arbeidsplasser i Kvænangen. Han påstår blant annet at «Mowi’s ustrakte bruk av hydrogenperoksid skader rekebestanden». Han hevder også driftsformen vår har sørget for dårlig fiskehelse for laksen i Kvænangen, og at Mowi jag etter profitt trumfer både politiske prosesser og statlige føringer.

For det første. Man kan ikke påstå at et ILA-utbrudd er et resultat av dårlig drift. Dette er en sykdom som alle lokaliteter har en viss sannsynlighet for å få, uten at dette nødvendigvis skyldes smitte fra andre nærliggende lokaliteter. De senere årene har de fleste ILA-utbrudd i Norge vært såkalte primærutbrudd, som betyr at smitten ikke kom fra en nærliggende lokalitet eller en lokalitet som det har vært kontakt med gjennom utstyr. Mowi har i Kvænangen aldri opplevd at denne sykdommen har smittet fra én lokalitet til en annen, noe som tyder på at våre smitteforebyggende rutiner fungerer. Det blir derfor direkte feil å påstå at Mowi ikke har skjøttet sin drift godt nok. Mattilsynet mener likevel at avstanden mellom dagens generasjonsområder er for liten, og medfører en for stor fare for smittespredning fra en generasjon til en annen. Dette fører til at en bekjempelsessone som opprettes rundt et utbrudd vil inkludere lokalitet(er) i det andre generasjonsområdet. Dermed sperres det for utsett av ny fisk før hele bekjempelsessonen har vært brakklagt i to måneder. Det er dette som er grunnen til at vi trenger nye lokaliteter. Ikke for å øke produksjonen, men for å gjøre driften mer stabil og forutsigbar, slik at den ikke i så stor grad blir påvirket av eventuelle fremtidige sykdomspåvisninger.

For det andre. Alle Mowi sine lokaliteter ligger i et område hvor behandling med hydrogenperoksid ikke er tillatt. Denne sonen ble etablert 17. januar 2019, og Bjørklund tar direkte feil og bedriver feilinformasjon når han hevder at vår bruk av middelet skader rekebestander. Det brukes rett og slett ikke hydrogenperoksid i Kvænangen.

Bjørklund hevder også at Mowi driver en konstant overprøving av gjeldene planer og reguleringer. Mowi overprøver aldri planverk eller regelverk. Vi benytter oss av en lovfestet demokratisk rett til å søke om dispensasjon. Gjennom denne prosessen kommer alle til ordet, og innspill blir hensyntatt av Mowi. Dette er en åpen prosess, og Mowi har blant annet gjennomført to åpne folkemøter om planene. Vi har allerede fått gode innspill fra lokalbefolkningen på planene, og dette har gjort at vi har endret deler av vår opprinnelige plan. Som eier av fritidsbolig i Kvænangen kunne selvsagt også Ivar Bjørklund ha deltatt på disse møtene. Han er i alle fall hjertelig velkommen neste gang. Der kan han få oppdatert informasjon om hvordan Mowi drifter sine lokaliteter.

Mowi er kommunens største private arbeidsgiver, og som områdeleder kjenner jeg meg ikke igjen i den elendighetsbeskrivelsen Bjørklund tegner i sitt innlegg. Jeg er stolt av aktiviteten, ringvirkningene og arbeidsplassene vi skaper i kommunen. Når vi nå søker om nye lokaliteter er det i håp om at vi kan opprettholde driften i kommunen. Mitt inntrykk er at mine kollegaer, lokalpolitikere og leverandører er glade for det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse