Annonse
Kvinner deler en smertefull erkjennelse av at deres kropper er voldsutsatt, og kanskje er det dette som gjør at kvinner holder en mer nedtonet og nyansert tone i debatten om lengden på badedrakten, mener innsenderne.

Det multikulturelle Nord

Disse spørsmål fortjener å stilles på en annen måte enn gjennom den munnbruken som har gått på sosiale media og som har lokket frem nett-trollene. Disse som vil kaste ut av landet de med annerledes hudfarge og navn om de ikke umiddelbart går offentlig ut mot bruk av badedrakten.

Videre blir vi mestre i å inkludere kvinner slik de selv ønsker, når vi tillater oss å akseptere at disse forskjellene er berikelser som er nødvending i en kvinnekamp som fortsatt pågår globalt.

De samme dagene som vi sørger over de døde i Nice og diskuterer vold som refleksjon av den samiske koloniale smerte i Manndalen, er det bruk av heldekkende badedrakt som settes på dagsorden av avisen Nordlys.

Vi lever i en tid der det er viktigere enn noen gang før å diskutere nøye gjennom og bruke gode analyser for å hindre at overgrep mot urfolk og minoriteter gjentar seg. Vi lever i en tid der vi må sikre et samfunn som inkluderende, et samfunn som ser forskjell mellom likhet og likeverd. I en tid der det er mer prekært enn noen gang før at vi tenker gjennom de mekanismer som kan komme til å støte ut enkeltpersoner, de som ligger i risikosonen til å bli ensomme fortvilte satellitter på jakt etter et felleskap.

I tillegg vet vi at alle, men særlig kvinner og barn, lever farlige liv i randsonene. Det er nettopp der fellesskapets beskyttelse ikke tikker inn, når det kan trenges som mest. Det er mot de uten beskyttelse at overgrepene ofte rettes og tausheten legger sitt mørke slør over de handlinger som skjer og den skam den bringer med seg. Og mens disse spørsmålene ber om å bli sett som viktige å diskutere, oppfordres vi altså av Nordlys på det sterkeste å ta avstand for norske skolelederes arbeid med å oppfylle opplæringsloven.  

Disse spørsmål fortjener å stilles på en annen måte enn gjennom den munnbruken som har gått på sosiale media og som har lokket frem nett-trollene. Disse som vil kaste ut av landet de med annerledes hudfarge og navn om de ikke umiddelbart går offentlig ut mot bruk av badedrakten. Alt mens herrene i Nordlys mottar rungende applaus av Human Right Service. De om det.

For vi lever i og med en demokratisk offentlighet. Vi skaper fremtidens samfunn hver eneste dag. Og nettopp nå må vi diskutere hvordan leve sammen uten å reprodusere overgrep i de samfunn vi lager. Vi forpliktes i å skape steder og rom der trygghet og anerkjennelse finnes, og der åpne debatter om såre og kompliserte tema skal skje. Vi er forpliktet til å lære opp unge, både muslimske og ikke-muslimske jenter, til å bli kvinner som kan stå imot undertrykkelse, vold og overgrep. Hvordan vi skal gå frem i dette arbeidet er viktigere, synes vi, enn å diskutere lengden og størrelsen på badetøyet. 

I den nye store nasjonale undersøkelsen Vold og voldtekt i Norge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fremkommer det at 9,4 prosent kvinner og 1,1 prosent menn er blitt voldtatt. For halvparten av kvinnene skjedde voldtekten før fylte 18 år. Den største gruppen overgripere er i nære relasjoner, det er i tillegg ofte disse som ikke blir anmeldt. Kvinner deler en smertefull erkjennelse av at deres kropper er voldsutsatt, og kanskje er det dette som gjør at kvinner holder en mer nedtonet og nyansert tone i debatten om lengden på badedrakten og dens anliggende som seksualisering av barnekropper. Kvinner i alle samfunn, som i det norske, vet at samfunnet har til oppgave å beskytte dem, men at det ofte feiler og at en del av beskyttelsen må vi lage selv.

Dessverre ser det ut til at noen menn, det seg være religiøse eller ikke finner det fortsatt naturlig å påberope seg retten til å bestemme hva kvinner skal ha på seg, og litt sånn uten å se over skulderen først. Det ser vi i denne debatten også. Majoriteten av de som deltar i debatten med standpunkt mot kvinnenes rett til selv å bestemme klesplagg, bruker likestillingen som argument for at de ikke ønsker kvinner som har valgt å være tildekket velkommen.

Her er det kanskje på tide å spørre seg om hvilke begrep om likestilling det er snakk om. Det finnes ulike synspunkter på hva det er – som det finnes ulike synspunkter på hva rettferdighet er. Det er begreper vi må snakke om, og som ulike grupper av befolkningen må få lov å ha egne synspunkter på. Så får vi lage steder der mening kan brytes – og argumenter fremføres slik at vi alle blir klokere.  Vi er uenig med staben i Nordlys, og andre som forfekter dette synspunktet at lovmessige påpekninger som griper inn i kroppen for en allerede utsatt gruppe er veien å gå. 

Hva oppnår et slikt forbud på sikt, hvis ikke annet enn å kneble disse unge kvinnene og deres forsøk på å delta, og finne sine veier inn i det norske fellesskapet? Dessverre evner de heller ikke å se at gruppen de håner, er dagens mest utsatte samfunnsgruppe og den mest sårbare i vår samtid.

Verden er i endring og vi må ta det til oss, vi vinner om vi ser og tolerer forskjellene ved å erkjenne at disse finnes. Videre blir vi mestre i å inkludere kvinner slik de selv ønsker, når vi tillater oss å akseptere at disse forskjellene er berikelser som er nødvending i en kvinnekamp som fortsatt pågår globalt. For best, det vil vi jo gjerne være i Nord – vil vi ikke?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse