Hvem er jeg? Madam Nielsen/Das Beckwerk har tatt livet av sitt tidligere selv, dannet seg som flyktning, og skifter sine kjønnsfremstillinger, og skriver bøker. Kunstneren kommer til Ordkalotten.

Mun Eg Jeg på Ordkalotten

Ordkalotten utfordrer i disse dager grensene for både jeg og meg, vi og oss – våre oppfatninger av oss selv.

Jeg Eg Mun, temaet på årets Ordkalotten, Tromsøs internasjonale litteraturfestival, treffer mitt i solar plexus. Hvem er jeg og hvordan vet jeg det? Som tittelen antyder, er språket en uløselig del av slik identitetssøken og kanskje finnes det intet bedre sted for å bli kjent med seg selv enn litteraturens dype rom. Man måler ikke menneskesinnets dyp med ekkolodd. Litteraturen favner dypt og bredt.

Det personlige utgangspunktet, jeget, har vært en utømmelig kraft i litteraturen siden skiftet fra den religiøse sfæren til den menneskelig eksistensen etter humanismens inntreden i verdensbildet under renessansen. I den romantiske perioden ble det grenseoverskridende jeget løftet opp til uante høyder. I nyere tid har for eksempel Kristianiabohemen insistert på å skrive sitt eget liv, Proust vært på sporet av  individets tapte tid, og Hamsun gransket det ubevisste sjeleliv, blodets hvisken og benpipenes bønn. Etter Knausgård tror mange forfattere og lesere at det er umulig å skrive om annet enn seg selv.

Den selvsentrerte tradisjonen i litteraturen er likevel lang, fra Augustin og Rousseaus bekjennelser til dagens dagbøker, men den er også langt mer splittet og delt enn mange oppfatter. Jan Kjærstads litteratur fremviser stadig, spesielt i Homo Falsus, at annerledeshet, iscenesettelse og transformasjon er en viktig del av identitet. Dag Solstad har i flere romaner, ikke minst 16.07.41, problematisert sammenhengen mellom forfatteren og hovedpersonen i selvbiografisk fiksjon. Ideen om å være en annen, tidvis opptre som en annen, eller til og med radikalt å forandre personlighet er en viktig del av identitet. Litteraturen viser oss ofte at fleksibilitet, forandring, fornyelse, fascinasjon og fantasi utgjør ens identitet like mye som selvbekreftende ideer om at slik er jeg. Hvordan slike og andre jeg blir fremstilt i litteratur er sammensatt.

Litteraturen byr på problematiseringer av både jeget og selvbiografiske genre. Ofte viser litteraturen frem det mørkeste dyp i menneskesinnet. Her blir vi kjent med et  – ukjent? –jeg som kan være ens eget, og som vi forhåpentligvis slipper å treffe i levende live. Amputerte kropper og multischizofrene sinn utgjør hoveddelen av 1969 Nobel-vinner i litteratur Samuel Becketts univers. Salvador Dalis selvbiografi er full av løgn og faktafeil – et tilsvar til alle forenklede ideer om sannhet og autentisitet i selvbiografiske verk.

I språket er jeg den ultimate reduksjonen av personlighet. Et individ blir redusert til ett enkelt ord. Ordet reduserer ikke bare kjønn og alder til et enkelt begrep, ironisk nok minimerer begrepet jeg nettopp det individuelle, det personlige, det idiosynkratiske mangfoldet som begrepet prøver å uttrykke til tre bokstaver. Mangfoldet av litteratur, ideer, forfattere og publikum på Ordkalotten i år vil på ulike måter utfordre grensene for hva identitet er og hva identitet kan bli. Hvem er jeg? Hvem kan jeg for/bli? Hvorfor det?

Kunstneren Das Beckwerk/Madame Nielsen kommer til Tromsø med sin performative biografisme for å samtale om romanene Den endeløse sommeren og Invasjonen, og for å innlemme Tromsø i sine Europavandringer. Kunstneren har så langt formet sin identitet ved å ta livet av sitt tidligere jeg, ved å danne seg selv på en reise som flyktning fra Hellas til Danmark, ved å skrive bøker, og ved å veksle mellom kjønnsfremstillinger.

Amas amas amasmuvvat. Niillas Holmberg stiller til minikonsert og opplesning med diktsamlingen Så den fremmede ikke blir mer fremmed, som ble hedret med Samerådets litteraturpris og nominert til Nordisk råds litteraturpris i fjor, samt årets tospråklige The Way Back.

Morten Strøksnes, stormfrisk, nordnorsk og internasjonal, formidler på underfundig vis deler av den nord-norske identiteten i sin Brage- og kritikerpris-belønte Havboka. John Gustavsen tar samtalen om håkjerring, Skrova, litteratur og mye mer.

Familien er avgjørende for hvordan man utvikler sin identitet. Ingeborg Arvola, født i Honningsvåg og oppvokst i Pasvikdalen og Tromsø, tar et oppgjør med faren i Neiden 1970, Vigdis Hjort med hele familien og mer til i Arv og Miljø, og Geir Gulliksen utforsker parfelleskapet i Historie om et ekteskap.

Jeget blir også formet av tidligere tider og i samspill med større krefter i samfunnet. UiT og Fylkesbiblioteket samarbeider med Ordkalotten om å hedre Bernt Lies forfatterskaps rolle for Nord-Norge i hans eget hus der kafeen Hildr nå holder til. På Fjørtoftseminaret kommer Fadi Abou Hassan, Asbjørn Jaklin og Knut Erik Jensen for å formidle hva erfaringer fra krig kan bety for det enkelte individ og vårt felleskap. På Festivaluniversitetet tar Liv Helen Willumsen for seg hekseprosessene,  Bjørn Tore Pedersen Arbeidermagasinet, John Jamtli og Vegard Skogmo Petter Dass, og Gerd Bjørhovde Canada.  

Kanskje blir vi sikrere på hvem vi er etter årets festival, kanskje blir vi usikrere, og kanskje gir en slik usikkerhet mulighet for å utvide og forsterke ens eget jeg. Ordkalotten utfordrer i disse dager grensene for både jeg og meg, vi og oss – våre oppfatninger av oss selv.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse