Det er ikke riktig å fortsette å praktisere en nedbrytende næring, da er det mest riktig å stanse praksisen inntil den lukkede teknologien ligger klar for bruk, det er ingen skam å snu! skriver Rune Birger Nilsen. Foto: Jan Morten Bjørnbakk, Scanpix

Myten om bærekraftig oppdrettsnæring

For å si det slik, oppdrettsnæringen og politikerne har hatt 45 år på seg til å få teknologien på plass, alt handler om vilje.

Det er en myte at oppdrettsnæringen driver bærekraftig og praktiserer føre-var-prinsippet. Det er også en myte at fotavtrykket er akseptabelt. Hordalands røde trafikklys viser det motsatte. Trafikklyssystemet virker ikke forebyggende, det er et reaktivt system som kun reagerer på historiske feil og der tiltakene kommer for sent og er for små. Næringens talspersoner ser ikke problemet og uttaler: Vi bruker ikke medisiner, det er rent under merdene, næringen bidrar til sysselsetting og holder liv i kommunene, vi har stålkontroll på formengden, denne næring er den sunneste og mest bærekraftige matproduksjonen i Norge, laksenæringa skal bidra til å brødfø verdens voksende befolkning, vi truer ikke havet, vi lever for det. Også sentrale politikere går høyt opp på banen. Tom-Christer Nilsen som sitter i Næringskomiteen for Høyre uttaler som følger:

«Det er ingenting som tydar på at fisken har det betre i lukka, enn opne, anlegg. I tillegg kastar ein vekk den største konkurransefordelen me har, nemleg fjordane, som er godt eigna for dette. Ser ein på miljøstatusen i dei fjordane, så er den i hovudsak bra. Me på Stortinget må passe oss for å føreslå reguleringar utan kunnskap.

Oppdrettsnæringen forsøker å avlede oppmerksomheten og henger ut landbruket som en større syndebukk, slik fremferd friskmelder ikke oppdrettsnæringen. De offentlige rapporter utgitt av etablerte forskningsinstitusjoner gir de beste faktagrunnlaget. Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 utgitt av Havforskningsinstituttet (HI) uttaler følgende:

«For lakseoppdrett i åpne merder inngår en rekke potensielle skadelige påvirkninger på miljøet utenfor merden som overføring av parasitter, bakterier og virus til ville populasjoner; genetisk påvirkning av ville laksebestander; effekter av utslipp av næringsstoffer og organiske artikler; effekter av legemidler og andre fremmedstoffer på andre organismer; økologisk interaksjoner med andre arter.»

Dermed er bildet langt mer nyansert enn det skjønnhetsbilde oppdrettsnæringen forsøker å tegne. Rømning, lakselus og sykdommer har forfulgt næringen siden tidlig 1970 tallet og utfordringene er langt fra løst. Virus gir forskerne mye hodebry i disse tider. Nye metoder og teknikker dukker opp og forskerne vil ha mer penger for å forske mer. Det blir naturlig nok aldri nok forskning, havet er stort og kysten er lang. Er det noe som er sikkert så er det usikkerhet og kunnskapshull. Taperen er hav, fjord og elver. Til tross for dette arbeides det hardt for produksjonsøkning. Lakseauksjonen som nylig har åpnet opp for oppdrett av 593 tonn laks fra Svenskegrensen til Jæren. Betyr det starten på slutten for villaksen og sjøørreten også langs Østlandskysten? Er målet å opprette gule og røde trafikklys? Årlige rapporter avgitt fra HI, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og Veterinærinstituttet danner et meget godt grunnlag for å kunne besvare spørsmålet. Min mening er at juristene lett kan konkludere med at risikoen er for høy og føre-var-prinsippet kan ikke garanteres for. De grunnleggende problemene er uløste.

Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår som de alvorligste ikke-stabiliserte trusler fulgt av infeksjoner. Parasitten Gyrodactylus salaris, sur nedbør, vannkraftreguleringer og fysiske inngrep framstår som stabiliserte trusler med lavere risiko for ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander. Inndeling viser graden av kunnskap og usikkerhet om utvikling. Med økningen i antall verter i oppdrett, ca. 500 ganger så mye oppdrettsfisk som villfisk, er det en økologisk ubalanse mellom antall lakselus og antall vill laksefisk. Mange bestander er genetisk påvirket av at rømt laks har gytt med villaks i elvene. Slike genetiske endringer kan være uopprettelige. Fysisk merking av oppdrettslaks ville synliggjort omfanget. Lukket oppdrettsteknologi må erstatte de åpne anleggene straks. I Norge er den anadrome regnbueørreten en svartelistet vårgyter. Rømt anadrom regnbueørret graver opp elvegrusen om våren, og rogna som ligger der villaksen har gytt noen måneder tidligere blir ødelagt. Kremmere har forstått at ordet regnbueørret på innpakninger kan avstedkomme uønsket debatt, derfor har næringen løst dette ved å kalle den for «Norsk Fjordørret» eller «Vesterålsørret». Kjemisk og mekanisk rensing og bruk av rensefisk er utbredt for å forsøke å få bukt med lakselusen, noe som i høy grad setter spørsmålstegn med fiskevelferden. Det er et betydelig svinn av rensefisk i merdene. Svinnet kompenseres med ”etterfylling” av rensefisk gjennom hele sesongen, og svinnet er derfor også en direkte drivende faktor i fisket etter leppefisk. Svinnet utgjøres i hovedsak av rømming, predasjon og dødelighet. Fisket etter leppefisk har økt kraftig de siste årene. I 2017 var det registrerte uttaket i underkant av 28 millioner ville leppefisk. Dette er nesten 10 millioner mer enn anbefalt uttak.

Lukkede anlegg løser de største problemene, men mange hevder at teknologien ikke er moden nok. For å si det slik, oppdrettsnæringen og politikerne har hatt 45 år på seg til å få teknologien på plass, alt handler om vilje. På sin side har industrien stått klar til å utvikle og produsere lukkede anlegg i mange årtier. Det er ikke riktig å fortsette å praktisere en nedbrytende næring, da er det mest riktig å stanse praksisen inntil den lukkede teknologien ligger klar for bruk, det er ingen skam å snu! Jeg avslutter med å sitere fra toppsjefen i norsk industri, Stein Lier-Hansen:

«I dag er det ikke mulig å øke lakseproduksjonen fordi miljøproblemene ikke er løst. Skal næringen bli det vi ønsker, må oppdrett utvikle seg til et av verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produsenter av proteiner. Næringen er ikke i nærheten av å være miljøvennlig ut fra de standarder vi bør ha i Norge, og som internasjonale markeder vil kreve av oss.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse